Slik opplevde UiBs undervisere koronavåren

Da koronapandemien traff Norge i mars 2020, måtte store omstillinger skje raskt og samtidig.

På Nygårdshøyden og Møllendal ble det stille – arbeid og undervisning foregikk fra hjemmekontoret. Studenter skulle fortsatt møte til undervisning og kollokvier. Forelesere skulle levere fullverdig undervisning, veiledning og vurdering. Alt skulle skje via digitale løsninger. Hvordan gikk dette? Hvordan opplevde UiBs undervisere nedstengningen? Dette har vært kjernespørsmålet i en spørreundersøkelse som forskerne ved Centre for the Science of Learning & Technology (SLATE) ville finne svar på. 483 undervisere fra alle fakultet deltok.

Prosjektet, kalt DigiTrans, har nylig levert den andre av to rapporter.

- Det er tydelig at nedstengingen våren 2020 har vært utfordrende for både undervisere og studenter, sier Kjetil Egelandsdal. Sammen med kollegaene Cecilie Hansen og Barara Wasson har han arbeidet med rapporten «Undervisernes opplevelse av undervisningssituasjonen etter nedstengingen av UiB grunnet COVID-19». Forskerne har også levert en rapport basert på en undersøkelse blant studentene. Les den her.

Her rapporterer underviserne om økt arbeidsmengde, manglende kontakt med medstudenter og kollegaer, uklare grenser mellom arbeid og fritid, og vansker med å gjennomføre noen undervisningsaktiviteter hjemmefra.

Samdal: Arbeidet må fortsette

For Oddrun Samdal, viserektor for utdanning ved UiB, har rapporten fra SLATE gitt en verdifull innsikt i undervisernes og studentenes situasjon.

- På den ene siden er jeg glad og stolt over hva våre ansatte på kort tid fikk til av omlegging til digital undervisning og vurdering hjemme og at studentene har klart å opprettholde læringsaktiviteter og fullføre emner i en krevende situasjon. Samtidig ser jeg at vi som institusjon må fortsette arbeidet med å sikre god pedagogisk opplæring i og tilrettelegging av gode digitale læringsaktiviteter, og med særlig vekt på studentaktiv læring, sier Samdal.

Over åtte av ti lærte å bruke nye digitale verktøy

Egelandsdal understreker at undervisningen etter nedstengingen 12. mars må betraktes som en kriseløsning der undervisere og studenter måtte inngå kompromissløsninger for å komme i mål med studieåret.

I de første dagene av krisen laget UiB læringslab nettbaserte veiledninger i form av tekster og videoer for å bistå underviserne. Det ble også gitt flere korte webinarer knyttet til verktøysopplæring og god pedagogisk bruk av digitale verktøy. Dette tilbudet er fortsatt tilgjengelig. Ifølge rapporten svarer 85 prosent av underviserne at de har lært å bruke flere nye digitale verktøy etter at UiB ble stengt.

- Resultatene viser at våre vitenskapelig ansatte har stor evne til digital omstilling når det trengs, og det er en gledelig tilbakemelding å få. Som institusjon var vi infrastrukturmessig godt forberedt til å håndtere pandemikrisen som oppstod, men det er avgjørende for oss at de ansatte klarer å ta i bruk digitale verktøy for undervisning og samhandling med studenter og kolleger. Nå er det viktig for oss å finne frem til god støtte til de 14 prosentene som sier at de ikke er blitt vant til det, sier Samdal.

Et bilde i endring

I rapporten svarer også 65 prosent av underviserne at det er litt (47 prosent) eller helt sant (18 prosent) for dem at de trenger mer opplæring i hvordan de kan undervise digitalt, mens 18 prosent svarer at dette er litt eller helt usant for dem.

- På tross av utfordringene virker de fleste undervisere og studenter å være relativt fornøyd med UiB sin støtte og tilrettelegging, noe som trolig også gjenspeiler at mange har forståelse for at situasjonen har vært vanskelig for både ledelse, ansatte og studenter. Det er imidlertid mulig at dette bildet har endre seg og at forventningene til oppfølging og undervisningskvalitet er større nå når vi har opplevd nye nedstengninger denne høsten. Dette vil vi i Digitrans-prosjektet følge opp med nye undersøkelser. Vi ser også at det er stor variasjon i hvordan studentene har opplevd undervisningen og vi jobber derfor med å identifisere hva som kjennetegner god digital undervisning, og hvilke begrensninger og utfordringer studentene har opplevd knyttet til heldigital undervisning i sine studieprogrammer, sier Egelandsdal.

Rapporten forteller også om optimisme blant underviserne: 66 prosent sier at de ser nye muligheter for å utvikle egen undervisningspraksis med utgangspunkt i erfaringene fra våren 2020. Dette er særlig interessant, mener Egelandsdal.

- Dette viser at selv om undervisningssituasjonen har vært (og fortsatt er) vanskelig, er det grunn til å tro at erfaringene med fjernundervisning kan bidra til at mange undervisere videreutvikler undervisningen sin og tar flere digitale verktøy i bruk når ting begynner å normalisere seg igjen. Dette blir spennende å følge opp i det videre arbeidet med Digitrans-prosjektet, sier han.

Vil lære mer om hybrid undervisning

Ved UiB vil ledelsen fortsette arbeidet med å sikre at studentene får digital undervisning av høy kvalitet, sier Oddrun Samdal, viserektor for utdanning:

- Vi vil arbeide videre med finne ut hvilken type opplæring våre undervisere ønsker mer av og hvordan vi best mulig kan støtte dem i digital undervisning og også i kombinasjon av digital og fysisk undervisning. Særlig ønsker vi å evaluere hvordan vi kan få hybrid undervisning, der noen studenter deltar fysisk og andre digitalt, til å fungere bedre både for undervisere og studenter, sier Samdal.