Rektors tale fra åpningen av jubileumsuken

Vi setter enormt stor pris på at dere vil markere UiBs 75 år sammen med oss i dag!

Jeg skal bruke denne anledningen til å si noe om UiB og også mer allment om hva et universitet er.

Et universitet er en drivkraft som samler fremtidshåp.

I dag er Universitetet i Bergen 75 år og vi har stor grunn til å feire tre kvart århundre med forskning og utdanning. På denne datoen, 25. oktober 1946 la Kong Haakon VII ned grunnsteinen til det nye universitetet.

UiB ble etablert med vedtak i Stortinget 9. april 1946. Det er vanskelig å ikke merke seg det symboltunge i datoen for stortingsvedtaket. Nasjonen skulle reise seg etter krigen, og det skulle skje med kunnskap.

Røttene våre er viktige for å forstå hvilket universitet vi er i dag.

Mange av forskningsmiljøene våre strekker seg nesten 200 år tilbake i tid. Dette universitetet sprang ut fra forskningsmiljøene som fantes her i Bergen og på Museet grunnlagt av Eidsvollsmannen Christie.

I 1946 ble Universitetet i Bergen Norges andre universitet. Det ble et nytt, moderne alternativ til en mer tradisjonell universitetsmodell som gjerne var konsentrert om embetsstudier.

Dette er et universitet som ble fundert på grunnforskning, på den marine og biologiske forskningen hvor Fridtjof Nansen gjorde sine første store arbeid, på Bergensskolen for meteorologi med Wilhelm Bjerknes, på den medisinske forskningen, og på den en rike kulturhistoriske samlingene her.

Fra første dag var dette et breddeuniversitet, med røtter som spredte seg bredt i jordlaget her på vestpå, en jord med smak av salt og hav. Og fra første stund var det også et internasjonalt universitet, tuftet på den internasjonale forskningen her på Museet.

Det er også på sin plass å minnes at det tok et halvt århundre med insistering, rause gaver fra Bergens borgerskap, før vi endelig fikk et universitet her i vest.

Allerede i 1884 bruker BT lederplassen på å befeste universitetstanken: «om landets vekst og trivsel skal foregaa sundt og normalt, saa maa man ha øinene åpne for at ikke hovedstadens interesser varetaes for meget», kunne man lese i november 1884.

UiB har vokst mye siden 1946. I 2017 var Dronningen til stede her i aualen og åpnet det nye fakultet for kunst, musikk og design. Nå favner UiB faglig vidt med sine 7 fakulteter og museet.

Et universitet former og tjener samfunnet rundt seg.

Ett av de fremste politiske argumentene for å opprette et nytt universitet i Bergen var oppgavene det skulle løse for Vestlandet. UiB skulle være nasjonalt, men det skulle også tjene de vestlandske næringene, kysten og havet.

Og, like viktig: det skulle også sørge for at utdanning ble tilgjengelig også andre steder i landet.

Dette er et enormt viktig demokratisk prinsipp.

Arbeidet med å gjøre høyere utdanning og kunnskap enklere tilgjengelig er fortsatt grunnleggende viktig, også her i Norge. Vi trenger en bredere rekruttering til høyere utdanning, en rekruttering som speiler samfunnet vårt i større grad enn nå.

I dag kan vi med stolthet si at vi sammen med andre gode kunnskapsinstitusjoner her i vest, skaper en by der kunnskap står i sentrum. Samspillet med regionen er viktig for oss. Universitetet har tatt et større samfunnsansvar, også for å bidra med innovasjon og utvikling i tett samarbeid med offentlig sektor og næringsliv. Jeg vil benytte denne anledningen til å takke Bergen by, høyskolene her, næringene og regionen for samarbeidet og samspillet disse første 75 årene.

Et universitet er en nasjons hukommelse – det er en kunnskapsbank

Forvaltning av en stor bredde av fag gir samfunnet og landet vårt en beredskap for å stå rustet til kommende utfordringer. Det er viktig å huske på at vi ikke bare skal skaffe til veie ny kunnskap, - dette er også et sted for å forvalte solide langsiktige fagmiljøer. For vi vet ikke hva fremtiden bringer. Men vi vet at vi vil trenge matematikken, kjemien, språket vårt, kunsten, sosiologien, historien.

