SPESIALGLIMT

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Fruentimmerits Contrafay </span>er en håndskrevet og vakkert illustrert bok fra antagelig slutten av 1600-tallet. I forordet til den trykte utgaven av 1751, del to, sto det blant annet at «Der er intet lystigere til paa Jorden, end en tugtig Qvinde, og der er intet kosteligere, en en kydsk Qvinde». Her, fortellingen om fristerinnen Eva.

Fruentimmerits Contrafay er en håndskrevet og vakkert illustrert bok fra antagelig slutten av 1600-tallet. I forordet til den trykte utgaven av 1751, del to, sto det blant annet at «Der er intet lystigere til paa Jorden, end en tugtig Qvinde, og der er intet kosteligere, en en kydsk Qvinde». Her, fortellingen om fristerinnen Eva.

Manuskript- og librarsamlingen (ubb-ms-149).

Om kvinner og for kvinner - en liten 1600-tallsbok

Hvordan kvinner skulle oppføre seg, er emnet for en liten håndskrevet bok som befinner seg ved Spesialsamlingene.

Gina Dahl Førstebibliotekar

Publisert fredag 08. januar 2021 - 08:00 Sist oppdatert fredag 08. januar 2021 - 10:32

SPESIALGLIMT

Hver fredag presenterer de forskjellige delene av Spesialsamlingene, nemlig Manuskript- og librarsamlingen, Billedsamlingen, Skeivt arkiv og Språksamlingene, godbiter fra samlingenes spennende og varierte materiale i form av tekst, bilder og film.

Fruentimmerits Contrafay er et av flere spennende håndskrifter ved Manuskript- og librarsamlingen (ubb-ms-0149), Universitetsbiblioteket i Bergen. Dette er andre del i en liten, men nydelig håndskrevet bok (11x15cm) utstyrt med vakre illustrasjoner. Boken er innbundet i skinn og utstyrt med spenner, og inneholder tre ulike titler bundet sammen i én; slik sett kan skriftet sies å være en boksamling.

Om det er en kvinne som har pennet sammen håndskriftet, vet vi ikke. Men at det er en kvinne som har eid det, er svært sannsynlig: Innholdet er tidstypisk 1600-talls kvinnelitteratur i form av oppbyggelige skrifter i dansk språkdrakt.

Det første skriftet i ubb-ms-0149 er en evangelisk håndbok med skriftsteder og tekster tilpasset alle helligdagene i året. Den var opprinnelig forfattet av sognepresten i Faxe, Rasmus Svendsen (død 1646). Siste del av håndskriftet inneholder forskjellige 1600-tallssalmer.

Den håndskrevne boken inneholdt totalt tre bøker. Her utdrag fra den første av dem, Rasmus Svendsens <span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">En liden nyttig Euangeliske Epistoliske Haandbog</span>. — Den håndskrevne boken inneholdt totalt tre bøker. Her utdrag fra den første av dem, Rasmus Svendsens En liden nyttig Euangeliske Epistoliske Haandbog.

I ukens Spesialglimt er det derimot skriftets midtparti som er tema i det følgende. Dette er en særegen og spennende bok om kvinneskikkelsene i Bibelen, utstyrt med den lange og omstendelige tittelen Fruentimmerits Affmaling oc Contrafay vdi Dett Gamle Testamente, Med Atskillige Andæctige, Andæctige Bønner, Gudelige Sucke-Rim, Oc Hierte frydende Loffsange.

Det håndskrevne tittelbladet til <span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Fruentimmerits Contrafay</span>. — Det håndskrevne tittelbladet til Fruentimmerits Contrafay.

Kvinners lesning

Å utgi bøker om kvinneskikkelsene i Bibelen var et populært tema, og da spesielt utover på 1600-tallet. Etter hvert som flere kvinner kunne lese, ga stadig flere ut bøker med dette temaet.

En av de populære utgavene var Fruentimmerits Contrafay, eller kvinnens speil, som tittelen egentlig betyr. Boken var opprinnelig forfattet av Hieronymus Ortel, eller Oertl (død 1614). Ortel var født i Augsburg. Her ble han skriver, og etter hvert også kronikør og notarius publicus, for den keiserlige husholdningen. Etter å ha falt i unåde hos keiser Rudolf 2., reiste Ortel til Nuremberg, hvor han slo seg sammen med sin svoger Johann Ambrosius Siebmacher, som var gravør, illustratør og utgiver.

Den første utgaven om kvinnene i Bibelen ble skrevet av Ortel allerede i 1610, og var illustrert av Siebmacher. Boken var dedisert til markgrevinne Sophia av Ansbach, Ortels velgjører, og var ikke til salgs.

Det var imidlertid mange som ville lese om kvinnene i Bibelen. Nye utgaver ble derfor trykket, kopiert og utgitt gang på gang, som oftest i form av små og nette håndbøker. De fleste var også svært vakkert illustrerte.

Vakre illustrasjoner preget de forskjellige utgavene av <span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Fruentimmerits Contrafay</span>, også den håndskrevne. — Vakre illustrasjoner preget de forskjellige utgavene av Fruentimmerits Contrafay, også den håndskrevne.

Boken om de bibelske kvinnene kom ut på dansk for første gang i 1682; den var etter sigende basert på en Ortel-utgave trykket i Frankfurt i 1657. Skriftet var oversatt av borgemesteren i Viborg, Morids Brun (død 1682), og hadde to deler. Den første omhandlet kvinnene i Det gamle testamente, illustrert med 25 kobberstykker, mens del to omhandlet kvinnene i Det nye testamente. Boken kom senere i tre nye opplag, nemlig i 1688, 1709 og 1751. Vår håndskrevne utgave er basert på Bruns utgave fra 1682, men inneholder kun del én – den om kvinnene i Det gamle testamente.

Rebekka, patriarken Isaks hustru, er her utstyrt med den sedvanlige vannkrukken.

Dydige og kyske kvinner

Sara i Det gamle testamente var den velsignede kvinne, som i en alder av nitti fødte Abrahams sønn.

Fruentimmerits Contrafay inneholdt kvinnehistorier som leseren kunne finne gode og dydige forbilder i. På linje med helgenbøker, oppmuntret kvinnene i Bibelen leserne til å leve sømmelige og religiøse liv. I fortellingen om Sara, Abrahams hustru, skrives nettopp disse ordene: «Dydige Matroner, Her er et yndigt Speil, for alle smucke Koner huor mand beskue kand, den Rette Dydens Sti».

Det var dydene som ble fremhevet i kvinnespeilet. Historiene handlet om ærlighet, visdom og mot, og ikke minst styrken man fant i bønnen. De forskjellige kvinnene speilte forskjellige dyder. Sara var den velsignede, Lea den tålmodige, Debora den modige, Susanna den kyske og Abigael den fornuftige.

Illustrasjonene i den håndskrevne boken er lik de i 1682-utgaven, men er langt mer forseggjorte. I den trykte sisteutgaven fra 1751, er bakgrunnen endret noe. I andre tradisjoner er kvinnene fremstilt annerledes: I enkelte utgaver er Eva, for eksempel, fremstilt med ullnøste, mens hun i boken som befinner seg i Spesialsamlingene er den klassiske fristerinnen med eplet.