Felleskap i all midlertidighet

Sveinung Rudejord Unneland

Kandidat til universitetsstyret for midlertidig ansatte, doktorgradsstipendiat ved Kunstakademiet

Kjære alle sammen.

Alle midlertidige ansatte. Gruppe B som vi så treffende er merket pga vårt felleskap i midlertidighet, men som nok like godt passer pga vårt felles anliggende hva gjelder økonomisk utsatthet og plass litt bak i universitetets hierarki og prioriteringsliste.

Jeg logget meg nettopp ut av zoom-møte tenkt som en mulig digital møteplass mellom oss kandidater og de av dere interessert i å få et inntrykk av oss og hva vi står for. Det mest åpenbare problemet var fraværet av gruppen vi etter sigende skal representere. Kampen for et transparent og velfungerende universitetsdemokrati må nok starte med at vi bedre forstår hvorfor dets deltakere i for stor grad uteblir.

Jeg tror egentlig samtlige av kandidatene er godt egnet for arbeidet i styret ved institusjonen vi er del av. Inntrykket mitt var at til og med langt på vei deler forståelsen av hvilke saker det er nødvendig å kjempe for i året som kommer. Rettigheter og ordninger i møte med de konsekvensene den pågående pandemien har skapt, midlertidighet og spørsmålet om i hvor stor utstrekking institusjonen kan benytte seg av dette, tilretteleggingen for flere sosiale rom og møteplasser, hvordan vi kan kultivere og utvikle våre faglige så vel som mellommenneskelige felleskap, hvordan styrke den pedagogiske kompetansen, styrke forskningen, tilrettelegge for for videreutdanning og karriereutvikling. For ikke å glemme generelle bærekraftsmål og deltagelsen i nasjonale nettverk som kan bringe saker vi bryr oss om hele veien inn i rommene der rammene for vår sektor bestemmes.

Som styremedlem for gruppe B mener jeg du er forpliktet til å foreslå og kjempe for disse sakene nevnt over. Men det styret må bedømmes på kan selvfølgelig ikke være gode intensjoner, men hvordan disse eventuelt omsettes til bindene prioriteringer.

Om jeg får tilliten til å sitte i universitetets styre er det ikke med en urealistisk forhåpning om endevendelse eller total rekonstruering av de vilkårene vi jobber under. Det er simpelthen med et mål om etter beste evne å på en samvittighetsfull og konstruktiv måte tale de nevnte prioriteringenes sak, men ikke minst lete etter sammenhengene der disse beveger seg fra intensjon til konkret handling.

Med dette vil jeg bare ønske dere alle et godt valg! Samt oppfordre og krysse fingre for en god og engasjert deltakelse fra dere alle!