Uro knyttet til energikostnadene

Universitetet i Bergen ligger an til skyhøye strømregninger i inneværende og neste år. Prognosene for 2023 er så høye, at det vil være vanskelig å håndtere kostnadene innenfor UiBs budsjettmodell. På styremøtet 15. september, ble universitetsstyret orientert om den forventede utviklingen i kostnadene, samt hva UiB gjør for å møte de økonomiske utfordringene.

Se video fra styremøtet her

Flaskehalsavgiften

For 2022 ble det budsjettert med 90 millioner kroner i strømutgifter, og foreløpige prognoser viser at strømregningen kan bli nærmere 100 millioner kroner høyere enn budsjettert. For neste år kan strømutgiftene til UiB bli på over 200 millioner kroner.

En stor del av den voldsomme prisøkningen, skyldes den såkalte flaskehalsavgiften. Denne avgiften på strømmen er forskjellen i pris mellom systempris og lokalpris, og betales som en avgift til staten. Avgiften er varierer mellom regionene, og andre utdanningsinstitusjoner har langt lavere avgifter. Foreløpig ser det ut til at denne avgiften vil koste 56 millioner kroner for UiB i 2022 og 84 millioner i 2023.Rektor Margareth Hagen mener staten må ta grep for å kutte universitetets utgifter, og styret vedtok at de vil be om at Kunnskapsdepartementet ser på saken.

- Vi har husholdert ansvarlig, og forberedt oss på varierende strømpriser gjennom en kraftig reduksjon av strømforbruket og ved å inngå langsiktige terminkontrakter, men denne planen hjelper lite når staten gir med den ene hånden og tar med den andre. Vi skal som alle andre ta vårt solidariske ansvar nå som situasjonen er krevende, men når den største delen av de skyhøye strømutgiftene våre er en avgift til staten, så der det åpenbart noe som ikke stemmer, sier hun.

Solcellesatsing

UiB har allerede gjort mye for å redusere energiforbruket. Dette er gjort gjennom å satse på målrettede tiltak som sjøvannsanlegg, solcellepanel og utvikling og oppgradering av bygg. Allikevel er UiB nødt til å iverksette flere tiltak for å redusere de voldsomme kostnadene.

Å sette ned temperaturen i UiBs bygg med to grader, vil gi mellom seks og åtte millioner kroner lavere strømregning. Hvis driftstiden (antall timer i døgnet byggene er i driftsmodus), i samme periode kuttes med ti prosent, vil besparelsene økte til 12 – 16 millioner kroner med dagens strømpriser.

De store besparelsene ligger imidlertid i de langsiktige tiltakene. Flere av disse er igangsatt eller under planlegging. Bland disse tiltakene er å fortsette solcellesatsingen der planen er at det skal monteres solceller på 60 prosent av UiBs tak, nytt nærvarmenett og frikjølenett på Nygårdshøyden sør, og modernisering og oppgradering av eksisterende bygg.

Selv om det iverksettes tiltak for å redusere kostnadene, ser det ut til at de totale energikostnadene likevel blir så høye at det i prosessen frem mot neste års budsjett må vurderes inndekning utover den normale internhusleiemodellen. Dette vil løftes frem i sak om budsjett for 2023 i universitetsstyrets møte i oktober.