Minneord: Olav Eldholm

Olav fullførte i 1967 sin Cand. real. grad i marin geofysikk ved Jordskjelvstasjonen, Universitetet i Bergen. I studietiden fikk han anledning til å delta på en rekke maringeofysiske tokt, i et fagmiljø som var i stor utvikling og inspirerte ham inn mot en forskerkarriere. Et naturlig karrieresteg var et opphold ved Lamont-Doherty Earth Observatory, Columbia University i New York, som på den tiden var verdensledende i fagfeltet. Som mentorer fikk han her pionerene innen platetektonikken, som representerte et paradigmeskifte i vår forståelse av jordens dynamikk og utvikling.

I 1974 ble han ansatt ved Institutt for geologi, Universitetet i Oslo. Med seg tilbake til Norge hadde Olav massiv kunnskap om maringeofysikk og den gryende platetektonikkteorien, og han kunne dra nytte av et imponerende internasjonalt forskernettverk til å bygge opp en stor og aktiv forskningsgruppe. Olavs gruppe gjorde banebrytende forskning på prosessene som førte til oppsprekkingen av kontinentalskorpen og dannelsen av det nordlige Atlanterhavet. Forskningen var finansiert både av myndighetene og petroleumsindustrien, som i sin leting etter hydrokarboner hadde stor nytte av Olavs grunnforskning. Mange av Olavs studenter fikk sentrale posisjoner i akademia, forskningsinstitusjoner og selskaper som arbeidet frem oljeeventyret på norsk kontinentalsokkel. Olav var ikke bare en usedvanlig kunnskapsrik maringeofysiker, han gikk også i bresjen for å etablere geofysiske databaser og utvikling av programvare for integrert analyse av dataene. Videre var han sentral i etableringen av førsteklasses IT-infrastruktur og internett ved Institutt for geologi.

I 1976 tok han turen over fjellet til Jordskjelvstasjonen i Bergen, der han fikk sin Dr. philos. grad. Han hadde sitt virke ved Universitetet i Oslo frem til 2003, da ble ansatt som leder av det nyetablerte Institutt for Geovitenskap ved Universitetet i Bergen. Instituttet ble til ved sammenslåing av Institutt for den faste jords fysikk og Geologisk institutt, og Olav styrte det nye instituttet med imponerende stødig hånd. Han var en sterk og respektert leder med bred kunnskap og engasjement for alle aktivitetene innen forskning og undervisning som samlet utgjorde Norges største geovitenskapelige universitetsmiljø. Etter å ha vært instituttleder i 2003-2009 gikk han over i pensjonistenes rekker og gav fra seg et velfungerende og skapende geofaglig institutt. Han ble værende ved instituttet som professor emeritus og var en aktiv forsker og klok rådgiver som beholdt sitt engasjement helt frem til det siste. Olav kom ofte forbi kontoret til en kollega for å diskutere en faglig problemstilling han var opptatt av.

I tillegg til sine viktige bidrag innen platetektonikk har Olav vært banebrytende innen studier av store vulkanprovinser og mantelsøyler på global skala. Olav forstod at geofysikken måtte underbygges med boringer, og han ledet blant annet et boreprogram på Vøringplatået i 1985. Dette området ble boret også i 2021, og en av de ca. 55 millioner år gamle vulkanene som ble undersøkt fikk navnet Eldhø— som en anerkjennelse av Olavs imponerende forskningsbidrag på midt-norsk kontinentalmargin. Olav hadde viktige bidrag i fagfeltet seismologi og var i 1999-2005 styreleder for Stiftelsen NORSAR.

Olav var en forsker med en betydelig internasjonal posisjon, og han har vært en viktig pådriver i å trekke yngre norske forskere inn i de ledende internasjonale forskernettverkene. Hans innsats har vært viktig for styrken til norsk marin geovitenskapelig forskning. For sine viktige bidrag mottok Olav Eldholm mange utmerkelser både internasjonalt og nasjonalt. I 2007 ble han utnevnt til Ridder 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for hans innsats innen forskning og undervisning.

Olav var mentor for mange, og vi er takknemlige for at hans banebrytende arbeid gjorde veien lettere for oss som kom etter. Vi savner ham som forsker, underviser, leder, samfunnsbygger og venn. Hvil i fred, Olav.

Rolf Mjelde, Gunn Mangerud, Atle Rotevatn, Einar Iversen, Tor Arne Johansen, Eystein Jansen, Hans Petter Sejrup, Berit Oline Hjelstuen, Ritske Huismans, Harald Walderhaug, Stéphane Rondenay, Morten Jakobsen, Mathilde B. Sørensen.

Kolleger og venner fra Institutt for geovitenskap, Universitetet i Bergen.