Den norske overklassen øker forspranget

- De klassebegrepene vi bruker i dag er relativt nye, og stammer fra 1800-tallet og den industrielle revolusjon. Karl Marx tok utgangspunkt i fabrikken da han skilte mellom arbeid og kapital, eller dem som eier og dem som ikke gjør det, sier professor i sosiologi Johs Hjellbrekke.

I podcasten UiB Popviten dissekerer han den norske overklassen, og forklarer hvorfor det er så vanskelig å bli en del av den hvis man ikke er født inn i den.

Kvittet oss med adelen

Før industrialiseringen var Norge og mange andre land standssamfunn, med en eneveldig konge på toppen. I disse samfunnene var kongen og adelen de klart mektigste.

- I dag har vi ingen adel i Norge. Den ble avskaffet av Stortinget i 1821, blant annet fordi embetsmennene ønsket å sikre sin egen makt, forteller Hjellbrekke.

Men i en rekke andre land fikk adelen sitte. Sverige har for eksempel fremdeles 900 adelsfamilier, med den svenske kongen som leder.

- Det er med på å forklare hvorfor svensker har en mye mer hierarkisk samfunnsoppfatning enn nordmenn. Adelen blir et symbolsk uttrykk for skillelinjene i samfunnet, sier Hjellbrekke.

Gamle penger

De tidligere adelsfamiliene har i dag liten makt, og Norge har også relativt få slekter med gamle penger. Men selv om Norge er uten adel betyr ikke det at vi mangler klasseskiller.

- Når man spør norske respondenter sier de at Norge er et land med små forskjeller. Det stemmer nok for inntekt, men det stemmer definitivt ikke hvis vi ser på formue, sier Hjellbrekke.

For å avdekke økonomisk ulikhet innad i et land kan man bruke Gini-koeffisienten. En verdi på 0 på skalaen betyr at alle innbyggerne har akkurat like stor inntekt eller formue, mens 1 betyr at én person eier alt. Hvis man ser på inntekt, har Norge en Gini-koeffisient på 0.25.

- Det betyr at vi har det vi kaller en sammenpresset lønnsstruktur med små forskjeller. Men når vi ser på formue er historien en helt annen. Da er Norge oppe på 0.8. Det betyr at formuesverdiene er sterkt skjevfordelte. Noen få sitter på store formuer mens veldig mange ikke har formue i det hele tatt, sier Hjellbrekke.

Sosiale nettverk

Hvem som tilhører overklassen bestemmes ikke bare av økonomi. Norske forskere skiller gjerne mellom det de kaller økonomisk overklasse, profesjonsoverklasse og kulturell overklasse.

Men selv om for eksempel alle jurister tilhører profesjonsoverklassen, betyr ikke det at de stiller likt i klassesystemet.

- Vi ser at hvis du har en familiebakgrunn innenfor juss, så vil du gjøre det mye bedre økonomisk enn førstegenerasjons jurister. Det spiller ingen rolle om man har samme karakterer og har studert ved samme universitet, samme år, sier Hjellbrekke.

Det er trolig fordi sosial kapital og sosiale nettverk spiller en stor rolle.

- Bakgrunnen din og det at navnet ditt blir gjenkjent og anerkjent gir deg en tilleggsgevinst som en førstegenerasjons jurist aldri vil få, forklarer han.