UiB 2021-2024: kunnskap og engasjement

Hverdagene og månedene våre er travle. Det går i ett. Når vi står oppe i det, er det ikke like lett å se de store linjene og resultatene. Rektoratet vil med denne teksten gi en liten, men langt ifra uttømmende, presentasjon av de siste årenes arbeid som vi alle har vært en del av. I hvert avsnitt her under, sender vi hundrevis av implisitte takk til alle dere gode kolleger og studenter som har bidratt med å utvikle dette fantastiske universitetet, dag etter dag, måned etter måned. For oss er det en stor glede å tjene UiB.

De siste tre og et halvt årene har vært innholdsrike og sterke for UiB og som har bekreftet sin fremtredende plass nasjonalt og internasjonalt. Dette til tross for pandemi, internasjonal uro, en krevende økonomi og en sterkere politisk styring. Det har vært intense år, fulle arbeidsdager, kanskje altfor sjelden ro til å se de store linjene, og hva vi i fellesskap har arbeidet og levd med. Her er et forsøk.

Pandemien står som en felles definerende erfaring, også for UiB. Vi fikk helt nye arbeidsbetingelser, med stadige nye nedstenginger, som både ansatte og studenter håndterte på en beundringsverdig måte. UIB var fortsatt preget av Covid-19 høstsemesteret 2021, og det var først våren 2022 at pandemien slapp taket. Da ble UiB blant de første blant universitetene som gikk tilbake til fysisk undervisning og tilstedeværelse på campus i hele bredden av fakultet og fagmiljø. Verdien av fysisk tilstedeværelse og en levende campus har blitt stadig tydeligere for oss, og er en viktig kvalitet for UiB.

UiBs nye strategi (2023-2030) er arbeidet frem i felleskap gjennom en grundig og inkluderende prosess. Vi har et verdiforankret og tydelig dokument som lever i organisasjonen som retningsgivende og definerende. Rektoratet tok tidlig et valg om å avvikle handlingsplaner som ikke er lovpålagte for å tydeliggjøre strategiens betydning og posisjon i organisasjonen. Strategien definerer UiB som et forskningssterkt internasjonalt universitet med en stor faglig bredde. UiB har en historisk posisjon med et nasjonalt oppdrag, og i en sektor med stadig flere universiteter, har det vært vesentlig for oss å tydeliggjøre den nasjonale rollen som et av de svært få universitetene som forvalter sterke disipliner og forskningsbasert utdanning som et krav i alle studieløp. Det er viktig for oss at vi som et klassisk universitet verner om forskningstiden gjennom året for alle vitenskapelige ansatte og beholde ordningen med forskningstermin.

For første gang vier strategien vår et eget kapittel til UiB som organisasjon, studie- og arbeidsplass, og vektlegger betydningen av et demokratisk og inkluderende universitetssamfunn. Vi fikk også opprettet en ny nettside for informasjon om høringer og universitetspolitiske prosesser ble opprettet. Det har blitt etablert flere møtepunkt også mellom administrative og faglige ledere i organisasjonen, og flere arenaer for forsknings- og utdanningsledelse. Et av UiBs mange styrker, er den tette samhandlingen på tvers av nivåene i organisasjonen, mellom vitenskapelig og administrative, og mellom fakultetene. Og mellom studentorganisasjonene og universitetsledelsen. Vi tett kontakt med Studentparlamentets arbeidsutvalg, og kan vanskelig utrykke sterkt nok hvor verdifullt det er for utviklingen av universitetet. Samhandling på tvers blir grunnleggende viktig neste årene med strammere rammevilkår og behov for sterke og nyskapende fagmiljø.

