Pandemiåret på UiB

Torsdag 12. mars 2020 satt en samlet universitetsledelse i Kollegierommet på Muséplass og fulgte statsministerens pressekonferanse. Koronapandemien hadde for alvor rammet landet, og nå ble klart at UiB i likhet med resten av landet skulle stenge ned.

– Det var en dramatisk dag på Muséplass, og vi forsto ikke omfanget da. Men det jeg husker aller best, og som jeg aldri kommer til å glemme, er den utrolige mobiliseringen, innsatsviljen og profesjonaliteten fra alle kollegaene våre. Jeg har aldri, aldri noensinne vært stoltere av UiB enn jeg var de dagene, forteller rektor Margareth Hagen (daværende prorektor) et år senere.

I løpet av kort tid måtte organisasjonen rigges for å fungere fra hjemmekontor og hybler.

– Fra ettermiddagen samme dag startet arbeidet med å få på plass digital infrastruktur og kompetansehevingstiltak for underviserne. Det var som om hele organisasjonen gikk inn i en boble for gi studentene digital undervisning allerede fra mandag morgen. Jeg er virkelig imponert over underviserne, administrasjonen, lederne og resten av støtteapparatet for måten de klarte den raske omstillingen, forteller viserektor for utdanning, Oddrun Samdal.

Imponerende eksamensresultater

– Det var noen uvirkelige timer. Vi gikk så raskt fra vanlig hverdag til nedstenging. Jeg tror jeg vil huske datoen 12. mars resten av livet, forteller leder av Studentparlamentet ved UiB, Sandra Krumsvik.

Studentparlamentet oppdaget raskt at studentene trengte hjelp til mye i den nye hverdagen.– Vi har arbeidet med alt fra små praktiske spørsmål rundt dårlig internett eller ergonomi på hjemmekontoret til større problemstillinger rundt ensomhet og psykisk helse. Det var en ny arbeidshverdag å skulle ha en god dialog opp mot både byråd, regjering og universitetsledelse.

Men selv om mange studenter har hatt et tøft år, har UiB-studentene klart å gjennomføre studiene på en imponerende måte. I løpet av 2020 tok var det flere UiB-studenter som gjennomførte, de tok jevnt over flere studiepoeng og flere stod på eksamen enn i et normalår. Den største forskjellen finnes på bachelornivå. Noe kan forklares med større kull og færre utreisende utvekslingsstudentene, men den viktigste forklaringen er at hver bachelorstudent har avlagt flere studiepoeng enn tidligere år. I tillegg har andelen som gjør seg ferdig med bachelorgraden på normert tid gått kraftig opp i løpet av 2020.

Margareth Hagen synes det er beundringsverdig at studentene har klart å holde fokus på studiene gjennom det vanskelige pandemiåret.

– Studentenes situasjon dette året har vært tung. Jeg er mor til to studenter, så jeg har sett prisen de betaler på nært hold. Da er det desto mer imponerende at de har maktet å prestere så godt, sier hun.

Krumsvik er opptatt av at selv om resultatene er gode, så har året vært vanskelig for mange studenter.

– Det er imponerende tall. Men samtidig tror jeg vi må huske at det er et bristepunkt for hva studentene klarer. Nå trenger vi alle å komme tilbake til campus, sier hun.

Heiet på studentene

I løpet av året var det mange som bekymret seg for situasjonen til studentene. I mai laget forelesere fra alle fakultetene ved UiB heia-dikt til studentene på facebook. I høst viste både ansatte og studenter at de hadde et #smilbakmasken på facebook og instagram, og i november lanserte UiB portalen værgodmotdegselv.no.

I følge Samdal var portalen et resultatet av et sterkt ønske fra UiB-miljøet om å hjelpe.

– Undervisere og studentledere har hatt et sterk engasjement for studentenes psykiske helse og deres krevende rammevilkår på trange hybler. Dette har gjort stort inntrykk på meg i løpet av året, og var en viktig grunn til at vi responderte positivt på studentledernes forslag om å lage portalen værgodmotdegselv.no.

Portalen er en selvhjelpsportal og inneholder en rekke forskningsbaserte råd og tips til hvordan studentene kan mestre hverdagen bedre.

Sandra Krumsvik var en av initiativtakere og er fornøyd med at portalen ble realisert.

– Vi ville vise studentene at vi ser dem, og at vi vet at de har det tøft. Så mye av kommunikasjonen mot studentene har vært negativ. Vi var opptatt av at vi skulle vise litt medmenneskelighet også, sier hun.

Forskning i koronatiden

I tillegg til at studentene ved UiB brått fikk en ny hverdag, var det også mange spørsmål til hvordan det skulle gå med forskningen, og progresjon i pågående forsknigsprosjekter. Mange forskere delte sin kompetanse og kunnskap om pandemien og dens virkninger for enkeltmennesker og samfunn, og det ble som følge av pandemien også opprettet flere nye forskningsprosjekter.

Disputaser som tidligere hadde vært fysiske arrangementer på campus måtte også digitaliseres. Totalt ble det avlagt 242 doktorgrader ved Universitetet i Bergen i 2020, og en stor del av disputasene ble gjennomført som digitale arrangementer som ble streamet.

Gjennom et krevende år ble også flere UiB-forskere tidelt høythengende stipender, og i 2020 midt under pandemien, ble forskerne Elisabeth Ivarsflaten, Nele Meckler, Ragnhild Muriaas og Inga Berre tildelt det høythengende forskingsstipendet Consolidator Grant fra Det europeiske forskingsrådet (ERC).

Lynrask digitalisering

Et år etter at UiB ble rammet av pandemien, er universitetsledelsen og studentlederne opptatt av å ta vare på de lærdommene koronaåret har gitt.

– Vi har lært enormt mye på mange plan. At vi er omstillingsdyktige når vi må, at vi ikke behøver å reise så mye, vi har økt våre digitale ferdigheter og kanskje fremfor alt har vi lært verdien av fellesskapet. Og at vi savner den vanlige arbeidshverdagen hvor vi kan omgås som før, sier Hagen.

Det er Oddrun Samdal enig i.

– I løpet av pandemiåret har UiB gått fra å ha 21 rom med strømmeutstyr for undervisning til 120. De fleste fagmiljøene har lagt om til hjemmeeksamen, og digitale møter har kommet for å bli. Vi har fått utviklet en rekke nettbaserte kurs med opplæringstilbud, som trolig når ut til flere enn fysiske seminar og kurs. Men samtidig har vi opplevd at campus har blitt tom og fjern.

Hun håper at UiB å snart som mulig kommer tilbake til fysisk tilstedeværelse og samhandling.

– Jeg savner å være del av det yrende folkelivet av studenter og ansatte som vanligvis preger Høyden og fakultetene våre, sier hun