KLIMAFONDET

Rundt 50 ansatte deltok på den felles ryddedagen for å restaurere vegetasjonen på Store Løholmen og Nordre Steinskjæret utenfor Espeland
Rundt 50 ansatte deltok på den felles ryddedagen for å restaurere vegetasjonen på Store Løholmen og Nordre Steinskjæret utenfor Espeland
Rundt 50 ansatte deltok på den felles ryddedagen for å restaurere vegetasjonen på Store Løholmen og Nordre Steinskjæret utenfor Espeland
Rundt 50 ansatte deltok på den felles ryddedagen for å restaurere vegetasjonen på Store Løholmen og Nordre Steinskjæret utenfor Espeland
Rundt 50 ansatte deltok på den felles ryddedagen for å restaurere vegetasjonen på Store Løholmen og Nordre Steinskjæret utenfor Espeland
Rundt 50 ansatte deltok på den felles ryddedagen for å restaurere vegetasjonen på Store Løholmen og Nordre Steinskjæret utenfor Espeland
Rundt 50 ansatte deltok på den felles ryddedagen for å restaurere vegetasjonen på Store Løholmen og Nordre Steinskjæret utenfor Espeland
Rundt 50 ansatte deltok på den felles ryddedagen for å restaurere vegetasjonen på Store Løholmen og Nordre Steinskjæret utenfor Espeland

Ryddet holmer for hekkesesongen

Gjengrodde hekkeområder fører til at mange måker trekker inn i byen for å hekke om våren. Institutt for biovitenskap fikk støtte fra UiBs Klimafond for å bedre fuglenes forhold.

Publisert Sist oppdatert

KLIMAFONDET VED UIB

  • UiBs eget klimafond  jobber for å redusere universitetets miljø- og klimafotavtrykk.
  • Det åpnes for søknader til fondet en gang hvert semester.
  • Søknadsfrist for vårsemesteret 2024 er 17. mars.
  • Lenke til søknadsskjema

I høst arrangerte instituttet en felles ryddedag for å restaurere vegetasjonen på Store Løholmen og Nordre Steinskjæret utenfor Espeland.

Dette er et av de beste hekkeområdene for sjøfugl i Bergen kommune, men hadde blitt gjengrodd av blant annet sitkagran og bartrær. 

Trærne ble i sin tid plantet av økonomiske årsaker for å hogges ned og selges, og hører derfor ikke naturlig hjemme der. I tillegg har løvtrær laget tette kratt som begrenser hekkemulighetene på øyene.

–  De gjengrodde holmene fører til at fugler som fiskemåker heller trekker inn i byen for å hekke på tak og lignende. Om våren kan dette skape konflikter med mennesker når måkene beskytter sine egg og unger, forklarer overingeniør Arild Breistøl ved BIO, som var med på å arrangere dagen.

Om våren kan dette skape konflikter med mennesker når fuglene beskytter sine egg og unger

Overingeniør Arild Breistøl

I tillegg til at trærne gir fuglene et mindre areal å hekke på, gjør vegetasjonen at fremmedarter som amerikansk mink får muligheter til å gjemme seg.

Søk om midler fra UiBs Klimafond - søknadsfrist 17. mars

Sosial dag

Rundt 50 ansatte og studenter ved BIO deltok på den felles ryddedagen, der de kuttet ned uønsket vegetasjon og plukket plast. Sammen klarte de å rydde de to holmene og gjøre dem klare for en ny hekkesesong.

På forhånd fikk de hjelp av Institutt for biologi til å kutte ned de største trærne, siden de har erfaring med det.

– Selv om det er en liten øy, tar ryddingen lengre tid enn man tror.  Det var derfor fint å lage en sosial dag ut av det for instituttet, sier Breistøl.

Ny hekkeperiode

Akkurat nå overvintrer måkene på de britiske øyene og på den franske vestkysten. Når de kommer tilbake i midten av mars til en ny hekkeperiode, vil de forhåpentligvis oppdage at det er mye bedre plass på holmene enn i fjor. Breistøl håper at noen av hekkefuglene i byen vil finne hekkeplassene på disse holmene attraktive.

Målet er å gå tilbake etter denne hekkeperioden og finne ut om det hjalp

Overingeniør Arild Breistøl

– NINA (Norsk institutt for naturinformasjon) gjorde på oppdrag for Bergen kommune en kartlegging av fuglene som hekket på holmene i området for tre år siden. Vi har derfor tall fra flere år tilbake, så målet er å gå tilbake etter denne hekkeperioden og finne ut om det hjalp, sier han.

Det er fremdeles mye trær på andre holmer i området, som kan være aktuelle for videre rydding.

– Hvis dette har hjulpet på hekkingen så kanskje vi søker igjen om flere midler av Klimafondet til en ny ryddedag, sier han.

Powered by Labrador CMS