UiB har markert seg gjennomgående som en universitetspolitisk stemme for den frie og sterke forskningen, for verdien av forskningsbasert utdanning, og for arbeidsdeling i sektoren. Forsvarlige økonomiske rammer er en grunnleggende forutsetning for forskningsfriheten. En forskningsfrihetens Maslows behovspyramide ville ha økonomi og langsiktighet i nederst som fundament. Gjennom høringer og debatter har vi frontet forskningsuniversitetenes rolle og vernet om den akademiske friheten for den enkelte ansatte. Demokrati handler ikke bare om valg, men også om medvirkning, og om tilgjengelig informasjon. Årene har vært nasjonalt preget av betydelig politisk oppmerksomhet gjennom mange sektorrelevante stortingsmeldinger, NOU om akademisk ytringsfrihet, revisjon av UH-loven, omorganisering av Forskningsrådet, styrket oppmerksomhet mot sikkerhet og revisjon av UH-sektorens finansieringsmodell, og arbeidet med en ny stortingsmelding om forskningssystemet som kommer våren 2025. Vi har også kontinuerlig spilt inn til policy til det europeiske rammeprogrammet og deltatt i Forskningsrådets høringer og innspillsmøter. Stor takk til alle som bidrar med høringssvar, til offentlig debatt, både i avisspaltene, i egne nettverk og i universitetets ulike fora.

I en svært krevende økonomisk tid, har vi insistert på trygghet og stabilitet. Sterke og attraktive fagmiljø må ha et langsiktig og forutsigbart perspektiv, det gir tilhørighet og mulighet til å utvikle og styrke fagene både i undervisning og forskning. I det langsiktige ligger kvalitet og akademisk frihet.

I tett samarbeid med administrasjonen har vi arbeidet for en mer helhetlig og systematisk oppfølging av budsjettarbeidet. I prioriteringene har vi vektlagt å i størst mulig grad legge til rette for å styrke fakultetenes handlingsrom. I år fikk vi som første universitet nasjonalt en ny intern inntektsfordelingsmodell etter at regjeringen hadde endret sektorens budsjettmodell. I UiBs modell insentiveres også forskningen til tross for at det ikke lenger inngår i den nasjonale finansieringsmodellen. En mer studentdrevet økonomi øker også sårbarheten for småfagene. I modellen er det derfor innarbeidet en mekanisme som skal ivareta faglig bredde. Det er også innført et insentiv for å stimulere til tverrfakultære studieløp. UiB har også valgt å opprettholde antall PhD-stillinger selv om disse ikke lenger er øremerket fra Departementets side.

Vi er et forskningsintensivt universitet. Kombinerte vitenskapelige stillinger er normen hos oss. Uroen i Forskningsrådet i 2021, førte til en stor omlegging internt og i søknadssystemet og betydelig usikkerhet også i fagmiljøene. To nye SFF-sentre har startet opp og det søkes sterkt om ekstern finansiering i EU og NFR i hele bredden av organisasjonen.

Det har gjennom de siste tre årene vært arbeidet for å sikre at dagens midlertidige bevilgning fra KD for Bjerknessenteret får en langvarig horisont som vil gi forutsigbare rammer og sikre verdensledende forskningskompetanse. Statsråd Oddmund L. Hoel har respondert positivt på vår forespørsel om videre finansiering etter 2026 og har bedt UiB legge til grunn at finansieringen til senteret fortsetter som en del av rammebevilgningen etter 2026. Bjerknessenteret er også et eksempel på den langsiktige kraften i gode sentre og SFFer.

Oppfølgingen av UiB-Fram, en grundig undersøkelse av rammevilkårene for forskning ved UiB, har ført til at flere institutt har styrket muligheten for sammenhengende forskningstid. En systematisk innsats i hele bredden vår for å øke ERC-søknader har gitt resultater. Det interne støtteapparatet og fagmiljøenes løft som har ført til en gledelig økning i EU-søknader, og særlig ERC. I 2024 er det nedsatt en arbeidsgruppe for å øke engasjementet i eksternfinansiering. Karrieresenteret UiB Ferd ble etablert i 2022 for å styrke de unge forskere, som det eneste senteret i sitt slag i Norge. Vi har etablert et nytt program for kompetansestyrking for forskningsledere. I 2024 har vi også etablert en heldagskonferanse om forskerkarrierer spesielt for vår yngre forskerkolleger. De akademiske arbeidet trenger kollegial støtte. Vi vet at det arbeides med å legge til rette for og oppfordre våre førsteamanuenser til å søke opprykk til professorat, noe vi blant annet er blitt berømmet for i den ferske Heitor-rapporten, med anbefalinger til EUs nye rammeprogram.

