Markering av Grunnloven og Landsloven

Grunnloven fra 1814 er et fundament for Norge som en rettsstat. Den regulerer statsstyringen og balansen mellom statens makt og borgernes rettigheter. De folkevalgte i Riksforsamlingen på Eidsvoll ble inspirert av sammenlignbare ideer fra USA og Frankrike, og bestemte seg for en konstitusjon verdt et uavhengig land med respekt for maktfordeling og menneskeretter.

Det var første gang siden middelalderen at et norsk organ hadde grunnlovsgivende myndighet, egentlig eksakt 540 år siden Magnus Lagabøtes Landslov ble vedtatt av Frostating – og så i de kommende to årene av Gulating, Eidsivating og Borgarting. I år er det 210 år siden Eidsvoll og 750 år siden Landsloven trådte i kraft. 750-årsjubileet blir i år feiret landet rundt.

Et spennende seminar med tittelen «Fra landslov til grunnlov: lov – og statsutvikling fra 1274 til 1814» fant sted den 7. mai på Eidsvoll og viser interessen av å se de to markeringene sammen. I dagens spesialglimt skal vi selvsagt se på dette fra Spesialsamlingenes perspektiv.

Jubileumsåret 2024

2024 er et dobbelt jubileumsår: Norge feirer 1000 år siden Kristenretten ble vedtatt på Moster og 750 år siden kong Magnus Håkonsson fikk Landsloven vedtatt på tingene, noe som ga ham tilnavnet «Lagabøte».

Dette dobbelt-jubileet er av nasjonal betydning. En stor plass vies til Landsloven, fordi «i denne lova ligg spirene til den norske rettsstaten og ideen om folkeleg medråderett, som er ein føresetnad for demokratiet vårt», som det står i beskrivelse av Landsloven på websiden til Nasjonalbiblioteket, den nasjonale koordinatoren for Landslovjubileet 2024.

Demokratiet er også sikret i Grunnlovens andre paragraf, mens borgernes stemmerett er fundamental for medråderett for alle nordmenn. At den kristne og humanistiske arven er verdigrunnlaget til staten er ikke i motsetning til hvordan kirken og slottet, (erke)biskopen og kongen samarbeidet i middelalderen for å oppnå deres formål og interesser, samt garantere enighet i hele landet. Kristenretten var dessuten en stor inspirasjon for Landsloven som mange har påpekt – og begge to var resultater av prosesser som allerede fant sted i Europa (særlig i Spania hvor Norge hadde gode kontakter i denne epoken) etter påvirkning av lovgivningstradisjoner i Bysants og i den islamske verdenen.

Landslovjubileet tar mange former, men utstillingen på Bryggens Museum er den sentrale begivenheten i Bergen. 

I denne utstillingen er gjenstander fra Manuskript- og librarsamlingen bærebjelken for konseptet som sikter til å vise hvordan loven ble praktisert. De eksemplifiserer måten Landsloven ble brukt i de daglige rettslige praksisene i de 400 årene den var den gjeldende loven for Norge (1274-1687). Dette vil besøkende i utstillingen få se ved å beundre disse diplomene fra Universitetsbiblioteket i Bergens Spesialsamlinger.

De utstilte diplomer stammer fra Bergens Museums pionerepoke: Museet ble grunnlagt i 1825, men etter andre verdenskrig ble museet en del av det nylige opprettede Universitetet i Bergen. Så, i 1945 ble samlinger av manuskripter og gamle, sjeldne bøker en del av Universitetsbiblioteket. Interessant nok, de hadde blitt innsamlet av grunnleggerne av museet, hovedsakelig Wilhelm Friman Koren Christie med flere, og det vi si den samme gruppen personer som deltok i Eidsvolls Riksforsamling i 1814.

Eidsvollsmennenes arkiv

Wilhelm Friman Koren Christie var sekretær for Riksforsamlingen, men også grunnleggeren for Bergens Museum. Han var både en ivrig innsamler, en dyktig registrator og en god forsker på de gamle dokumentene som fant veien til Bergens Museum. Manuskript- og librarsamlingen forvalter Christie sitt arkiv med minner fra både det kulturelle og det politiske livet til den store mannen.

I hans «antikvariske opptegnelser» finner vi opplysninger om de andre Eidsvollsmennene som bidro med gjenstander til museets samlinger, for eksempel Nicolai Wergeland (ubb-ms-0385). Men, også brev til andre som hadde viktige stillinger og kunne hjelpe ham med å få støtte til Bergens Museum. Blant annet finner vi et brev til Severin Løvenskiold, statsminister i Stockholm mellom 1828 og 1841 (ubb-ms-0866-5). Både Wergeland og Løvenskiold var egentlig i Unionspartiet i Eidsvoll, det vil si opposisjonspartiet til Christie og selvstendighetspartiet.

Men Christies arkiv byr også på informasjon om det sistnevnte partiet. Mest karakteristisk må nevnes gruppen «Quodlibet», en krets med politiske og litterære interesser. Blant annet var to andre Eidsvollsmenn fra Bergen, Jonas Rein og Peter Motzfeldt, også en del av denne kretsen. Begge er godt representert i samlingen vår (ubb-ms-0178-g, ubb-ms-0751-i, ubb-ms-0811-a, ubb-ms-0811-b).

De siste to Eidsvollsmennene fra Bergen var Frederik Meltzer og Jens Rolfsen, begge representert i Manuskript- og librarsamlingens arkiv, enten i form av korrespondanse (Meltzer: ubb-ms-1589) eller som del av slektsforskningsmateriale (Rolfsen: ubb-ms-607, ubb-ms-1416).

Det er flere Eidsvollsmenn som er representert i Universitetsbiblioteket i Bergens Spesialsamlinger. To personer er de viktigste å nevne her: Christian Magnus Falsen og Ole Elias Holck. Samlingen av Falsens verk og papirer er av høyest viktighet for forståelsen av epoken generelt og Riksforsamlingens tankegang mer presist. Han var jurist og skrev sammen med Johan Adler grunnlovsutkastet som påvirket den norske Grunnloven og ga ham betegnelsen «Grunnlovens far». Med offiseren Holck kommer vi tilbake til de antikvariske gjenstandene som Bergens Museum fikk æren av å forvalte: han donerte mange gjenstander til museet, blant annet mer enn 40 middelalderdiplomer, og noen av disse kan sees i jubileumsutstillingen på Bryggens Museum.

____________________________________________________________

Vi håper at vi ser dere i gatene i morgen og i utstillingen fra den 22. mai!

God 17. mai!