Kunnskapen og hukommelsen har en egenverdi, den gir mening, den gir oss sammenheng, og det gir livskvalitet og en høyere himmel til livene våre.

Fagene og kunnskapen formidles, utvikles og fortolkes på nytt hvert semester, i lys av vår tid og med nye perspektiver. Hvert år går ferske uteksaminerte kull ut i samfunnet og arbeidslivet med ny kunnskap.

Universitetet er en nødvendighet for samfunnet

Norge og verden står ovenfor store utfordringer de kommende tiårene, som vil stille krav til samarbeid mellom sektorene. Naturmangfoldet er truet, og vi har et felles ansvar for å endre klimaavtrykket vårt.

Vi møter også store utfordringer på andre områder enn klima og miljø. Problemer knyttet til trussel mot demokratiet, helse, sosial ulikhet, migrasjon, demografi, utenforskap, en uoversiktlig informasjonsstrøm, medfører vanskeligere forhold for liberale samfunn. Dette er bare noen få eksempler på utfordringer der UiBs fagmiljøer vil fortsette å arbeide de kommende årene.

Et universitet er et sted for drømmer, for håp

Dette skal være et sted for å tenke fritt, for å drømme, for å tenke en annen fremtid. Til UiB kommer tusenvis av ungdommer hvert år. Dette er også Norges eneste universitet med campus midt i byen. Det gjør noe med universitetet, og det preger byen.

Nå teller vi over 20 000 studenter. De kommer hit for å tilbringe viktige ungdomsår her, for å starte en selvstendig reise, for å drømme og for å finne en egen rolle. De øves i kritisk og selvstendig tenkning, de bidrar til studentdemokratiet og alle studentforeningene. Og hvert år forlater de oss og byen, og de legger alltid noe verdifullt igjen.

Et universitet er en institusjon med en helt spesiell samfunnsrolle

Respekt for uavhengig forskning kjennetegner et godt og demokratisk samfunn. Forskningsfriheten, sammen med den institusjonelle autonomien, gir oss en grad av uavhengighet fra økonomiske og politiske særinteresser, samtidig som en står ansvarlig overfor samfunnet.

På denne festdagen for UiB er det derfor godt å registrere at den nye regjeringen i sin plattform peker på at kvaliteten i forskning og høyere utdanning er avgjørende for hvor godt Norge lykkes.

Vi er glade for at regjeringen også ser behovet for å utvide satsingen på sterk forskning og utdanning. Vi håper det i denne prioriteringen også ligger en anerkjennelse av at kunnskapsnasjonen Norge styrkes av en mangfoldig sektor.

Et universitet er en også arbeidsplass

Det er et sted. Et sted for jordnært, utfordrende og tålmodig arbeid. Og vi som arbeider føler en sterk identitet til denne kunnskapslandsbyen vår, midt i Bergen. Mange tilbringer hele arbeidslivet sitt her, andre er innom noen år, før de drar videre, også ut av landet. Jeg vil benytte anledningen til å takke dere alle, gode kollegaer og studenter for det dedikerte arbeidet dere har utført her.

Det går en tydelig linje fra den dagen hvalskjelettene ble hengt opp i hvalsalen her ved siden av, og til jeg i dag står her som stolt rektor og kan gratulere oss alle med 75 årsdagen til UiB.

Det ligger en faglig tyngde i denne historien, en anerkjennelse av hvilken sterk posisjon UiB har oppnådd, men også et ansvar for å forvalte denne institusjonen i årene som kommer. Til det beste for Bergen og Vestlandet, for nasjonen, og med de globale samfunnsutfordringene for øyet.

Som rektor lover jeg at vi fremover skal være tydelige forsvarere av akademisk frihet og demokrati, åpne meningsbrytinger og faglig selvstendighet. Mangfoldet, også meningsmangfoldet blant oss, er verdifullt.

Samfunnsrollen til universitetene er omfattende og dyptgripende. Gjennom utdanning, uavhengig forskning og kunnskapsformidling har universitetet en demokratisk nøkkelrolle som aldri har vært viktigere.

Derfor handler denne dagen ikke bare om å feire UiB og vår historie, men også om å minne oss alle på hvilken viktig rolle universitetene har i formingen av samfunnet vårt!

Gratulerer med dagen alle sammen!

Leve Universitetet i Bergen!

Se streaming av åpningen av jubileumsuken i Universitetsaulaen.