Profilintervju: Robert Rastad
Fra UiB-student til universitetsdirektør
UiBs nye direktør snakker med stor entusiasme; om han diskuterer maraton og hesteridning eller sammenslåingsprosesser og lagbygging. Bli bedre kjent med Robert Rastad.
Nylig ble det klart at Robert Rastad blir ny universitetsdirektør ved Universitetet i Bergen. Rastad kommer fra stillingen som kommunaldirektør ved byrådsleders avdeling i Bergen kommune, og tar over etter Kjell Bernstrøm, som går av som universitetsdirektør ved nyttår.
- Jeg gleder meg til å ta fatt på jobben, og å lære, utfordre og utforske, sammen med dyktige ansatte, tillitsvalgte og studenter ved UiB, sier han.
Viktig samfunnsfunksjon
I dag har Rastad tung ledererfaring fra en rekke bransjer, men han husker tilbake på sin egen studietid ved UiB med stor glede. Her var han innom flere fag som del av sin cand.mag.-grad. I tillegg til adm.org og medievitenskap, var han blant de første studentene på arbeids- og organisasjonspsykologi. Det var et fag han trivdes godt med, og som ble viktig i årene som skulle komme, og en senere Master of Management-grad.
Nå ser han frem til å returnere til Nygårdshøyden, og karakteriserer dagens UiB som en viktig motor i samfunnsutviklingen.
- Blant annet har jeg som kommunaldirektør i Bergen fulgt utviklingen av kunnskapsklyngene. Det tette samarbeidet mellom akademia og næringsliv har imponert meg, og det er et strålende eksempel på hvordan samarbeid kan styrke både næringslivet, universitetet og regionen som helhet, sier han.
Denne type samarbeid mellom ulike aktører er noe han ser frem til å være med å utvikle videre. Han mener dette er et viktig moment i arbeidet med universitetets visjon om å gjennom utdanning og forskning skape kunnskap som former samfunnet.
Ny teknologi – utfordringer og muligheter
- Nå står vi midt i noen viktige kamper om kunnskapens rolle i samfunnet. De siste årene har ny teknologi også bidratt til å utfordre det kunnskapsbaserte samfunnet. Blant annet sprer falske nyheter og villedende informasjon seg raskt på digitale plattformer. Derfor er det avgjørende å nå ut med forskningsbasert kunnskap, og her blir breddeuniversitetets rolle bare viktigere og viktigere i tiden fremover.
Rastad ser også store muligheter i den nye teknologien.
- Bare for noen måneder siden, før utbruddet av Covid 19, ville vi ikke trodd at den utstrekningen vi ser i dag, for eksempel når det gjelder digitalt samarbeid, ville vært mulig. Så om man skal trekke ut noe positivt av situasjonen vi står i nå, er det at vi som samfunn har blitt tvunget inn i nye, og forhåpentligvis mer bærekraftige måter å jobbe på, sier han.
- Her ligger det store muligheter, men utviklingen setter krav til gode endringsprosesser.
Omstillingsdyktig
- En ting som har preget meg mye, er at jeg vokste opp i skjæringspunktet mellom ulike kulturer og kulturforståelser. Jeg er født i Nairobi, med en mor fra USA og far fra Oslo. Jeg flyttet mye i oppveksten, og bodde i Tanzania, USA og Norge, før jeg startet studiene mine i Strasbourg, sier Rastad, før han smiler og legger til:
- Det høres kanskje litt rart ut, men jeg oppfattet meg selv som amerikaner, til jeg studerte i Frankrike; da skjønte jeg at det var norsk.
Gjennom disse årene skjønte han hvordan også enkle kulturelle rammer kunne skape store forskjeller i tolkning og forståelse av situasjoner. Som eksempel forteller han om en opplevelse i en norsk historietime om den andre verdenskrig som tok utgangspunkt i et europeisk verdenskart. For ham ble det krevende å forstå læreren fordi han hadde lært sin basishistorie med et amerikansk verdenskart, der den visuelle forskjellen ga helt ulike konsepter å fortolke historiske hendelser på.
Rastad måtte tidlig navigere mellom ulike ståsted. Den nye direktøren forteller at han fortsatt har med seg denne tilpasningsdyktigheten når han står i omstillingsprosesser i dag.
- Min erfaring er at et nøkkelord i en vellykket endringsprosess er god kulturforståelse. Det gjelder på alle nivå; om det er snakk om internasjonale samarbeid, eller lokalt samarbeid mellom organisasjoner som tidligere har hatt ulike kulturer, sier han.
Maraton
I en hverdag med mye jobb, setter Rastad ekstra pris på tiden han kan bruke på hytta i Austevoll med familie og gode venner, på hesteryggen, eller på et ekstremløp i fjellheimen.
Han løper nesten hver dag, men de siste årene har lista blitt lagt stadig høyere. For eksempel fikk han i 2019 deltakelse i Hardangervidda Marathon i 50-årsgave av en av sine brødre.
- Det var et heftig løp, over mange høydemeter. Jeg løper ikke for å vinne, men for å utfordre meg selv. Selv om jeg kanskje ikke burde si det, har jeg et mye mer ekstremt løp som mål neste sommer, smiler han.
Noe mer uvanlig er det kanskje at Rastad også var en ivrig rytter frem til koronapandemien satte en stopper for det. Datterens rideklubb hadde en «gubbegruppe» for fedrene, og det tok ikke lang tid før Rastad selv ble bitt av basillen. I tillegg til å gi verdifull far-datter-tid og store opplevelser i naturen, ser han paralleller mellom det å ri og det å være leder.
- Hesten svarer ærlig på signalene den får. Fremstår man stresset eller sender motstridende signaler, vil ikke hesten vite hva den skal gjøre. Uten sammenligning for øvrig, ønsker jeg at det skal reflektere min lederstil. Gjennom hele min karriere har jeg vært opptatt av at mine kollegaer skal vite hvor de har meg, og jeg håper jeg blir oppfattet som en rolig, men klar og tydelig leder, sier han.
Lagbygging
Rastad mener det er viktig å møte utfordringer med godt humør, å motivere og la seg motivere av de rundt seg, og å være rause med hverandre.
Han husker tilbake til en episode i Oslo Maraton for noen år siden:
- Jeg var nære ved å treffe «veggen», men da var det en tilskuer som så navneskiltet mitt og ropte: «Kom igjen, Robert!» Det ropet satt i hodet mitt de neste ti kilometerne, og jeg kom meg til mål. Det viser at hjelpen kan komme fra uventede steder, og at det er lettere å nå målene når man heier hverandre frem.
Det er en filosofi han har tenkt å ta med seg inn i direktørstolen på Muséplass også.
- Som leder er jeg opptatt av lagarbeid, og at vi trekker lasset sammen. Det er også viktig for meg å bygge videre på det gode arbeidet som allerede gjøres, ved å danne gode samarbeid internt i organisasjonen, og med andre aktører i samfunnet rundt oss.
- Jeg kommer ikke til UiB med alle svarene; men med mange spørsmål og en stor grad av åpenhet og nysgjerrighet. Nå gleder jeg meg til å bli bedre kjent med universitetet, og starte på den bratte læringskurven, avslutter den nye universitetsdirektøren.