Hvordan havnet en samling av brev til inkvisisjonstribunalet i Barcelona fra 1722 i Bergen?

Manuskript- og librarsamlingen forvalter håndskrifter og sjeldne, antikvariske trykte publikasjoner fra biblioteket ved Bergens Museum, som ble videreført som Universitetsbiblioteket ved Universitetets opprettelse i 1948. Etter hvert kom Spesialsamlingene til for å bevare disse skattene.

Manuskript- og librarsamlingen er berømt for sine kilder som tilbyr rik innsikt i Bergens og Vestlandets historie, samt Norges og Nordens historie for øvrig. Men det er ikke bare lokale håndskrifter som vi finner her. De første 30 innførslene i vår katalog inkluderer også tre gjenstander av svært høy historisk, kulturell og materiell verdi. Her er det snakk om:

- ubb-ms-0008, “William Davidson’s Bloody Journal, 3/12 1788 – 6/9 1789” fra tidlig 1800-tallet.

- ubb-ms-0028, seks kommentartekster til bøker i Nytestamentet av St Hieronymus (347-420) kopiert på slutten av 1100-tallet av diakonen Ulbaldus fra det Cistercienseklosteret St Maria de Camberone i Belgia.

- ubb-ms-0029, en samling av brev til inkvisisjonstribunalet i Barcelona fra 1722.

Det første manuskriptet har allerede blitt presentert i denne serien, mens det andre vil bli presentert senere i år i forbindelse med jubileet vi feirer. I dag vil jeg fokusere på det tredje, som gir et originalt innblikk i de formative årene av Bergens Museums grunnleggelse – de samme årene som så dannelsen av Norge som uavhengig stat med egen grunnlov basert på ideer og prinsipper fra nasjonale bevegelser rundt omkring i 1800-tallets Europa.

Brev til inkvisisjonstribunalet i Barcelona

Den originale tittelen til ubb-ms-0029 er Quaderno de Las Cartas de Recocorrecciones de Registros que vienen a este Tribunal de otras Inqq. y empieza en 10 de henero de 1722. Her trengs en korrigering og en forklaring, nemlig at Recocorrecciones er en feilskriving av Recorrecciones; og at Inqq. er forkortelse for Inquisición, det spanske ordet for inkvisisjon.

Manuskriptets 116 folia inneholder ca. 100 kopier av brev som ble sendt til Inkvisisjonen i Barcelona fra Spania og Portugal. Disse brevene bevitner «den katolske kirkes strategi for å hindre at kjetteri, vranglære, bredte seg», som det står på snl.no. Selv om praksisen er knyttet til middelalderen, fortsatte den i Spania og Portugal til 1800-tallet. Inkvisisjonen er ofte anklaget for forfølgelse av jødene i landene hvor Inkvisisjonen ble praktisert, samt ansett som en av årsakene til at de katolske landene ble stadig fattigere enn protestantiske stater.

Vårt manuskript stammer fra de siste årene av Inkvisisjonen og har kommet til Norge i 1826, bare ett år etter at Bergens Museum ble opprettet. Et lite ark på første siden av manuskriptet, håndskrevet på tysk, åpner veien til historien av hvordan ubb-ms-0029 kom til oss:

Briefe verschiedener Inquisitions Gerichte aus Spanien und Portugal, an das Inquisitions Gericht in Barcelona. Von 10ten Janer 1722 bis 28th November des Gleichen Jahres.

Als Beitrag zu der blutigen Geschichte dieses die Menschheit entehrenden Tribunals.

Eine Geschichtliche Seltenheit.

Og i oversettelse:

Brev fra forskjellige inkvisisjonsdomstoler i Spania og Portugal, til inkvisisjonsdomstolen i Barcelona. Fra 10. januar 1722 til 28. november samme år. 

Som et bidrag til den blodige historien om dette menneskefiendtlige tribunalet. 

En historisk sjeldenhet.

Personen som skriver disse linjene var giver av manuskriptet: Franz Voitel, oberstløytnant ved 1. sveitserregiment i spansk tjeneste.

