KI-plagiat: juks eller hjelpemiddel?

Nils-Erik Moe-Nilssen

Seniorkonsulent, Universitetsbiblioteket i Bergen

Det er juks og plagiat, ikke et hjelpemiddel ala fagbøker, artikler, databaser, kompendier, Google, Wikipedia osv.

I norsk på videregående var det enkelt, ingen hjelpemidler var tillatt. Eksamensoppgaven kunne f.eks være «Hva slags klimautfordringer har Norge?» Det hadde vært en fordel å ha hatt tilgang til Miljødirektoratet sine sider, istedenfor satt elever fortvilet og skrev ned stikkord på det de husket å ha lest og/eller sett på TV de siste årene.

I tysk var kun tysk-tysk ordbok tillatt. Ingen i Utdanningsdepartementet (nå: Kunnskapsdepartementet) tenkte tanken at elevene kunne bli bedre og lære mer hvis de hadde fått lov til også å bruke norsk-tysk, tysk-norsk ordbok.

I studietiden min kom en oppglødd medstudent og viste meg hva han hadde oppdaget på studietur til USA, email og Internet. Jeg måtte søke om tilgang fra instituttet. Instituttlederen skjønte absolutt ikke hvordan dette kunne være noe som helst til hjelp med studiene. Meget motvillig ble søknaden tilslutt innvilget.

For mange år siden kom det også et forslag om å forby mobiltelefoner på biblioteket, men man klarte ikke å bli enige om hvordan dette skulle gjøres praktisk. Var det nok å slå de av eller burde de leveres inn i skranken?

Ved Universitetet i Bergen sitt 50-års jubileum ble det utgitt to bøker. To meget sentrale aspekter ble glemt, biblioteket og studenter. Ingen bøker er lik ingen studenter er lik intet Universitet. Hadde en hatt mulighet å bruke ChatGPT som hjelpemiddel i 1996 ville dette ikke skjedd. Den glemmer også biblioteket, men på spørsmål om hva en jubileumsbok bør inneholde er punkt 6: Studentliv og kultur: Beskrivelse av studentmiljøet, studentorganisasjoner, kulturaktiviteter og hvordan studentlivet har utviklet seg gjennom årene.

Kreftforskere ved UiB bruker kunstig intelligens for å behandle enorme menger data for å forsøke å finne årsakssammenhenger og hvilke behandlingsmetoder som virker best. Dette blir løftet frem som banebrytende og fremragende forskning. Hvis en bachelor-student hadde forsøkt det samme hadde hun/han blitt utvist for juks, forså det den som kan.

Kunstig intelligens bør bli sett som (et av mange) hjelpemiddel for å forbedre undervisning, læring og forskning. Å forby det eller å kjempe mot det er omtrent like ørkesløst og fremtidsrettet som da Stortinget debatterte om man skulle innføre fargefjernsyn eller ei.

Tilslutt vil jeg sitere tidligere Kirke-, utdannings- og forskningsminister og professor emeritus Gudmund Hernes: «Skriver du av en er det plagiat, skriver du av to er det forskning».