TJENESTEINNOVASJONSPROGRAMMET

Foto: Frøy Katrine Myrhol/UiB

Rekordstor interesse til årets TIP-kull

Årets Tjenesteinnovasjonsprogram (TIP) er i gang, og hadde i år rekordstor interesse. For første gang bruker UiB kun intern kompetanse for å drive programmet.

Publisert

Tjenesteinnovasjonsprogrammet

  • Tjenesteinnovasjonsprogrammet er et utviklingsprogram for administrativt ansatte
  • Deltakerne får opplæring i Design Thinking-metodikk gjennom arbeid med reelle problemstillinger fra UiB
  • Programmet har stort fokus på brukerinvolvering og testing

Eirik Dalheim jobber i studieseksjonen på Det medisinske fakultet, og ville være med i TIP for å lære nye arbeidsmetoder.

– Jeg har jobbet på UiB i 15 år, og du kan bli litt satt i måten du løser oppgaver på, så det er bra å fornye seg. Vi lærer om arbeidsformer som har brukerne i fokus når vi skal lage og forbedre tjenester. Det er veldig kjekt å jobbe tverrfaglig, og du får energi av å være med i en god gruppe. Her blir vi veldig aktivisert, og vi må gi av oss selv, sier han.

Tar eierskap internt

For første gang drives TIP kun med kompetanse fra UiB. Tidligere har rådgivningsselskapet Deloitte stått for det meste av innhold og gjennomføring, men målet har vært at programmet til slutt skal drives internt. Årets fasilitatorer er Elisabeth Nesheim fra HR, og Gry Ane Vikanes Lavik fra Universitetsbiblioteket. Begge er også tilknyttet UiB Tjenesteutvikling i deler av stillingene sine.

– Dette er en fantastisk mulighet til å ta eierskap til programmet, og lage vår egen reise basert på innsikter fra tidligere kull. Vi har laget en modell som vi har brukertestet i gruppen, og som de har respondert bra på, sier Nesheim.

Dette er en fantastisk mulighet til å ta eierskap til programmet

Elisabeth Nesheim

Gry Ane Vikanes Lavik er tidligere deltaker i TIP, og drar nytte av sin kompetanse og erfaringer i rollen som fasilitator.

– Min innfallsvinkel har vært å videreføre det jeg selv opplevde som bra, og samtidig tilpasse og forbedre opplegget etter tidligere erfaringer UiB har gjort seg fra programmet, sier hun.

Rekordstor interesse til TIP

Med dette kullet har nærmere hundre ansatte vært gjennom programmet. Årets kull hadde rekordsøkning, hvor over førti ansatte konkurrerte om 24 plasser.

– Vi har alltid hatt gode grupper, men vi merket med en gang at energien i rommet var god. Med så mange søkere, så får vi gitt litt ekstra til de som er mest motiverte. Vi tror det har god effekt når de kommer tilbake til jobben sin, at tidligere deltakere har kontakt på tvers, og at det bygger momentum i organisasjonen, sier Ingve Bergheim, som er medlem i programkomitéen for TIP.

Med så mange søkere, så får vi gitt litt ekstra til de som er mest motiverte.

Ingve Bergheim

Mye nytte av metodene

Deltakerne blir nominerte av sin nærmeste leder, og da Mona Størseth Emmerhoff på KMD fikk forespørsel om hun ville være med, var det naturlig å si ja. Hun setter pris på å være i en tverrfaglig gruppe med andre ansatte på UiB, og lære metodikken som kan brukes i arbeidshverdagen videre.

– Det er et krevende program, og noe vi gjør i tillegg til vanlig arbeid, men vi sitter igjen med gode nettverk og fine redskaper som kan brukes videre, sier hun.

Vi sitter igjen med gode nettverk og fine redskaper som kan brukes videre

Mona Størseth Emmerhoff

Marianne Huse er leder for UiBs læringslab, og tror hun vil få mye nytte av metodene de lærer.

– Hos oss jobber vi mye med å fasilitere større grupper, og hjelpe dem videre i prosesser og prosjekt. Å få nye verktøy å jobbe med i slikt arbeid er veldig viktig, sier Huse.

Vide problemstillinger

Gruppene jobber nå med problemstillinger som de skal løse sammen frem til desember. Temaene for i år er knyttet til klima og mangfold, som er prioriterte områder for UiB. De store temaene treffer alle fagmiljøene, som er både en fordel og en utfordring.

– Vi er begeistret for de vide casene, fordi det betyr at gruppene virkelig må bryne seg på metodene for å definere en problemstilling og løse den, sier Gry Ane Vikanes Lavik.

Marianne Huse er overrasket over hvilke gode diskusjoner de allerede har hatt i gruppen, og på hvilket nivå de kommer så tidlig i prosessen.

– Selv om beslutninger for oppgaven skal fattes raskt, så gir vi oss samtidig tid til å være i startgropen. Alle i gruppa er vant til å være løsningsorienterte, men her må vi først tenke på brukeren, og hva den vil, sier hun.

Powered by Labrador CMS