Hvor er vi om fire år?

Jarle Eid

Professor og kandidat til universitetsstyret

Pandemien viste oss at endringer kan komme raskt, være radikale og påvirke oss alle. I løpet av få dager stengte UiB ned. Undervisning, veiledning, forskning, administrasjon og faglig og sosial samhandling flyttet til digitale plattformer. UiB flagget ut. Ansatte åpnet døren og ryddet plass på kjøkkenbord, soverom, stue eller loft og logget på. Selv åpnet jeg en UiB-filial fra hjemmekontor med utsikt på Askøy. Dermed kunne undervisning, veiledning, møter med kollegaer og internasjonale kontakter fortsette. Ikke alt har gått like bra, noen læringskurver har vært brattere enn andre, men pandemien har tydelig vist at det er de ansatte og studentene som sammen definerer oss – det er vi som er UiB. Auditorier, kontorer, laboratorier og infrastruktur er viktig og nødvendig, men det er den faglige kompetansen, samhandlingen og innsatsen til grunnmiljøene, institutter, forskergrupper, sentre og administrasjon som er livet og limet i virksomheten.

Pandemien har vært, og er en «stresstest» for UiB som organisasjon. Vi har måttet forholde oss til en radikalt endret kontekst. Det har kostet mye, men vi har også høstet viktige erfaringer. Noen veivalg kan ha vært ukloke, men andre erfaringer kan vi ta med oss videre. Vi har reist mindre, men likevel fått gjort mye. Vi har møtt studenter, undervist og veiledet mer via digitale flater. Nasjonale og internasjonale kontakter har blitt vedlikeholdt og i mange tilfeller forsterket. For enkelte har hjemmekontor vært positivt, mens det for andre ikke har vært en god løsning. Hvilke erfaringer bør vi ta med oss i den neste perioden? UiB trenger å samle, sortere og lære av sine «koronaerfaringer». De er dyrekjøpte, men viktige.

Det er mange vitenskapelig og administrativt ansatte som det siste året har stått på og bidratt til at UiB har klart å levere utdanning og forskning av høy kvalitet i en ekstrem situasjon. Det må anerkjennes og belønnes. Det blir viktig å sikre at grunnmiljøene ved UiB kommer styrket ut av koronakrisen de kommende årene. Dette handler ikke bare om budsjetter og prioriteringer, men vel så mye om organisasjonskultur, verdier, ledelse og samhandling. Om fire år håper jeg vi kan si at pandemien viste oss betydningen av:

• Ledere som på alle nivåer legger til rette, stimulerer og støtter ansattes arbeid
• Fakulteter som erkjenner behov, ser problemer og søker etter løsninger
• En kompetent og profesjonell administrasjon som bidrar til kjernevirksomheten
• Vitenskapelig ansatte som får tid, tillit og midler til å arbeide med forskning, formidling og utdanning og slipper å bruke tid på «plunder og heft».
• En tidsmessig infrastruktur som stimulerer forskning og utdanning.

Den kommende uken er det valg til universitetsstyret. Jeg ønsker meg et styre som ser og satser på grunnmiljøene. Den neste krisen blir kanskje annerledes, men denne pandemien har vist at kjernevirksomheten ved institutter, sentre og fakulteter definerer hvem vi er og hva vi står for.

Det er «vi» som er UiB.

Godt valg!