YTRING

Martin Fernø, Atle Rotevatn og Bodil Holst
Martin Fernø, Atle Rotevatn og Bodil Holst

Velgerfrieri om energiomstilling og bærekraft fra Team Samdal

Fernø, Rotevatn og Holst skriver et innlegg i forbindelse med rektorvalget.

! Dette er en ytring. Innholdet i teksten er forfatterens egen mening.

Vi som skriver dette er ansatte ved UiB som er aktive innen forskning, undervisning og formidling knyttet til fornybar energi og energiomstilling, det være seg innen nanoteknologi, reservoarfysikk eller geovitenskap, med anvendelse eksempelvis innenfor CO2-lagring, hydrogen, energilagring og geotermisk energi. Vi drives av nysgjerrighet, og en søken etter å forstå jordkloden og naturen rundt oss.

Vi bidrar også til omstilling innen industrien, blant annet ved å tilby etter- og videreutdanningstilbud innen Energiomstilling og CCUS, som er fulltegnet av ansatte og ledige fra olje og gass-industrien.

Mot slutten av en valgkamp som vi ellers har opplevd som ryddig reagerer vi på en misvisende og lite etterrettelig omtale av energi- og omstillingsforskning, og hvordan Team Samdal forsøker å klistre Akademiavtalen til «fossil forskning» og Margareth Hagen.

Måten dette føres til torgs på av Nils Gunnar Kvamstø på NTL-debatten 16.3, og av Oddrun Samdal i intervju med Studvest 22.3, gjør at det oppleves som et strategisk velgerfrieri for å kapre stemmer på klima og omstillingstematikk.

Vi ønsker å kommentere noen av uttalelsene fra Samdal som fremkommer i Studvest.

«Avtalen gjør at universitetet sidestiller forsking på fossile og energibalanserte næringer», er Samdal sitert på i Studvest.

Uttalelsen er en mangelfull fremstilling av Akademiaavtalen, energiomstilling og forskning knyttet til dette.

For det første, avtalen har to hovedtema. Én del handler om energiomstilling, den andre handler om økt forståelse av undergrunnen, noe som er svært relevant ikke bare for olje og gass, men også eksempelvis for hydrogen, undergrunnslagring og geotermisk energi.

For det andre, omstilling foregår ikke på den måten at det eksisterer to helt separate industrier: én «fossil næring», og én «energibalansert næring». Omstilling skjer heller ikke i et vakuum på universitetet, det skjer i hele samfunnet, først og fremst i industrien, og i kontaktflaten mellom industri, akademi, myndigheter og samfunnet forøvrig. Hvis UiB tenker å være en del av denne omstillingen kan vi ikke opptre på egenhånd, men inngå og lede an i den symbiosen som omstillingen er, sammen med industrien og samfunnet rundt oss.

Eller som Team Samdal selv sier det i BA 23.3: «Vi kan ikkje løyse dei store samfunnsutfordringane utan tverrfagleg samarbeid på tvers av forsking, samfunns- og næringsliv.»

Det Samdal og Kvamstø omtaler som «fossil industri» er for det første den industrien som må være den økonomiske og teknologiske motoren i omstillingen, og som for det andre er den største finansiøren av omstillingsforskning i Norge per i dag.

Vi er ikke naive, og forholder oss selvsagt til at vi i dag har en energiindustri som først og fremst driver med olje og gass. Men industrien er også i bevegelse, og arbeider i stadig større grad også med fornybare energiformer, og der fokuset på omstilling har gått fra å være et rent grønnmalingsprosjekt til å bli et voksende forretningsområde. Industrien har også i stadig økende grad finansiert fornybar og omstillingsrelatert forskning ved UiB og andre steder, blant annet gjennom Akademiaavtalen.

Et annet interessant perspektiv er at denne industrien ansetter svært mange av de vi utdanner, eksempelvis fra MatNat-fakultetet, men også fra hele bredden av UiB. Vi spår at UiBs kanskje viktigste bidrag til omstilling vil være at vi utstyrer våre kandidater med en kompetanse for å bidra i det grønne skiftet (se f.eks. UiBs mange bærekraftskurs), og ved at mange av disse går inn i industrien vil de i løpet av sine yrkesaktive år være med på en storstilt omstilling, der vi om 40 år vil se en helt annen energiindustri enn det vi har i dag.

I tillegg vil vi kommentere bildet Samdal skaper når hun uttaler at «Margareth ledet styringsgruppen for avtalen», samt «Vi vil være mer være offensive i våre forhandlinger med Equinor.»

Etter å ha fremstilt avtalen i et negativt lys skaper Samdal her et inntrykk av at Hagen er ansvarlig for innholdet i Akademiaavtalen, og benytter samtidig anledningen til å gi inntrykk av at hun vil være tøffere i forhandlingene.

Samdal/Kvamstø vet nok forøvrig at avtalen ble forhandlet av helt andre personer ved UiB, og ble underskrevet av daværende rektor Dag Rune Olsen. Margareth Hagens rolle har vært å lede styringsgruppen som er satt til å forvalte tildelingene slik avtalen bestemmer, etter at den var underskrevet.

Realiteten er at Akademiaavtalen har bidratt til omfattende grunnforskning, forskning på fornybar energi, og energiomstilling. Det har den til felles med andre industrifinansierte finansieringsformer, som f. eks. det nye VISTA-senteret på MatNat-fakultetet. Blant annet har instituttet som Kvamstø har ledet i to perioder, Geofysisk Institutt, nytt svært godt av tildelingene fra Akademiaavtalen til sin satsning på havvind.

Eller som Margareth Hagen sier i Studvest: – Jeg mener UiB har gitt et sterkt bidrag til industriomstilling gjennom Akademiaavtalen.

Atle Rotevatn, professor, Institutt for geovitenskap
Bodil Holst, professor, Insitutt for fysikk og teknologi
Martin Fernø, professor, Institutt for fysikk og teknologi