Til minne om Inge Olav Aarseth

Inge begynte sin yrkeskarriere på UiB på slutten av 1960-tallet. Geologifaget var da en relativt liten disiplin. Norge hadde et stort behov for kunnskap om våre havområder og å utdanne geologer i forbindelse med oppstarten av det norske oljeeventyret. Inge, som maringeolog, sto midt i dette og bidro til planlegging og utvikling av felt-, laboratorie- og undervisningsressurser ved UiB.

Inge var glad i naturen, og særlig havet og fjellet, og dette var nok bakgrunnen for at Inge ble geolog. Når Inge var på tokt i Nordsjøen, Norskehavet og vestnorske fjorder var han i sitt ess.

Han gjorde et stort arbeid med seismiske undersøkelser i norske fjorder, fra Stavanger til Rana. Ved siden av å fortelle oss om forløpet av istidene, la Inges forskning også grunnlaget for en bedre forståelse av skred og ras, og bidro til planlegging av infrastruktur i fjordlandskapet.

Mange norske geologer husker Inge som den gode og entusiastiske underviser og den som kanskje fikk dem til å gå videre med geologi. Inge gjorde en særlig innsats inn mot feltundervisningen. Med sitt gode humør og mange morsomme historier greide han på en fantastisk måte å engasjere studentene både i vind og regn, til lands eller til sjøs.

Inge var en aktiv og dyktig formidler av sine store faglige kunnskaper, også utover geologimiljøet. Dette ga seg utslag i en stor populærvitenskapelig foredragsaktivitet. I 2009 fikk han den prestisjetunge Toffenprisen fra Norsk Geologisk Forening.

Det går ikke an å snakke om Inge uten å nevne hans forhold til sangen. Enten det var i felt, på instituttsamlinger eller festligheter i gruppen vår, bidro Inge til å løfte stemningen med sang.

En god og høyt verdsatt kollega har gått bort.

På vegne av kollegaer ved UiB,

Hans Petter Sejrup