Dette har også vært årene da betydningen og rekkevidden av KI har fått en gjennomgripende betydning i samfunnet. UiB svarte ved å arbeide systematisk med å løfte og synliggjøre den store bredden av eksisterende fagmiljø hos oss innenfor de digitale og teknologiske fagområdene. Ved å profilere disse fagtilbudene med vannmerket UiBAI er det blitt nasjonalt tydelig at UiB også er et teknologisk breddeuniversitet. Dette har gitt økt samarbeid og samhandling mellom fakultetene og med omverdenen, gjennom konferanser, seminarserier og nasjonale møter. Og det har resultert i økt tilslag på eksterne midler. Nå arbeides det systematisk for med søknader for KI-sentre.

UiB har i denne perioden også hatt en nyskapende tilnærming til å utvikle digitale kompetanse innenfor bredden av våre fagtilbud. DIGI-emne har vakt nasjonal og internasjonal oppmerksomhet i sin systematiske tilnærming til å fremme generell digital forståelse, kunnskap og kompetanse. Studieemnene i DIGI-pakken er tilgjengelige for alle studenter og ansatte. De gis også som etter- og videreutdanningstilbud til eksterne. I tillegg er det arbeidet systematisk for å innlemme fagspesifikk digital kunnskap i mange studieprogram.

UiB har en egen modell for lektorutdanningen, som innebærer tett kontakt med disiplinfagmiljøene. I 2021 vedtok universitetsstyret etableringen av et lektorsenter. Det ble gjennomført et redesignprosjekt av lektorutdanningene slik at lektorutdanningen nå har en helhetlig utforming på tvers av fakultetene, med pedagogikk og praksis i samme semestre. Lektorutdanningene har fått en større oppmerksomhet, det er en tett og stor kontaktflate mot kommunen, fylkeskommunen og andre samarbeidspartnere, og får veldig gode tilbakemeldinger.

Etter- og videreutdanningstilbudet vårt har styrket seg de siste årene, både når det gjelder tilbud til lærere og offentlig sektor og når det gjelder tilbud til næringslivet. Både i dette og i andre sammenhenger er det etablert gode samarbeidsarenaer med næringsliv og offentlig sektor. Fagmiljøene har vist samfunnsansvar og skapt relevante EVU-tilbud i en stor bredde.

UiBs undervisning skal være forskningssterk, og det er lagt større vekt på involvering av studenter i forskning allerede på bachelornivå. Vi har vært opptatt av å få et bedre forholdstall mellom BA- og MA-studenter. I denne sammenheng er det positivt at UiB har fått en økning i både antall søkere og antall studenter som møter opp til våre toårige masterprogram. Vi merker en større interesse hos fagmiljøene til å også ønske søkere som har sin bachelorgrad fra utenfor UiB.

Det har vært arbeidet i mange år for å videreutvikle medisinutdanningen, gjennom å realisere Vestlandslegen: et desentralisert utdanningstilbud hvor studentene tar de tre siste årene av utdanningen i Stavanger, Haugesund og Førde. Vestlandslegen er nå en realitet. Det er gitt 40 studieplasser til Stavanger, og i år kom det 20 nye som skal lokaliseres til Førde. Dette er et ekstremt viktig utviklingsarbeid, som vil styrke legetilgangen i Norge og i regionen, og det vil gjøre UiBs nærvær enda tydeligere på Vestlandet. Vestlandslegen er fortsatt ikke ferdig utbygd og ferdigbevilget, det trengs fortsatt flere studieplasser i Stavanger og Haugesund, men studieprogrammet er nå en realitet.

UiB skårer jevnt over bra på studiekvalitet og vårt nasjonale omdømme har styrket seg. I 2024 hadde vi svært gode søkertall, med en økning av markedsandelen vår nasjonalt. Vi har gode forutsetninger. Bergen er en attraktiv studentby, med levende og mangfoldig studentfrivillighet. Rektoratet har samhandlet med andre nøkkelaktører i byen for å synliggjøre kraften i kunnskapsbyen Bergen. Et kontinuerlig arbeid med studiekvalitet og trivsel på campus handler om mange viktige grep, som at flere av bibliotekene våre nå har langåpent og døgnåpent, og UiB har nå to studentombud. Vi har reformert velkomstprogrammet for nye studenter, med flere fellesarrangementer på campus, mer informasjon og bredere tilbud i velkomstuken. Midler fra helsedirektoratet har også gjort det mulig å ansette mangfoldskoordinatorer for å støtte studenter med ulike bakgrunner.

