Til minne om Odd E. Havik

Der andre tenkte lokalt, tenkte Odd E. Havik nasjonalt og internasjonalt. Der andre var opptatt av skoleretninger eller faglige territorier, løftet han blikket og førte folk sammen. Det han gjorde, og måten han gjorde det på, har fått stor betydning for måten vi utdanner psykologer på, gir psykologisk behandling og bedriver klinisk-psykologisk forskning. Gjennomgangstemaet var ‘klinikknær forskning og forskningsnær klinikk’.

Et av Odd Haviks største bidrag var etablering av et nasjonalt dobbelkompetanseprogram der psykologer gjennom et parallelt utdanningsløp skulle få doktorgrad og klinisk spesialisering. Gjennom dette nybrottsarbeidet ble høykompetente, men ulike forskningsmiljø koblet sammen med hverandre og med til dels svært ulike kliniske fagmiljø, og universitetet ble koblet sammen med helseforetak. Det som har vokst frem i kjølvannet av dette, har endret måten vi på Vestlandet og i Norge samarbeider om å utvikle klinisk forskning til beste for befolkningen. Programmet var en suksess og ble til inspirasjon for dobbelkompetanseprogram i medisin og odontologi.

Odd Haviks egen svært solide og høyt skattede forskerkarriere spente fra psykologisk behandlingsforskning og helsepsykologi til personlighetsdiagnostikk. Hans forskning var kjennetegnet av tverrfaglighet, klinikknærhet og ofte avanserte kvantitative metoder. Han leverte også et nybrottsarbeid ved å lede en nasjonal multisenterstudie med fokus på prosesser og utfall i psykoterapi, - og for ikke å glemme en viktig fagbok i psykologisk testing som ennå er pensum i psykologutdanningen. Odd Havik har vært veileder for en rekke doktorander og mentor og inspirator for enda flere. Hans lune humor og naturlige autoritet var høyt verdsatt. Hans høye faglige ambisjoner gjenkjente vi også i måten han ledet fakultetet på i en periode med ekspansjon i både fagdisipliner, studieprogram og forskningsporteføljer – det var voksesmerter, men Odd Haviks saklighet og rettferdighetssans har gjort at Det psykologiske fakultet utviklet seg til et flerfaglig samarbeidende fakultet.

I hovedtyngden av karrieren var Odd Havik ansatt ved Universitetet i Bergen, der han var ansatt fra 1973, og som professor i klinisk psykologi fra 1990. Da Universitet i Oslo opprettet landets første professorat i helsepsykologi, lot han seg friste, og jobbet to år der før han returnerte til Universitetet i Bergen, da som leder av Det psykologiske fakultet. Han leverte viktige bidrag til Norges forskningsråds områdestyre for medisin og helse og Det nasjonale råd for psykologutdanning. Han var også en sentral person for utforming av profesjonsutdanningene i psykologi ved NTNU og i Tromsø. Odd Havik fikk folk til å jobbe sammen på nye måter, og han fikk studenter til å løfte blikket uten å samtidig miste taket på detaljene, og ble ikke uventet belønnet med fakultetets undervisningspris.

Etter at han ble pensjonist fortsatte han å publisere og å stimulere, og var faglig aktiv inntil nylig, samtidig som han de seneste årene også kunne bruke enda mer tid sammen med Toril, barn og barnebarn.

Det er ikke mange innen norsk psykologi som har hatt slike dimensjoner og kvaliteter som Odd Havik hadde. Vi minnes i takknemlighet.

På vegne av venner, kolleger, og tidligere dekaner ved Det psykologiske fakultet, Norman Anderssen (dekan).