SPESIALGLIMT

Folkehav på Festplassen 1.mai 1935. Barnetog, sang og lek var også en del av markeringen.

1. mai, Bergens Arbeiderforening og gratis igler

1. mai er den store arbeiderdagen. Den upolitiske Bergens Arbeiderforening var imidlertid mest opptatt av sykepenger, igler og aldershjem.

Publisert

SPESIALGLIMT

Hver fredag presenterer de forskjellige delene av Spesialsamlingene, nemlig Manuskript- og librarsamlingen, Billedsamlingen, Skeivt arkiv og Språksamlingene, godbiter fra samlingenes spennende og varierte materiale i form av tekst, bilder og film.

Radikale og ikke-radikale foreninger

1. mai er den internasjonale arbeiderbevegelsesdagen. Den ble opprinnelig innført av fagorganiserte i USA, og ble for første gang markert i 1890 – både i USA og i Norge. Først på 1940-tallet ble imidlertid dagen offentlig fridag.

I de tidligste fasene av 1. mai-feiringen var det forskjellige lokale foreninger som sto for organiseringen. Hovedkravet frem til første verdenskrig var i all hovedsak åttetimers-dagen. Avisene skrev appeller for å få flest mulig fag- og arbeiderforeninger til å stille opp. Noen av disse var radikale, andre ikke. Også bergensere som ikke var medlemmer i noen foreninger var velkomne til å stille, om ikke annet enn for å støtte dagens sak.

Avisen Arbeidet ba 30. april i 1901 om at foreningene måtte støtte 1.mai-demonstrasjonen for en 8-timers arbeidsdag. Avisen reklamerte dessuten for en stor fest i Turnhallen om ettermiddagen

Bergens Arbeiderforening

En av arbeiderforeningene som hadde stor innvirkning på bergensernes liv, var den upolitiske Bergens Arbeiderforening. Foreningen ble stiftet på et allmøte i Teatret den 3. juni i 1850, og var av det konservative slaget. Arbeiderforeningen var nemlig ikke tilknyttet Thranebevegelsen østpå, men inspirert av engelske arbeiderassosiasjoner.

Johannes Borge, drivkraften bak oppstarten av Bergens Arbeiderforening.

Det var bergenskjøpmannen Michael D. Prahl som først tok initiativ til foreningen. Han tok saken videre med en av arbeiderne sine, Johannes Borge, som ble spydspissen for Arbeiderforeningens videre virke. Foreningen fikk støtte både av stiftamtmannen og bergenske næringslivstopper, noe som var viktig for foreningens videre virke – flere av de «kondisjonerte» i byen fryktet nemlig at foreningsliv oppviglet arbeiderne.

«Sparsommelighed» og igler

Bergens Arbeiderforening var på mange måter en ideell organisasjon. Foreningens hovedmål var å hjelpe medlemmer i vanskelige livssituasjoner. Foreningens formålsparagraf 1 lød da også: «Foreningens Formaal er at befordre Flid, Orden, Sparsommelighed og Velvære blant dens Medlemmer, og at de biestaae hverandre i Sygdommens og Nødens sørgelige Dage; i første Tilfælde ved Understøttelse, i sidste ved Laan».

Bergens Arbeiderforenings lover, hvor paragraf en står nedfelt.

Selve medlemskontingenten ble fastsatt til 2 skilling (6 2/3 øre) per uke, og foreningen vokste hurtig. I 1851 ble dessuten sykepengene satt til 1 spesidaler i uken. Samme år ble det også ansatt en egen lege. Det ble dessuten bestemt at medlemmene skulle få fri medisin i inntil fire uker. I 1852 ble dette utvidet til å innbefatte igler, koppsetting og bandasjer. Senere ble det besluttet at disse rettighetene også skulle gjelde for medlemmenes hustruer og barn. Foreningen kunne også yte begravelsesstøtte og mindre pengelån i vanskelige tider. Arbeiderforeningen opprettet dessuten to aldershjem, eller «Asyler», for trengende eldre, nemlig Heggen og Rothaugen.

Lokalet til Bergens Arbeiderforening i Olav Kyrresgate 28. Frem til Logen ble satt opp, var Arbeiderforeningens lokale byens største. Det ble derfor hyppig leid ut til konserter ol.

Lokaler og festivitas

Da Bergens Arbeiderforening ble opprettet, var Teatret med plass til 400 personer byens største samlingslokale. Arbeiderforeningen trengte mer plass enn dette, og måtte derfor tenke nytt. Etter den store bybrannen natt til 30. mai 1855, ble det bestemt at foreningshuset skulle settes opp i krysset mellom Håkonsgaten/ Nygårdsgaten (senere Eldorado kino).

Arbeiderforeningens fane.

Bygningen, som ble innviet i 1860, fikk flere rom, deriblant en storsal som i flere år var den største i byen. Den ble derfor ofte leid ut. Foredrag for medlemmene ble også holdt i salen. Biblioteket på ca. 6000 bind var også hyppig brukt, og det samme var tidsskriftene og avisene. Arbeiderforeningen hadde dessuten sitt eget herresangkor som underholdt på alt av fester i foreningen, deriblant jule- og nyttårsfester samt fastelavnsfester og karneval.

Avsluttende ord

Etter hvert som flere festlokaler ble opprettet i Bergen, mistet Arbeiderforeningen etter hvert gode leieinntekter. Foreningen valgte derfor å selge lokalet sitt. Foreningen holdt til flere steder før den til slutt endte i Håkonsgaten 24. Her er foreningen fremdeles aktiv under navnet Foreningen Forum.

__________________________

Litteratur:

Bøgh, Johan, 1900. Bergens Arbejderforening i femti Aar, Bergen: N. Nilssens Bogtrykkeri.

Schjelderup, W. M., 1922. Bergens Arbeiderforenings Sangforening 1862-1922, Bergen: Larssen & Co. Boktrykkeri.

Bergens Arbeiderforening gjennom 100 år. 1850-3. juni 1950. Bergen: Angerman & Carlsen.

Powered by Labrador CMS