Min medforfatter i denne artikkelen, Ramon Renedo Yanguas, gjorde meg oppmerksom på viktigheten av denne mannen og interessen bak historien som plasserte Inkvisisjons protokoller fra Barcelona i hans hender. Ramon Renedo Yanguas forbereder en større studie om Franz Voitel, men han ville gjerne dele noen av tankene sine her.

Franz Voitel og nasjonalromantismen

Sveitseren Franz Joseph Voitel (1773-1839) er knapt en fotnote i spansk historieskriving. Hvis han nevnes, vil det være som innlederen av Pestalozzis pedagogikk i Catalonia i 1803 og i Spania i 1805. Men hans begivenhetsrike og tragiske liv var langt mer enn det. Til tider var han en diskret hovedperson i viktige øyeblikk i Barcelonas historie, samtidig som han utviklet en vitenskapelig aktivitet privat. Denne aktiviteten ble stoppet av politisk undertrykkelse i 1829, med en vilkårlig og absurd arrestasjon.

Voitel begynte sin militære karriere som kadett i Wimpffen-regimentet - ansatt av den spanske kronen som leiesoldatstyrke - i 1795, 21 år gammel. I 1801 var han kaptein og ble sendt til Sveits for å rekruttere nye soldater til regimentet. Der ble han introdusert til Heinrich Pestalozzi og var så imponert over pedagogens personlighet og ideer at han bestemte seg for å forlenge oppholdet og få opplæring som lærer. Dette førte til mistanker hos den spanske ambassadøren, som fordømte hans oppførsel.

Tvunget til å returnere til Spania opprettet Voitel den første Pestalozzian-skolen i Tarragona i 1803. Suksessen vakte oppmerksomhet, og i 1805 flyttet han til Madrid for å opprette Det Kongelige Pestalozzi-instituttet. Moderniseringsprosjektet mislyktes på grunn av palassintriger og endte like før Napoleons invasjon i 1808.

Etter ulike eventyr under den spanske selvstendighetskrigen (1808-1812) og etterkrigstiden, inntok Voitel en viktig rolle i den militære strukturen i Catalonia i 1820. Han var assistent for den rojalistiske Francisco Javier Castaños, Catalonias generalkaptein. Den spanske hæren var splittet mellom tilhengere av absolutisme og liberale med et revolusjonært prosjekt som varslet en mulig borgerkrig. Voitel ble ansett som en konsensusfigur for begge sektorer. Selv om han var sveitsisk, hadde han tjent den spanske kronen lojalt i Wimpffen-regimentet. Han var katolikk og dypt liberal, fast i sin overbevisning og hengivenhet, og samtidig kosmopolitisk og åpensinnet.

Den liberale revolusjonen som begynte i januar 1820 i Cádiz spredte seg til Barcelona to måneder senere. Høydepunktet var det populære angrepet på hovedkvarteret til inkvisisjonen i Barcelona den 10. mars. Innbyggerne var irriterte over rollen som politisk politi denne institusjonen spilte etter ordre fra kong Ferdinand VII. Under angrepet ble dokumenter og bøker fra inkvisisjonen, fordømmelser og rettssaker kastet på gaten. Det antas at Voitel på dette tidspunktet reddet minst to dokumenter. Én av dem er boka som nå er i Bergen; den andre er i dag på biblioteket i hans hjemby, Solothurn: en bok som inneholder indeks over forbudte bøker og andre dokumenter samt flere rettssaker mot tyskere mistenkt for å være protestanter.

Voitels inkvisisjonsbok kom til Bergen i 1826. En tysk kjøpmann informerte ham om biskop Neumanns initiativ til å opprette et museum i Bergen, og Voitel sendte boken entusiastisk. Dermed startet en vitenskapelig korrespondanse mellom Bergen og Barcelona. Planter og frø, en samling av mineraler, en annen av mynter og et annet viktig dokument kom også til Norge: beskrivelsen av 1820-revolusjonen skrevet av Evaristo San Miguel og Fernando Miranda de Grao. Bortsett fra plantene, som for lengst er tapt, finnes alle disse donasjonene i museets samling. Voitel sendte lignende forsendelser til Sveits: fra 1825 var han medlem av Natural History Society of Solothurn, hans hjemby.

