Sosiale medier, skjermtid og psykisk (u)helse

Rune Johan Krumsvik

Professor (dr.philos) i pedagogikk ved Universitetet i Bergen og professor II ved Høgskulen i Volda

Blir jenters psykiske helse spesielt rammet ved langvarig bruk av sosiale medier? Det diskuteres nå heftig både nasjonalt og internasjonalt for tiden med forskeren Jonathan Haidt i spissen.

Sentralt står tesen om at lanseringen av Instagram og iPhone 4 (første med frontkamera/ «selfiekamera») i 2010/2011 satte «turbo» på den sosiale mediebruken og at dette kanskje henger sammen med at det er rundt årene 2010-2012 unges psykiske uhelse gjør et byks. Men det er delte meninger om årsakssammenhengene da kunnskapsgrunnlaget fra denne tiden er variabelt og selv nyere studier viser sprikende resultat om sosiale mediers påvirkning på unges psykiske (u)helse.

En svakhet med kunnskapsgrunnlaget er at store befolkningsstudier ikke anvendte spørsmål om skjermtid, mobilbruk, sosial mediebruk både i og utenfor skolen, før og under denne 2010-2012-perioden, hvor den psykiske uhelsen blant de unge har økt mest både nasjonalt og internasjonalt. Slike spørsmål kom først inn i befolkningsstudier rundt 2015 her til lands. For at vi skal forstå litt mer av hva som skjedde før og under 2010-2012-perioden, vil jeg løfte frem to studier som kan bidra til en bredere forståelse av kunnskapsgrunnlaget på denne tiden.

I den første studien (2009-2011) blant 606 lærere og 1784 elever i videregående opplæring fant man at jenter var signifikant mer på Facebook enn gutter: 80% av jentene (og 64% av guttene) var mest på Facebook når de gjorde noe utenomfaglig i timene og jenter hadde en generell hyppigere bruk av sosiale medium enn guttene. Såpass høy var aktiviteten på sosiale medium at en av lærerne vi intervjuet i 2010 sa at «Det virker som at enkelte elever har utviklet et sterkt avhengighetsforhold til sosiale medier. Dette overstyrer alle andre prioriteringer og resulterer i at relasjonen mellom lærer og elev settes kraftig på prøve».

Studien viste omfattende sosial mediebruk, en tendens til nomofobi (mobilavhengighet) og «technoference» (hyppig digital «dulting» som forstyrrer konsentrasjonen til de unge), men også en teknologiambivalens da spesielt jenter (med gode karakterer) ønsket strengere regler rundt teknologibruken i skolen.

I 2012-2013 gjorde vi en større oppfølgingsstudie blant 17 529 elever og 2 524 lærere i videregående skole hvor vi fant en sammenheng mellom kjønn og avhengighet (mobil og pc-bruk) og hvor jenter rapporterte å være en god del mer avhengige enn gutter. Nesten halvparten av lærerne var enige i at «Jeg tror at elevene er så avhengig av PC- og mobiltelefonbruk at de ikke klarer å la være å bruke det i undervisningstimene». Også en av fire elever var enten «Helt enig», «Svært enig» eller «Litt enig» i dette. Over tre fjerdedeler av lærerne mente at elevene ville få et bedre faglig læringsutbytte dersom de ikke hadde tilgang til sosiale medier i klasserommet.

I 2012 var det 21,8% av elevene som rapporterte at de hadde 6-8 timer skjermtid per dag i og utenfor skolen, 23% hadde 4-6 timer skjermtid, 16,3 % hadde 8-10 timer skjermtid og 9,1% hadde 10-12 timer skjermtid. Dette funnet viser oss at skjermtiden ikke har eskalert så mye de siste årene som det blir hevdet - den har vært temmelig høy i over ti år. Vi fant videre at mye skjermtid brukt på pc, mobil o.l. bidrog til utenomfaglig pc-bruk i timene, dess mer elever følte seg avhengig av pc og mobil, dess lavere digital kompetanse hadde de, elever med foreldre med laveste utdanningsnivå hadde mest skjermtid og skjermtidsbruken var klart fallende med økende karaktergjennomsnitt.

Siden alle elevene i videregående opplæring på denne tiden hadde hver sin bærbare PC (1:1) med trådløse nettverk og ni av ti elever hadde egen mobiltelefon (oftest Smartphone), ga dette en svært god, kollektiv teknologidekning blant de unge. Dette skiller Norge fra andre land på denne tiden hvor teknologidekningen i og utenfor skolen var langt mer beskjeden. Det er derfor viktig å adressere om det har noe å si at en massiv skjerm -og sosiale medieeksponering «slo inn» tidligere her til lands og dermed at kohorteffekten (generasjonseffekten) dette gir, kan ha fått et noe tidligere innslag her enn i andre land. Å adressere dette kan være interessant i lys av forskerens Jonathan Haidt (2023a) poeng om at man må ta høyde for de spesielle forholdene med kohorteffekter knyttet til sosiale medier som et tilleggsaspekt til at den reelle korrelasjonen mellom sosial mediebruk og psykisk uhelse er såpass lav som r = 0.15 til r = 0.20 for jenter.

Jonathan Haidt (2023b) hevder likevel at disse funnene står seg godt også isolert sett, at de er på samme nivå som sammenhengen mellom bruk av marihuana og psykisk uhelse og nevner at “Few parents would knowingly let their daughters become heavy users of anything that was correlated r = .20 with mental illness” (Haidt 2023, s. 8). Haidt har et poeng i at selv lave korrelasjoner og effektstørrelser i store befolkningsstudier likevel kan føre til befolkningsanbefalinger; Rosenthal og DiMatteo (2001) viste f.eks. at effektstørrelsen ved å ta en daglig liten dose Aspirin for å forhindre hjerteinfarkt var såpass lav som r= 0.034, men som likevel ville reddet 34 av hver 1000 mennesker fra et hjerteinfarkt hvis de brukte en slik dose Aspirin regelmessig. Og flere andre studier viser at til tross for lave korrelasjoner og effektstørrelser, kan dette likevel føre til nasjonale anbefalinger. På den andre siden ser man at f.eks. læringsforskning med skyhøy effektstørrelse på d= 2.0 (Bloom 1984) ikke lar seg gjennomføre i befolkningen pga. for store samfunnskostnader.

I tiden fremover bør man adressere hvilke eventuelle følger den tidligere massive skjerm- og sosial medieeksponeringen kan ha hatt for kohorteffekten og spesielt jenter de siste 10-15 årene her til lands. Dette kan kanskje bringe oss et lite steg nærmere svaret på om langvarig sosial mediebruk bidrar til psykiske uhelse blant jenter eller ikke, og iverksette tiltak og «ta en for laget» dersom det viser seg å være nødvendig.