SPESIALGLIMT

Utstillingen som åpner i mai ved Bibliotek for humaniora viser hvordan Holberg og teateret har blitt feiret i byen vår. Samtidig stiller den spørsmålet – hvem var Holberg?
Utstillingen som åpner i mai ved Bibliotek for humaniora viser hvordan Holberg og teateret har blitt feiret i byen vår. Samtidig stiller den spørsmålet – hvem var Holberg?

Holberg? Ny utstilling på Bibliotek for humaniora

Den 5. mai kl. 13.30 åpner utstillingen Holberg? Mennesket i teateret i 300 år på Bibliotek for humaniora.

Publisert

SPESIALGLIMT

Hver fredag presenterer de forskjellige delene av Spesialsamlingene, nemlig Manuskript- og librarsamlingen, Billedsamlingen, Skeivt arkiv og Språksamlingene, godbiter fra samlingenes spennende og varierte materiale i form av tekst, bilder og film.

I 2022 er det jubileumsår både for Ludvig Holberg (1684–1754) og dansk-norsk teater. Den 23. september i 1722 åpnet nemlig Den danske Skueplads i København. For første gang ble folkespråket, dansk, scenespråk i stedet for fransk, latin eller tysk.

Den bergensfødte forfatteren Holberg var sentral på Den danske Skueplads helt fra begynnelsen. Han leverte stykkene Den politiske kannestøper, Den Vægelsindede, Jean de France, Jeppe på Bjerget og Mester Gert Westphaler til teateret i oppstartsåret. Den politiske kannestøper ble oppført to dager etter premieren, mens de andre stykkene ble satt opp utover høsten.

Bergensscenen

Muntre tilskuere i Bergens første teaterhus, satt opp i 1800. Bygget ble naturligvis innviet på Holbergs fødselsdag 3. desember. Foto: Otto Borgen.
Muntre tilskuere i Bergens første teaterhus, satt opp i 1800. Bygget ble naturligvis innviet på Holbergs fødselsdag 3. desember. Foto: Otto Borgen.

Etableringen av nasjonalspråklige scener sto sentralt i kulturutviklingen i de skandinaviske landene utover på 1700-tallet. Det første svenskspråklige teater ble satt opp i Stockholm 1737. I Christiania ble det opprettet et slikt i 1780, mens Bergen fikk sitt første Dramatiske Selskab i 1794. Senere ble teaterlivet i byen hovedsakelig ivaretatt av Det Norske Theater (1850) og til slutt, Den Nationale Scene (1876).

Året 1722 har alltid vært feiret i Bergen som oppstarten til de nordiske institusjonsteatrene, nært knyttet til Holberg. I 1822 ble Den politiske kannestøper satt opp for å minnes «teaterets far», og i 1922 gikk bergenserne i fakkeltog fra Holbergstatuen. En festutgave av Holbergs komedier ble også gitt ut.

Holberg?

Bergenserne har med rette feiret Holberg og hans unike kulturelle betydning. Som forfatter, historiker og moralfilosof videreformidlet han radikale europeiske opplysningsideer med en særegen åpenhet og ironi. Komediene reflekterer moralske dilemmaer fra naturretten, Holbergs grunnfilosofi.

Men hvem var Holberg? Vi kjenner de vesentlige rammene rundt hans liv, og vi kan lese hans omfattende forfatterskap. Men kun få brev forteller om mennesket Holberg. Han vernet nemlig om sitt privatliv og lekte med sine lesere. På den ene siden stilte han kravet «kjenn deg selv!», på den andre siden viste han oss at verden er en scene og livet et vedvarende maskespill.

Utstillingen som åpner i mai ved Bibliotek for humaniora viser hvordan Holberg og teateret har blitt feiret i byen vår. Samtidig fokuserer den på hvordan Holbergs mest populære komedier reflekterer ulike sider ved mennesket Holberg. Blant annet trekkes Holbergs «skeivhet» frem.

Utstillingsarbeidet er et samarbeid mellom Universitetsbiblioteket i Bergen og Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier. Utstillingen blir stående ut august.

Powered by Labrador CMS