Er dette Norges største julegave?

- Velkommen til årets største begivenhet, sier avdelingsleder for Forskningskommunikasjon Eli Hausken ved Universitetsmuseet.

- Dette var jo den beste julegaven vi kunne fått. Fantastisk å få den tilbake, sier rektor Margaret Hagen.

Gigant fra Fedje

Den særpregne månefisken lever egentlig i tropiske og tempererte strøk, men opptrer årlig ved norskekysten. Det er ikke mange som finner veien hit, men til gjengjeld kan de bli stor, faktisk over to tonn og over tre meter. De fleste månefiskene som finner veien til Norge er vesentlig mindre.

I 1902 ble det fanget en månefisk på Fedje. På bilde fra 1902 kan man se den enorme månefisken på en stor båre utenfor Gartnerboligen i Muséhagen til Universitetsmuseet.

- Vi kan bare forestille oss synet av den gigantiske fisken der den ble trillet gjennom byens gater for å få den utstilt på museet. Nysgjerrige barn på vei gjennom Muséhagen rakk akkurat et glimt av den ukjente livløse skapningen før den ble sent til utstopping, sier konservator Christina Holmefjord ved Universitetsmuseet. Hun har sammen med konservatorene ved museet ledet arbeidet med restaureringsprosessen til månefisken.

Kom seg ut på millimeteren

Da månefisken var ferdig utstoppet ble den hengt opp i taket til Hvalsalen, sammen med alle hvalskjelettene. I 2018 måtte månefisken ned grunnet renovasjonsarbeidet.

- Med over tre meter mellom finnene var den for stor til å gå ut dørene. Etter operasjonen stod seks mann klare til å bære den ut av bygningen. Det gikk på millimeteren, sier Holmefjord.

Det viste seg at Universitetmuseet ikke hadde nok lagringsplass til giganten. Løsningen endte med at månefisken flyttet inn på fryselageret til en iskremprodusent. Der ble den værende i fire år.

Månefisken har nå vært gjennom en stor restaureringsprosess hvor skinnet renses og restaureres.

- For alle som kjenner museet så er jo Månefisken en del av museets identitet. For å kunne ha et levende museum så er det viktig at vi har kompetanse på konservering og her er Universitetsmuseet et foregangsmuseum nasjonalt, sier assisterende universitetsdirektør, Tore Tungodden.

Stor og flott attraksjon

- Målet med konserveringen er å i størst mulig grad la den fremstå slik den gjorde da den ble hengt opp. En stor del av oppgaven er å fjerne gamle lag med maling, lim, trespon og annet som har blitt brukt for å reparere sprekker i skinnet, forteller konservatoren.

Nå er månefisken omsider tilbake på Universitetsmuseet og konservatorene holder på med å ferdigstille restaureringen.

- Jeg vet ikke om vi kan kalle månefisken vår vakker, men vidunderlig er den. Den ser nesten ut som et stort hode med finner. På engelsk kalles disse fiskene «sunfish», muligens fordi de legger seg på siden i havoverflaten for å enten varme seg i solen etter et dypdykk ned til 600 meter eller for å la måker spise vekk alle parasittene som har festet seg på skinnet dens, mens den svømmer sakte gjennom havet. Endelig er den tilbake der den hører hjemme, avslutter Hausken.