Innovasjonsarbeidet har blitt styrket. UiB har fått et nytt innovasjonsutvalg, og Eitri – medisinsk inkubator ble åpnet i november 2021, med en betydelig innsats for å utvikle konseptet. UiB har fått en innovasjonsdag, og innovasjonsprogrammet UiBIdé. UiB har inngått et partnerskap med NTNU om å være node i den nordlige delen av et stort europeisk EIT-prosjekt innen hav og vann. Initiativet er en av de sentrale pilarene i Havbyen Bergen, og vil involvere nasjonalt næringsliv, innovasjon, utdanning og forskning, og skape store ringvirkninger for de involverte fagmiljøene og for regionen vår. Fremover blir det viktig å fortsette arbeidet med å finne en god løsning for samhandlingen mellom oss og VIS om innovasjonsarbeidet.

Organisasjonen har også lagt ned et stort arbeid i forskningsinfrastruktur gjennom veikart og sterke søknader til Forskningsrådets infrastrukturutlysning, med oppsiktsvekkende sterk uttelling: UiB koordinerer hele 5 infrastrukturprosjekter og 1 forprosjekt og er partner i 6 infrastrukturprosjekter og 3 forprosjekter. Samtidig har vi arbeidet for å redusere våre faste utgifter til Sigma 2. Arbeidet med infrastruktur er pågående. Vi må finne gode løsninger for våre interne finansieringsmodeller, og vi skal bidra til gode nasjonale løsninger for finansiering og deling av forskningsinfrastruktur.

UiB har en konsentrert campus og en svært stor og variert bygningsmasse. Fornyelse av bygningene våre er kritisk nødvendig for å ivareta rammebetingelser for videre utvikling av fagmiljøene og et attraktivt læringsmiljø. UiB har i perioden revidert masterplan for areal.

I budsjettforliket for 2025 ble det endelig gitt klarsignal for nybygg til Griegakademiet etter mange år med politisk arbeid og mobilisering. Det var et enormt viktig gjennomslag for fagmiljøet og studentene. Den umulige arbeids- og studiesituasjonen til musikkmiljøene våre er nasjonalt kjent, og det har kostet mye stamina å stå i dette. U. Phils hus med nye læringsarenaer ble åpnet i 2022, og i 2023 ble fellesadministrasjonen samlet i NG5 og med en læringsarena for hele universitetet.

I denne perioden har det også vært gjort et betydelig arbeid med flere fakultet for langsiktig utvikling av campus. Det største nasjonale rehabiliteringsprosjektet i sektoren de kommende årene blir Nygårdshøyden sør der fakultet og universitetsledelsen sammen har utviklet et nyskapende rehabiliteringsprosjekt som skal sikre forsvarlig faglig aktivitet i rehabiliteringsperioden. Universitetsledelsen har arbeidet politisk med å konseptualisere en samlet og bærekraftig rehabilitering av bygningsmassen for de realfaglige miljøene. NT-fakultetets bygninger er kunnskapssektorens største fremtidige prosjekt, med et nytt teknologibygg, restaurering av realfagbygget og fysikkbygget. Det er et enormt og helt nødvendig arbeid som vil prege UiB de neste årene, og som utgjør 25 % av den realfaglige virksomheten nasjonalt.

Andre prosjekter står for tur. Ved den nødvendige men sterkt beklagelige stengingen av Kulturhistoriske samlinger i 2023, startet konservering av samlingene og planarbeid for rehabilitering av bygget og modernisering av utstillingsformene, for å være klar til å komme i gang med realisering av planene. UiB har investert betydelig midler i arbeid med å sikre samlingene og klargjøre for utflytting av gjenstander. Det påhviler nå et enormt ansvar på oss, men også på regjeringen, for at det ikke skal gå for mange år før de uvurderlig verdifulle kulturhistoriske samlingene, som også representerer Vestlandets historie, blir åpne og tilgjengeliggjort igjen. Planene for et nytt HF-kvartal går videre, med nybygg og samling av fagmiljøene.

