YTRING

Samfunnsvitenskapenes statsmann

Stein Rokkan ville blitt 100 år den 4. juli i år. Han er trolig mer berømt i verden enn i Bergen.

Publisert Sist oppdatert

! Dette er en ytring. Innholdet i teksten er forfatterens egen mening.

Stein Rokkan er ofte omtalt som «samfunnsvitenskapenes statsmann»: han spilte en unik rolle i internasjonalt faglig og organisatorisk samarbeid på globalt, europeisk og nordisk nivå.

Samtidig var han helt sentral i utbyggingen av samfunnsfagene ved Universitetet i Bergen fra midten av 1960-tallet. Han fornyet norsk statsvitenskap ved å etablere faget sammenliknende politikk i 1968.

Fra 1950-tallet var Rokkan en internasjonal drivkraft i utviklingen av samfunnsvitenskapelig infrastruktur i form av dataarkiver for å fremme komparativ empirisk forskning. Han var i årene 1975–79 faglig leder for Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste.

Globalt, europeisk og nordisk

På verdens første verdenskongress i sosiologi i 1950 fremmet den 29 år gamle Rokkan, sammen med Erik Rinde, planen om å utvikle International Social Science Council som i 1952 ble opprettet av Unesco. Han ble selv president for ISSC i perioden 1973–77. Han var visepresident for International Sociological Association, 1966-70, og president for International Political Science Association, 1970-73.

Stein Rokkan var også en «founding father» og nøkkelfigur i opprettelsen av European Consortium for Political Research (ECPR), og dets første styreleder i årene 1970–76.

Takket være Rokkan ble UiB et av de åtte (vesteuropeiske) universitetene som stiftet ECPR i 1970, i dag har organisasjonen over 300 medlemsinstitusjoner i over 50 land.

På nordisk plan tok han initiativet til dannelsen av Nordic Political Science Association, og ble den første lederen.

Entreprenør ved UiB

Rokkan ble 1. juli 1966 utnevnt til den første professor i sosiologi ved Universitetet i Bergen, «med særlig plikt til å forelese i politisk sosiologi». Han var fra 1958 forskningsleder ved Chr. Michelsens Institutt.

Sammen med Fredrik Barth, kom Rokkan til å sette sitt preg på utbyggingen av samfunnsvitenskapene ved UiB. Sosiologisk institutt ble etablert høsten 1966, og de fleste samfunnsfagene vokste i løpet av få år frem innenfor dette instituttet: samfunnskunnskap, sosiologi, sammenliknende politikk, offentlig administrasjons- og organisasjonskunnskap, økonomi, informasjonsvitenskap, og media- og massekommunikasjon.

UiB med egen profil

Da Universitetet i Bergen ble etablert i 1946, ble det advart mot å kopiere Universitetet i Oslo. UiB ble oppmuntret til å utvikle sin egen profil. Rokkan var arkitekten bak den originale organiseringen av de statsvitenskapelige disiplinene i de to forskningsfeltene sammenliknende politikk og offentlig administrasjon og organisasjonskunnskap.

Det som fremfor alt var en institusjonell og faglig nyvinning, var disiplinen sammenliknende politikk.

Ved UiB valgte en bevisst bort UiOs opplegg med strømlinjeformede embetsstudier som førte frem til magistergraden. Cand.polit.-ordningen varte frem til den ble endelig avviklet i 2007, ved innføringen av ordningen med bachelor- og mastergrad.

Sammenliknende politikk

Faget sammenliknende politikk vokste frem internasjonalt fra 1950-tallet, med Rokkan som en foregangsmann og drivkraft. Han var en ledende forskningsentreprenør.

Den politiske utviklingen i verden etter andre verdenskrig ble en inspirasjon til studier av integrasjonsprosessen i Europa og studiet av nye selvstendige stater etablert etter avkoloniseringen i Afrika og Asia.

Rokkan var tidlig opptatt av fremveksten av det moderne massedemokrati: valg, valgsystemer, partier, velgeratferd, og meningsdanning. Han etablerte i samarbeid med Henry Valen det norske Valgforskningsprogrammet.

Fra midten av 1960-tallet ble han særlig opptatt av komparative stats- og nasjonsbyggingsprosesser i et langt historisk perspektiv.

Rokkan utviklet et begrepsapparat for studiet av ulike stadier i stats- og nasjonsbyggingen, og var blant annet opptatt av hvordan sosiale, økonomiske og kulturelle skillelinjer i samfunnet kom til å legge grunnlaget for ulike politiske partier og partisystemer.

Rokkan har gitt oss en rekke begreper og uttrykk som har fått et varig liv i statsvitenskapen, som for eksempel: «numerisk demokrati og korporativ pluralisme», «sentrum-periferi», «critical junctures», «motkultur», «stemmer teller, ressurser avgjør».

Sammenliknende politikk var i hele Rokkans tid et lite fag. Men han skapte et aktivt, internasjonalt orientert forskningsmiljø. Faget har siden vært i sterk vekst. Per sommeren 2021 har instituttet 19 fast vitenskapelig ansatte og over 700 studenter.

Denne teksten har først stått på trykk i Bergens Tidende.

Powered by Labrador CMS