NYHET
– Et svært krevende budsjett
– Forslaget til revidert statsbudsjett byr på få lyspunkter for UiB og for norsk forskning og utdanning som helhet. Det trengs en større forståelse for verdien av kunnskap, sier rektor Margareth Hagen.
Torsdag ble regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett lagt frem. Det var i forkant særlig knyttet usikkerhet til om det såkalte «pensjonskuttet» ville bli videreført. Kuttet hadde sin bakgrunn i forventet lavere pensjonspremie til Statens pensjonskasse. Dette ble presentert som budsjettnøytralt, men realiteten var et kutt i UiB sin bevilgning på 132 millioner kroner i 2022.
Regjeringen retter opp en liten del av fjorårets dramatiske budsjettkutt og har lagt inn 61 millioner kroner til justeringer av pensjonspremien for sektoren samlet. Beregningen av UiBs andel er fortsatt ikke kjent, men antas å være i størrelsesorden 6-8 millioner kroner. Det varsles også et kutt i budsjett til reisebudsjett, som for UiB sin del vil utgjøre 6,4 millioner kroner.
Det er også grunn til stor bekymring for de negative konsekvensene av nyheten om Forskningsrådets økonomi som kom torsdag. Dette vil ramme den grunnleggende forskningen hardt og også kunne ha store økonomiske konsekvenser for UiB, ifølge rektor.
– Jeg frykter at det kan skape en stor usikkerhet for forskningsmiljøer som er avhengig av å stabile rammer for forskningen sin, og frykter at Norge svekkes som forskningsnasjon. Her vil det være av stor betydning at man raskest mulig får en avklaring på veien videre, sier Hagen.
– Vi kan konkludere med at det stramme budsjettet vi fikk for 2022 er uendret etter at revidert nasjonalbudsjett er lagt fram. I en tid hvor behovet er stort for å satse på forskning og utdanning, skjer det motsatte. Dette er veldig alvorlig både for UiB og for kunnskaps-Norge samlet, legger hun til.
Avklaring om medisinutdanning
I revidert nasjonalbudsjett fremgår det at Regjeringen ikke ønsker flere medisinutdanninger i Norge, en avklaring mange har ventet på lenge.
– Det er fint at vi nå får en avklaring her. UiB har sammen med de andre medisinske fakultetene i Norge hele veien ment at det er klokt å bygge videre på og styrke de medisinutdanningene vi har i landet, og det har regjeringen nå lyttet til. Ved UiB ser vi nå frem til å videreutvikle utdanningsmodellen vi har kalt «Vestlandslegen» der vi tar i bruk hele Vestlandet og vil samarbeide tett med fagmiljø i Stavanger, Førde og Haugesund for å utdanne morgendagens leger. Vi er imidlertid helt avhengige av å få flere studieplasser på medisin for å kunne dekke fremtidens lege-behov i Norge, sier hun.