Denne lovende begynnelsen på et vitenskapelig samarbeid mellom Catalonia, Sveits og Norge ble avbrutt da Bourbon-myndighetene i 1829 arresterte Voitel uten noen klar grunn: den konkrete anklagen ble aldri offentliggjort, og vi vet ikke hvilke forbrytelser han ble siktet for. Upassende kontakter med spanske, sveitsiske og kanskje amerikanske liberale kan være en av årsakene. Arkivet hans med biblioteket, manuskriptene og samlingene hans ble konfiskert og aldri returnert til ham. Internasjonalt press førte til at han ble løslatt i 1830. Utvist fra Spania og svekket vendte han tilbake til hjemlandet. Likevel, i 1835 ble hans uskyld anerkjent, og han ble medlem av Det Kongelige Vitenskapelige og Fine Kunster Akademi i Barcelona, og styrket de vitenskapelige båndene mellom dette akademiet og Naturhistorisk Forening i Solothurn, som fortsatte etter hans død.

De fleste utvekslingene mellom disse to institusjonene var av geografisk og geologisk karakter, basert på den sveitsiske romantiske turtradisjon, sterkt påvirket av Pestalozzi. Denne tradisjonen inspirerte den katalanske turbevegelsen i 1876, hvis grupper utgjorde en del av den første fasen av katalansk nasjonalisme. Vi kan bare spekulere i årsakene som oppmuntret Voitel til å samarbeide med Bergens Museum. I Barcelona var det stor sympati for den sveitstiske republikken, både for dens suksess med å oppnå uavhengighet fra Habsburg-kronen og for dens liberale ånd. Den norske konstitusjonelle prosessen, som minnet om den spanske Grunnloven fra 1812, ble også observert med interesse. Det er sannsynlig at alle disse spørsmålene var til stede i Voitels sinn da han bestemte seg for å samarbeide med biskop Neumann. Brevene hans uttrykte både idealistisk og vitenskapelig entusiasme. Selv om Voitel spesialiserte seg i naturvitenskap, viste han en genuin interesse for historie og mente det var hensiktsmessig å gjøre spansk historie kjent for nordmenn og sveitsere gjennom dokumentene fra inkvisisjonen og fortellingen om den liberale revolusjonen i 1820. På sin egen måte og i henhold til sin visjon forklarte han hvordan Spania hadde gått fra obskurantisme til liberalisme.

Avslutning

Allerede veldig tidlig i historien, var Bergens Museum del av de internasjonale intellektuelle bevegelsene. Inkvisisjonsboken vår vitner om dette på den beste måten. Nærmere studier av disse brevene fra 1722 kan nyansere måten vi forstår kontakten mellom den nasjonalromantiske ideologien og praksisen mellom krigføring, politikk og pedagogikk, fra Norden til Middelhavet.

Videre lesning

Del Castillo y Mayone, J. (1835) La ciudadela inquisitorial de Barcelona o las víctimas del despotismo del Conde de España. D.M. Saurí.

Martí-Henneberg (1986) L'excursionisme científic a Catalunya (1876-1900) i la seva contribució a la geografia i a les ciències naturals. Ph.D. Thesis. Universitat de Barcelona.

Luttikhuizen, F. (Coord). (2020). Un dia de Fúria. Barcelona, 10 de maig de 1820. (Første utgave.). Textos i Estudis de Cultura Catalana, núm. 238. Publicacions de l’Abadia de Montserrat.

Morf, H.(1887) Enige Blätter aus Pestalozzi's Lebens- und Leidensgeschichte Hermann Beyer & Söhne.

Terrasa, M. (2002). École et pouvoir à la fin du siècle des Lumières : l’exemple du Real Instituto Militar Pestalozziano de Madrid. En Presses universitaires François-Rabelais eBooks (pp. 61-70). https://doi.org/10.4000/books.pufr.6139