Vil undersøke arbeidsforholdene til stipendiater

Rektor Margareth Hagen og ledelsen ved UiB er bekymret for arbeidsforholdene til ph.d.-kandidater og postdoktorstipendiater.

– Dette er en spesiell gruppe som har begrenset tid på å levere arbeidet sitt, og mange er i tillegg internasjonalt rekruttert. De skal gjennomføre aktiviteter på kort tid, både forskning, kurs, undervisning og veiledning, sier hun.

Mange har også fått avlyst konferanser og utenlandsopphold.

– Vi trenger derfor et kunnskapsgrunnlag om hvor skoen trykker, for å sikre hvordan vi som organisasjon kan jobbe videre med disse utfordringene.

Lite kontakt med fagmiljø

I tillegg til forsinkelser i arbeidet, har mange ph.d.-kandidater og postdoktorstipendiater ikke hatt mulighet til å bygge opp nettverket sitt dette året.

– På samme måte som studentene, tenker jeg at de har gått glipp av muligheten til å integreres i et fagmiljø, og kanskje følelsen av å være ansatt ved et universitet. Det er nå de skal bestemme seg for om doktorgradsløpet og forskerlivet er for dem, og det er vanskelig å ta den avgjørelsen hvis de ikke har vært integrert i fagmiljøet, sier Hagen.

Hun legger til at det jobbes godt på instituttene for å ivareta stipendiatene, og at veilederne stiller opp så godt de kan.

– Samtidig skal det selvfølgelig mye til for å erstatte naturlig kontakt og samhandling, sier hun.

Krevende hverdag for mange

Ideen og utformingen av undersøkelsen er et resultat av en diskusjon mellom gruppe B-representantene ved ulike fakultetsstyrer, i samarbeid med Margareth Hagen og HR-direktør Sonja Dyrkorn.

Stipendiat Runa Falck representerer gruppe B i universitetsstyret. I tillegg til at fremdriften i arbeidet kan lide under avlyste utenlandsopphold, kurs og konferanser, tror hun at utfordringene varierer fra fag til fag.

– Vi har forsøkt å jobbe som normalt i en tid hvor alt har vært unormalt. De som forsker hvor metoden er feltarbeid og laboratoriearbeid, vil ha hatt åpenbare begrensninger. Men også for de som sitter hjemme og kan forske med digitale data, er det krevende. Strukturen faller sammen i hverdagen, og du ikke kan møte andre forskere i samme fagområde som deg, sier hun.

Hun tror det kan ha vært særlig vanskelig for ph.d.-kandidatene og postdoktorstipendiatene som begynte i fjor.

– Jeg blir ikke overrasket om de som kom fra utlandet har hatt det tøffere enn de som allerede har nettverk i Bergen. De er langt unna alle kjente, og det er vanskelig å bli kjent med nye kollegaer. Også i normale tider kan det være utfordrende å etablere et sosialt liv i starten, men da har det i det minste vært mulig, sier hun.

Falck setter derfor pris på at ledelsen tar tak i utfordringene for ph.d.-kandidatene og postdoktorstipendiatene, og at undersøkelsen nå sendes ut.

Foreslår nye tiltak

I fjor kunne mange ph.d-kandidater og postdoktorstipendiater søke om en ekstra måned å fullføre på, bortsett fra postdoktorstipendiater som hadde mer enn seks måneder igjen av løpet.

I undersøkelsen er det foreslått en del nye tiltak, som lokale kurs og mer kontakt med veileder. I tillegg er det et felt for å fylle ut forslag selv.

Når resultatene er klare, skal de følges opp videre på instituttene.

– Når vi får oversikt over utfordringene og hva som fungerer, kan vi lettere følge opp og støtte, for eksempel gjennom medarbeidersamtaler og andre målrettede tiltak, sier Margareth Hagen.