Areal er også en betydelig kostnadsdriver for universitetet. Det er derfor iverksatt et arbeid med å utvikle en ny husleiemodell som skal gi insentiver til arealeffektivisering.

Dette rektoratet har vært opptatt av å sikre den internasjonale forskningen. I en urolig tid er det tydelig at vi ikke kan ta UiBs internasjonale styrke for gitt. Vi kan ikke bare arbeide etter de gamle, historiske modellene og avtaler, men må røkte kvalitetene våre i lys av samtiden. UiB har alltid vært et internasjonalt universitet. Forskningen er internasjonal. UiB har mange samarbeidsavtaler, og deltar i mange allianser og organisasjoner. Vi har revidert og utviklet vår deltakelse i internasjonale allianser og nettverk, og dette er et pågående, også analytisk, prosess. Vi har styrket vår tilstedeværelse i Brussel, både gjennom politisk påvirkning og generelt i EU-virkemidlene. Det europeiske rammeprogrammet for forskning vil bli stadig viktigere for UiB, som arena for konkurranse, internasjonalt samarbeid og finansiering av forskning. Vi har blitt medlem av den europeiske universitetsalliansen CHARM-EU. Det ferskeste initiativet er North Sea University Partnership: en ny UK-Norge-allianse av nord-østlige engelske universiteter og de fire eldste norske, hvor vi har tatt koordineringsansvaret på norsk side. UiB har alltid vært et globalt universitet, det mest globale blant de norske. I 2023 organiserte vi en nasjonal konferanse for å sette Latin Amerika på det norske forskningskartet. Det siste året har vi intensivert kartleggingen av samarbeid og kompetanse mot afrikanske miljø. Dette er et pågående arbeid. Det finnes så mange sterke samarbeid med afrikanske fagmiljøer ved UiB, at det er viktig å forstå hvordan vi kan støtte opp og løfte sammen. Internasjonale spenninger, kriger og konflikter skaper også stort engasjement hos våre studenter og kolleger. Vi har også inngått i et initiativ sammen med UiO for å finne en modell for å gi flyktninger mulighet for høyere utdannelse. Vi har vist solidaritet og formidlet kunnskap gjennom konferanser, arrangementer og andre målrettete faglige tiltak. Vi har arrangert søkeseminar som ser ut til å resultere i et økt antall samarbeidsprosjekter med palestinske universitet på studiesiden.

Vårt internasjonale kunnskapsarbeid har dessverre mistet flere viktige verktøy de siste årene. I fjor ble vi pålagt å kreve inn fulle studentavgifter av alle internasjonale studenter utenfor EU. Konsekvensen av dette budsjettkuttet er umiddelbar og dramatisk: et kraftig fall og nesten utradering av internasjonale gradsstudenter fra land utenfor EU ved UiB. Vi har sagt tydelig fra om at dette er en kortsiktig politikk, som vil svekke kvaliteten, Norges internasjonale rekkevidde, og sist, men ikke minst, at dette er et brudd med gratisprinsippet. Målrettet innsats førte til at vi fikk tildelt en stor andel av de nasjonale stipendene som ble gitt som kompensasjon for innføringen av studentavgift for de internasjonale studentene. Det nye finansieringssystemet kan også svekke den internasjonale studentmobiliteten. UiB rekrutterer svært internasjonalt, både til faste stillinger og til rekrutteringsstillinger. Kravet om å beherske norsk på et høyt nok nivå til å kunne undervise, har blitt skjerpet betydelig, og nå har også rekrutteringsstillingene fått et krav om norskkunnskaper i løpet av de fire årene som PhD eller postdoktor. En samlet sektor har vært kritisk til denne innføringen, fordi den vil legge ytterligere press på stipendiatenes arbeidstid, og på organisasjonens ressurser, og vi har langt større tro på frivillighet og tillit enn ufravikelige krav. Vi må bredt drøfte og forstå hvordan vi skal sikre fortsatt internasjonal studentrekruttering og også hvordan vi skal arbeide med å legge til rette for norskopplæring for vitenskapelig ansatte.

