De første dødsdømte

Spesialsamlingenes boksamlinger består stort sett av private gaver, arv fra Bergen Museum og innkjøp av nye bøker. Denne måneden har vi funnet to bøker i Universitetsbibliotekets depot som nå er overført til Manuskript-og Librarsamlingen og som er knyttet til hverandre på en rar måte.

Den ene er romanen "Die fernen Nächte" og den andre pamfletten "Verdenskrisen og vi". Den første boken inneholder en hilsen (dedikasjon) og er overført til Dedex-samlingen. Vi har 279 bøker med dedikasjoner fra forfatter til mottaker av boken.

Advarsler fra den første dødsdømte

Moritz Rabinowitz var født i Rajgrod i Polen i 1887. I 1911 kom han til Haugesund og startet en kles og skobutikk. Butikken gikk godt og etter hvert ble det filialer i Sauda, Odda, Stavanger, Egersund og Kristiansand. I 1929 ble overskuddet investert i konfeksjonsfabrikken A/S Condor. Firmaet drev engrossalg og forsynte også hans egne butikker med klær. Ti år senere kunne over 100 arbeidere flytte inn i en ny og moderne fabrikkbygning i Haugesund sentrum.

Under oppveksten i Øst-Europa hadde han opplevd pogromer, drap og antisemittisme. I foredrag hos lag og foreninger i Haugesundsdistriktet advarte Rabinowitz mot jødehat og nazismen. I 1927 skrev redaktør Mikal Sylten i Nasjonalt Tidsskrift en artikkel med grove anklager mot den "antinasjonale" og "griske kjøbmand" (les: "griske jøden"). I injuriesaken som fulgte sto det 17. juni 1927 i Stavanger Aftenblad: "Aktor pointerte at Rabinowitz i sitt forlikstilbud hadde forlangt at Sylten for fremtiden skulde forplikte sig til ikke å tilsmusse jøder, men det avslo Sylten, for nettop det å forfølge jøder betrakter Sylten som sin opgave." Retten fant at ingen av påstandene i artikkelen var falske, ærekrenkende eller injurierende. I 1945 ble Mikal Sylten dømt til et år og 3 måneders tvangsarbeid, bl.a for å ha samarbeidet med det tyske sikkerhetspolitiet. Moritz Rabinowitz lot seg ikke påvirke av dommen. Det neste tiåret skrev han over 100 avisinnlegg hvor han advarte mot Hitler og alt nasjonalsosialismen sto for. 1933 ga han ut boken " Verdenskrisen og vi" på eget forlag og sendte et eksemplar til statsminister Johan L. Mowinckel.

Han fikk rett i en av påstandene … " om han ved riksdagsvalgene som er berammet 5. mars, ikke får flertall, vil han (Hitler, forf. anm.) gjennemføre diktatatur". To av de andre spådommene i boken var dessverre helt feil. Tyskland ville ikke ha råd til krig og "Nogen særlig glede av jødeforfølgelsene vil Hitler ikke opleve."

10. april 1940 hadde tyskerne arrestordren klar. Etter å holdt seg skjult i 8 måneder ble han tatt og sendt til Sachsenhausen som politisk fange i mai 1941. Her ble han sultet og torturert. Moritz Rabinowitz døde av mishandlingene 27. februar 1942.

De som drepte

Soldaten på bildet er ikke en vanlig soldat. Kjetil Korsnes og Olve Dybvig har skrevet om Wehrmacht (de vanlige væpnende styrkene) i Norge under krigen. Ifølge de er han Oberschaführer i SS (tilsvarende en norsk høyere sersjantsgrad). Merke på venstrearmen tilsier at han jobbet i Hovedkvarteret til SS Rase og Rebosetningskontoret i Oslo.

SS (forkortelse for Schutzstaffel) organisajonen ble opprettet som Adolf Hitlers personlige livgarde i 1925. De stod for nazistenes ekstreme germanerkult og under militæropplæringen var det bl.a timer i raseideologi. De sverget ikke troskap til Tyskland, men Adolf Hitler. Waffen SS (Det bevæpnende SS) ble kollektivt dømt som en krigsforbrytersk organisasjon i Nürnbergprosessene. Først som 91 -åring stod den gamle frontkjemperen Olav Tuff frem med sin historie i 2013. "I Ukraina høsten 1941 ble sivilbefolkningen drevet som kveg inn i en kirke. Like etter begynte soldater fra min enhet å helle bensin på kirken og et sted mellom 200 og 300 mennesker ble brent inne. Jeg sto vakt, og det var ingen som kom ut" (jfr. "De siste dødsdømte" på NRK: Flere av de som ble dømt til døden i Norge etter krigen hadde vervet seg i forskjellige SS-avdelinger og vært 1 eller 2 år på Østfronten. Mange ble "headhuntet" til å jobbe som avhørsledere o.l. for tyskerne når de kom hjem).

Germanske SS Norge deltok i arrestasjonen av de mannlige norske jødene 26. oktober 1942. Konsentrasjonsleirene ble drevet av SS-Totenkopfverbände (SS-dødningehodedivisjoner)

Vi vet ikke etternavnet til Wolfgang. Var det en venn eller en kjæreste han ga romanen Die fernen Nächte av Walter Pegel, (vår utgave er fra 1944) som avskjedsgave? Vi har heller ingen anelse hvordan den kom fra Oslo til Bergen. Det eneste vi vet er at han dro fra Oslo januar 1945:

"Die Gegenwart wird überstrahlt und verschönt durch die Erinnerung

vergangener, glücklicher Tage. "

Oslo, am Tage vor meiner Abreise – Januar 1945

Wolfgang

Direkte oversatt: " Nåtiden overstråles og forskjønnes av minnet (erindringen) om

svunne/forgangne, lykkelige dager"

Oslo, dagen før min avreise – januar 1945

Wolfgang

Epilog: Snublestein i Strandgaten 53

Tilbake til skjebnene til menneskene på brudebildet. Moritz Rabinowitz døde tidlig i 1942. Ett år etter bryllupet fødte datteren Edith Reichwald en gutt, Harry. 25 november 1942 ble Edith, barnet og svigermoren Jeanette Reichwald arrestert i Norge. Ved ankomst i Auschwitz 3. mars 1943 ble alle sendt rett i gasskammeret. Edith ble 24, sønnen 2 år. Hennes mann, Hans Reichwald kom til samme utryddelsesleir i slutten av november 1942. Han ble sparket i hjel av en fangevokter januar 1945. Broren til Moritz Rabinowitz bodde i Gågaten på Nordnes. Det er lagt ned en minneplakett (10X10 cm) – kalt snublestein rett utenfor Dressmann. Her kan man finne ut når og hvor Herschel Hermann Rabinowitz ble drept…

https://www.snublestein.no/