SPESIALGLIMT
Illegale aviser i Norge under krigen
Fremveksten av illegale aviser var sentral for motstandskampen mot det tyske regimet under okkupasjonstiden i Norge. Utgivelsene av avisene var utenfor tysk og nazistisk kontroll, og ble sendt fra leser til leser i all hemmelighet.
Fremvekst av Illegal Presse
Under okkupasjonstiden i Norge var den tyske styresmakten svært opptatt av kontroll overfor pressen for å spre sin egen propaganda om den tyske okkupasjonsmakten eller Nasjonal Samlingen. Dette ble offentliggjort gjennom innkallingen av Oslopressen til en pressekonferanse 9. april 1940 hvor bestemte retningslinjer for hvordan pressen skulle forholde seg til den tyske styresmakten ble satt fram. På grunn av kontrollen med pressen vekkes utviklingen av den illegale pressen som var utenfor styresmakten kontroll. Illegale aviser eksisterte fra krigens begynnelse, men frem til 1941 var radio en viktig nyhetskilde. Enkelte radiokanaler, hovedsakelig de utenlandske, var vanskelig å kontrollere for okkupasjonsmakten, og dermed ble radioene inndratt og ulovliggjort fra høsten 1941. Inndragelse av radioene gav en fremveksten for de illegale avisene.
Produksjon og distribusjon
Fra 1940-45, under okkupasjonen i Norge ble det utgitt omtrent 300 illegale aviser. De fleste ble utgitt i korte perioder, med den lengste varte i over tre år. De var enkelt trykt eller stensilert gjennom en enkel form for duplisering. Det ble brukt stensilering, trykking og gjenomslagspapir. Disse avisene var stort sett i A-4 format, uten bilder eller annet form for illustrasjon. Avisene bar tydelige preg av at de har blitt håndtert av mange, i og med at de var tynnslitte og ofte brettet. Produksjonen og distribusjonen av disse avisene var en av de mest sentrale aktivitetene i sammenheng med motstandskampen. Under okkupasjonen ble det angitt at 12.000 til 15.000 mennesker var involvert i arbeidet med avisene.
London-Nytt
En av de største og mest verdifulle avisene var «London-Nytt». Denne illegale avisen kom i flere regionutgaver med skiftende redaksjonsgrupper. «London-Nytt» [I] (1941-42) ble startet opp etter nazistene inndro radioene høsten 1941. Avisen tok avskrifter fra radiosendingen fra Englands BBC på norsk og de ble deretter stenografert og stensilert. Denne nyhetskanalen var populær blant mange nordmenn. England oppfordret til motstandskampen mot det tyske regimet som var svært mislikt av okkupasjonsmakten. For Norges motstandskamp spilte Kong Haakon 7s taler fra London en sentral rolle.
Oppstartsredaksjonen av denne avisen var Helge
Weiby og brødrene Sigurd og Bjarne Riisa. Den 15.september 1941 kom første
nummer ut med et par hundre eksemplarer. Avisen hadde tilknyttinger til
Postverket og det var slik avisen ble distribuert. Avisproduksjonen ble først utført
i City auksjonslokaler i Nygaten 6 i Oslo. Deretter ble produksjonen flyttet
til Weibys leilighet i Munkedamsveien i Oslo. Her ble Weiby den sentrale aktøren
for avisene med hjelp av Ellen Jacobsen og andre medarbeidere. De sentrale aktørene
for avisen mellom årsskiftet 1941/1942 og utover våren 1942 måtte flykte eller
ble arrestert. Weiby flyktet til Sverige, Riisa og flere medarbeidere ble
arrestert og havnet på Grini resten av krigen.
Etter arrestasjonene og de som flyktet i 1942 var
det bare Ellen Jacobsen som var igjen og sto for utgivelsen av «London-Nytt»
[II] (1942-1944). Avisen ble først trykket i kjelleren i en villa på Snarøya og
deretter i en villa i Holmenkollen. Når avisen ble flyttet til Holmenkollen overtok
Herlov Ryghs produksjonen med sin medarbeider Per Alveberg. Avisen ble flyttet
igjen til en hytte utleid av overlegen Heimbech hos Røde Kors, her økte avisen
med 4000 eksemplarer. Over 40 av avisens medarbeider blir arrestert sommeren
1942. Dette ble deretter drevet av de nye distributørene Kåre Salvesen og Boye
Strøm, men Rygh og Jacobsen etter en måned overtok avisens ledelse igjen. Etter
innføringen av dødsstraff for distribuering av illegale aviser høsten 1942, ble
avisen utgitt uten navn og opplaget ble redusert. Noen måneder senere ble
avisen utgitt 2-3 ganger i uken med navnet «London-Nytt» igjen. En
ny arrestasjonsbølge kom i februar 1944. Etter den bølgen stoppet produksjonen
av avisen. «London-Nytt» totalopplag er omtrent 1,5 millioner og ble fordelt
mellom 540 utgivelser.
Andre illegale aviser
«London-Nytt» er en av mange illegale aviser som
oppsto under okkupasjonstiden i Norge. Noen av de tidligste avisene var «Fri
fagbevegelse» med første nummer som ble utgitt i desember 1940, og avisen «Fridom»
som kom ut ved årsskiftet 1940/1941. Andre eksempler av illegale aviser som ble
utgitt er bergensavisen «Ukenytt» startet av Egil Helle og Viktor Nøstdal i
februar 1942. I tillegg til bergensavisen «Fram» som er en fortsettelse av
«Ukenytt» utgitt mellom 1944-45. Illegale presse var viktig for motstandsbevegelsen
mot det tyske regimet. Samlingene av disse avisene bør tilgjengeliggjøres fordi
det er en viktig kilde til denne motstandskampen. Både «London-Nytt» og de
nevnte illegale avisene, sammen med flere finnes på marcus.uib.no
Kilder
Marcus. (u.å.) KRIGSTRYKK 1940 - 45. Norske illegale aviser 1940 - 45. Hentet 6. Mai 2024 fra https://marcus.uib.no/instance/collection/ubb-ms-1611
Arkivverket. (2019). Radioforbud. Arkivverket.
Bagge, B.-A. (2009). Fra Ukenytt til Fram-en serie illegale bergenske aviser fra årene 1942-1945. Bergensposten, 8-16.
Dahl, H. F. (2015). Illegale aviser. Norgeshistorie.