SPESIALGLIMT

Trykking av illegale aviser (kan være rekonstruert etter krigen). Fotograf: Ukjent.

Illegale aviser i Norge under krigen

Fremveksten av illegale aviser var sentral for motstandskampen mot det tyske regimet under okkupasjonstiden i Norge. Utgivelsene av avisene var utenfor tysk og nazistisk kontroll, og ble sendt fra leser til leser i all hemmelighet.

Publisert Sist oppdatert

AHKR201

Denne teksten har blitt skrevet som resultat av et praksisopphold hos Manuskript- og librarsamlingen i sammenheng med emnet «AHKR201 - Praksis i arbeidslivet». Gjennom oppholdet har jeg jobbet med å tilgjengeliggjøre illegale aviser på nettsiden Marcus.uib.no. Mitt arbeid skal vises i en permanent utstilling i Bergenhus Festningsmuseum.

Fremvekst av Illegal Presse

Under okkupasjonstiden i Norge var den tyske styresmakten svært opptatt av kontroll overfor pressen for å spre sin egen propaganda om den tyske okkupasjonsmakten eller Nasjonal Samlingen. Dette ble offentliggjort gjennom innkallingen av Oslopressen til en pressekonferanse 9. april 1940 hvor bestemte retningslinjer for hvordan pressen skulle forholde seg til den tyske styresmakten ble satt fram. På grunn av kontrollen med pressen vekkes utviklingen av den illegale pressen som var utenfor styresmakten kontroll. Illegale aviser eksisterte fra krigens begynnelse, men frem til 1941 var radio en viktig nyhetskilde. Enkelte radiokanaler, hovedsakelig de utenlandske, var vanskelig å kontrollere for okkupasjonsmakten, og dermed ble radioene inndratt og ulovliggjort fra høsten 1941. Inndragelse av radioene gav en fremveksten for de illegale avisene.

Produksjon og distribusjon

Fra 1940-45, under okkupasjonen i Norge ble det utgitt omtrent 300 illegale aviser. De fleste ble utgitt i korte perioder, med den lengste varte i over tre år. De var enkelt trykt eller stensilert gjennom en enkel form for duplisering. Det ble brukt stensilering, trykking og gjenomslagspapir. Disse avisene var stort sett i A-4 format, uten bilder eller annet form for illustrasjon. Avisene bar tydelige preg av at de har blitt håndtert av mange, i og med at de var tynnslitte og ofte brettet. Produksjonen og distribusjonen av disse avisene var en av de mest sentrale aktivitetene i sammenheng med motstandskampen. Under okkupasjonen ble det angitt at 12.000 til 15.000 mennesker var involvert i arbeidet med avisene.

Utsnitt av forsiden til den illegale avisen London-Nytt [I], Nr. 213, 24. april 1942.

London-Nytt

En av de største og mest verdifulle avisene var «London-Nytt». Denne illegale avisen kom i flere regionutgaver med skiftende redaksjonsgrupper. «London-Nytt» [I] (1941-42) ble startet opp etter nazistene inndro radioene høsten 1941. Avisen tok avskrifter fra radiosendingen fra Englands BBC på norsk og de ble deretter stenografert og stensilert. Denne nyhetskanalen var populær blant mange nordmenn. England oppfordret til motstandskampen mot det tyske regimet som var svært mislikt av okkupasjonsmakten. For Norges motstandskamp spilte Kong Haakon 7s taler fra London en sentral rolle.

Oppstartsredaksjonen av denne avisen var Helge Weiby og brødrene Sigurd og Bjarne Riisa. Den 15.september 1941 kom første nummer ut med et par hundre eksemplarer. Avisen hadde tilknyttinger til Postverket og det var slik avisen ble distribuert. Avisproduksjonen ble først utført i City auksjonslokaler i Nygaten 6 i Oslo. Deretter ble produksjonen flyttet til Weibys leilighet i Munkedamsveien i Oslo. Her ble Weiby den sentrale aktøren for avisene med hjelp av Ellen Jacobsen og andre medarbeidere. De sentrale aktørene for avisen mellom årsskiftet 1941/1942 og utover våren 1942 måtte flykte eller ble arrestert. Weiby flyktet til Sverige, Riisa og flere medarbeidere ble arrestert og havnet på Grini resten av krigen.

Utsnitt fra den illegale avisen London-Nytt [II], Nr. 17, 15. januar 1942.

Etter arrestasjonene og de som flyktet i 1942 var det bare Ellen Jacobsen som var igjen og sto for utgivelsen av «London-Nytt» [II] (1942-1944). Avisen ble først trykket i kjelleren i en villa på Snarøya og deretter i en villa i Holmenkollen. Når avisen ble flyttet til Holmenkollen overtok Herlov Ryghs produksjonen med sin medarbeider Per Alveberg. Avisen ble flyttet igjen til en hytte utleid av overlegen Heimbech hos Røde Kors, her økte avisen med 4000 eksemplarer. Over 40 av avisens medarbeider blir arrestert sommeren 1942. Dette ble deretter drevet av de nye distributørene Kåre Salvesen og Boye Strøm, men Rygh og Jacobsen etter en måned overtok avisens ledelse igjen. Etter innføringen av dødsstraff for distribuering av illegale aviser høsten 1942, ble avisen utgitt uten navn og opplaget ble redusert. Noen måneder senere ble avisen utgitt 2-3 ganger i uken med navnet «London-Nytt» igjen. En ny arrestasjonsbølge kom i februar 1944. Etter den bølgen stoppet produksjonen av avisen. «London-Nytt» totalopplag er omtrent 1,5 millioner og ble fordelt mellom 540 utgivelser.

Andre illegale aviser

Utsnitt av forsiden til den illegale avisen Fridom, Nr. 11 u.å.

«London-Nytt» er en av mange illegale aviser som oppsto under okkupasjonstiden i Norge. Noen av de tidligste avisene var «Fri fagbevegelse» med første nummer som ble utgitt i desember 1940, og avisen «Fridom» som kom ut ved årsskiftet 1940/1941. Andre eksempler av illegale aviser som ble utgitt er bergensavisen «Ukenytt» startet av Egil Helle og Viktor Nøstdal i februar 1942. I tillegg til bergensavisen «Fram» som er en fortsettelse av «Ukenytt» utgitt mellom 1944-45. Illegale presse var viktig for motstandsbevegelsen mot det tyske regimet. Samlingene av disse avisene bør tilgjengeliggjøres fordi det er en viktig kilde til denne motstandskampen. Både «London-Nytt» og de nevnte illegale avisene, sammen med flere finnes på marcus.uib.no

Kilder

Marcus. (u.å.) KRIGSTRYKK 1940 - 45. Norske illegale aviser 1940 - 45. Hentet 6. Mai 2024 fra https://marcus.uib.no/instance/collection/ubb-ms-1611

Arkivverket. (2019). Radioforbud. Arkivverket.

Bagge, B.-A. (2009). Fra Ukenytt til Fram-en serie illegale bergenske aviser fra årene 1942-1945. Bergensposten, 8-16.

Dahl, H. F. (2015). Illegale aviser. Norgeshistorie.

SPESIALGLIMT

Hver fredag presenterer de forskjellige delene av Spesialsamlingene, nemlig Manuskript- og librarsamlingen, Billedsamlingen, Skeivt arkiv og Språksamlingene, godbiter fra samlingenes spennende og varierte materiale i form av tekst, bilder og film.

Powered by Labrador CMS