I VINDEN
I vinden: – Hvordan kan vi lære av hverandre?
4. og 5. september arrangeres konferansen "Winds of Change and Streams of Solidarity: Latin America, the Caribbean, and Europe in the 21st Century" i Universitetsaulaen. Ana Lorena Ruano er sosiolog og forsker ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved Det medisinske fakultet, og er del av den akademiske komiteen som står bak konferansen.
Hva motiverte deg og dine kolleger til å arrangere denne konferansen?
Latin-Amerika er en del av verden som kanskje føles veldig fremmed i det norske samfunnet, samtidig som vår kultur, musikk og mat finnes overalt her. Vår motivasjon er å vise hvor tett UiB allerede jobber med regionen, samtidig som vi viser frem mulighetene for felles forskning og opplæring innen helse, humaniora, samfunnsvitenskap og naturfag.
EU har også vist interesse for regionen, og dens nye retningslinjer for finansiering av forskning og opplæring. Derfor er dette en unik mulighet for UiB til å gjøre det vi kan best: forskning i verdensklasse med likeverdige partnere fra lav- og mellominntektsland for å løse presserende sosiale, kulturelle og naturrelaterte problemer.
I konferanseprogrammet står det at programmet skal se på overordnede felles muligheter og utfordringer i Latin-Amerika, Karibia og Europa. Hvilke muligheter og utfordringer vil du trekke frem som spesielt viktige?
Derfor er dette en unik mulighet for UiB til å gjøre det vi kan best: forskning i verdensklasse med likeverdige partnere fra lav- og mellominntektsland for å løse presserende sosiale, kulturelle og naturrelaterte problemer.
Ana Lorena Ruano
Latin-Amerika er en svært ulik region i verden. Det er store kontraster mellom hvordan folk bor i byene og på landsbygda, og når det kommer til byer er det ikke det samme å være i Buenos Aires i Argentina som å være i Tegucigalpa i Honduras. Disse forskjellene og ulikhetene er også bundet av etnisitet, hvor for eksempel urfolk vanligvis har dårligere helseutfall og ofte har manglende tilgang til statlige helse- og utdanningstjenester. På samme tid står Europa i økende grad overfor problemer med levering av tjenester i rurale strøk. Hvordan kan vi lære av hverandre? Det er slike store utfordringer og spørsmål vår konferanse ønsker å være en plattform for.
Hvordan vil du beskrive det akademiske forskningsmiljøet knyttet til Latin-Amerika og Karibia her i Bergen?
Jeg tror vi er et lite, men voksende fellesskap av forskere som finner regionen interessant. Ikke bare for de unike utfordringene den står overfor, men på grunn av utfordringene regionen har til felles med Europa og andre deler av verden.
Gjennom planleggingen av denne konferansen innså vi at det finnes små grupper av forskere på hvert fakultet som jobber med regionen, og nå som vi har mer kunnskap om hverandre ser jeg så mye frem til mulighetene vi har til å jobbe sammen!
Hvem tror du vil ha glede og nytte av å delta på konferansen disse to dagene?
Jeg tror det er noe der for alle innenfor UiB-miljøet!
Uansett hvor du er i utdanningen eller den akademiske karrieren din, er dette en flott mulighet til å møte forskere, praktikere og diplomater som jobber i regionen og dermed utvide nettverkene som vi alle deler kunnskap gjennom. Det er en unik mulighet til å lytte og diskutere med verdensledende eksperter fra Latin-Amerika, som ikke bare har ekspertise på Amerika, men på land i hele verden.
Fem kjappe
Rektor for en dag – hvilken sak tar du først tak i?
Jeg er ikke sikker på om en rektor har makt til å gjøre noe med det, men jeg vil ha satt søkelys på de nye skolepengene for studenter som kommer fra utenfor Europa.
Norge generelt, og UiB spesielt, har flere tiår lang erfaring med å styrke forskningsmiljøer i andre land gjennom opplæring av akademikere og personer fra relevante statlige organer. Dette viktige oppdraget står nå i fare for å bli angret.
Utdanning bør være gratis for alle som søker det!
Hva gjør du helst når du ikke er på UiB?
Jeg har bodd i Skandinavia i 15 år, og mesteparten av den tiden har favorittaktiviteten min vært fotturer. Jeg har vært kjent for å våkne ekstra tidlig slik at jeg kan gå Fjellveien til jobb på en vakker dag, og jeg pleier også å reise sent hjem når ettermiddagene byr på mulighet for en liten fottur.
Den vakre naturen i og rundt Bergen gjør de regntunge og mørke dagene verdt det!
Kan du anbefale en bok flere UiB-folk bør lese?
Jeg har to anbefalinger. Hvis du har veldig lite tid, sjekk ut novellene til Augusto Monterroso eller Julio Cortázar, to av mine favoritter. Hvis du vil ha én bok, så ‘Hundre år med ensomhet’ av Gabriel García Márquez. Boken forteller historien om Buendía-familien og setter søkelys på hvordan latinamerikanske familier, og vår kultur, fungerer. Bare sørg for at utgaven din inkluderer et slektstre, ellers blir det veldig forvirrende, veldig raskt!
Du får en tidsmaskin! Hvilken tid drar du til og hvorfor?
Å, jeg tror jeg ville blitt akkurat her og nå! Vi lever i interessante tider og utfordringene vi møter er våre egne.
Hvilket sted i Bergen viser du først til en som er ny i byen?
Dette avhenger selvfølgelig av været. Hvis det er sol og klart, har jeg vært kjent for å få mange forskere og kolleger som besøker oss til å gå opp Fløyen, for så å ta oss gjennom Bryggen og gå til parken på Nordnes.
Hvis det er regn eller overskyet, går vi fortsatt ut og går rundt i byen, men fokuserer på Bergens vakre små kafeer, som Det Lille Kaffekompaniet!