UiB er internasjonalt. Vi preges umiddelbart og dypt av internasjonal uro og endringer. Vi arbeider under strengere sikkerhetsnormer, og i balansen mellom å realisere så åpen forskning som mulig, og så lukket som nødvendig. Det er lagt ned store ressurser og et imponerende arbeid i å styrke vår datasikkerhet, og vi har alle en større årvåkenhet.

Vår innsats og organisering av forskningsetikk har blitt revidert etter at Riksrevisoren i 2021 gjennomgikk sektorens arbeid på feltet. Vi har nå nettkurs for alle nye ansatte, redelighetsutvalg ved alle fakultet og en årlig konferanse, Forskningsetisk dag, for å styrke bevisstheten og kunnskapen om hva som er god forskningsetikk. Vi jobber også mot å få opprettet forskningsetiske komitéer ved alle fakultet. Disse skal kunne rådgi i forskningsetiske spørsmål, og, der det er etterspurt, kunne vurdere om prosjektplaner er forskningsetisk forsvarlige.

De tre tematiske satsingsområdene ble gjennomgått i 2022 og har fått et revidert mandat, hvor det tverrfaglige samarbeidet har fått sterkere vekt. Våre satsingsområder er relevante for bærekraftsmålene. UiBs viktigste innsats for en bærekraftig verden skjer gjennom forskning og undervisning. Men vi må også være en bærekraftig organisasjon, som evner å bruke kompetansen og kunnskapen fra forskningen inn i arbeidet med å leve og arbeide grønnere. Vi har opprettet en egen nettside for bærekraftsarbeidet vårt som blant annet gir en oversikt over studietilbudet innenfor relevante tema, vi har fått i gang en tverrfaglig master i bærekraft og fra høsten 2025 kan våre studenter også søke på en internasjonal master i bærekraft som vi er vertskap for sammen med partnerne våre i den europeiske alliansen, Charm EU. Videre har vi fortsatt arbeidet vårt i den nasjonale bærekraftskomitéen, Agenda 2030, og vi har vært vertskap for den årlige SDG-konferansen. Siden 2022 har vi også vært med å stifte og arrangere den årlige Klimafestivalen i Bergen. Vi har ansatt studenter som Bærekraftspiloter som hjelper oss med å legge til rette for en mer miljøvennlig hverdag for både studenter og ansatte, samt å formidle studietilbud og å dele ut stipend for dem som ønsker å skrive “grønn master”. Vi satser på miljøvennlig rehabilitering med stor grad av gjenbruk, som for eksempel i det nye administrasjonsbygget i Nygårdsgaten 5.

UiB skal være et åpent og samhandlende universitet. Midt i Bergen. Vi leder mange kunnskapsklynger, og bidrar inn i flere av byens næringsklynger, og deltar i initiativ der kunnskapsformidling står sentralt. Kunnskapen skal brukes, drøftes og nytes. UiB har økt sitt samarbeid med næringsliv og offentlig sektor i regionen: gjennom vårt engasjement i One Ocean – Havbyen Bergen, og nye samarbeidsavtale med NAV og med fylkeskommunen knyttet til EU-virkemidlene. Samtidig har våre mange konferanser, slik som Intelligente Bergen samlet mange deltakere fra næringsliv og offentlig sektor.

UiB er et internasjonalt sterkt forskningsuniversitet som tilbyr forskningsbaserte utdanninger på høyt nivå. Disse styrkene kommer ikke av seg selv, men skyldes en historisk lang tradisjon for og daglig dedikert arbeid.

Neste år feirer Universitetsmuseet 200 år. Det er en ubrutt kontinuitet mellom Universitetsmuseet og Universitetet i Bergen. Bergen Museum var en forskningsinstitusjon. Geofysisk institutt ble etablert i 1917, da Kong Haakon la ned grunnsteinen til universitetet i 1946, minnet han om at han hadde vært der 25 år tidligere, for å legge ned grunnsteinen til de kulturhistoriske samlingene. I talen minnet han om at det på grunnsteien ikke sto «Bergen Museum», men «Bergens Universitet». 2025 blir en anledning til å markere UiBs lange kunnskapshistorie og røttene våre, til å feire universitetsfellesskapet, og vise hva vi, det mangfoldige og gode UiB-fellesskapet står for.