KLIMAFONDET

Førsteamanuensis i botanikk, Heidi Lie Andersen, foran Mildevannet som Vågelva munner ut av. Dette området har et spesielt økosystem med sjeldne fiske- og fuglearter, og unike vannplanter.

Restaurerer Vågelva for å få ørreten tilbake

Universitetshagene har de siste årene jobbet for å få sjøørreten tilbake i Vågelva. Med hjelp av midler fra Klimafondet ved UiB skal nå siste del av elva restaureres.

Publisert Sist oppdatert

Vågelva er en liten elv som munner ut fra Mildevannet langs Bergen botaniske hage. Denne elva har et helt spesielt vannmiljø, med egen stamme av sjøørret, rødlistet ål, og flere verdifulle mindre organismer og sjeldne vannplanter.

Gjennom mange tiår har mudder samlet seg i bunnen, som gir dårlige levevilkår for disse. De siste årene har derfor Universitetshagene jobbet med et prosjekt som gjenskaper de naturlige forholdene, som gir bedre gyteplasser for fisken.

Eggene kommer ikke til å klekke hvis de ligger i mudder

Førsteamanuensis Heidi Lie Andersen

– Når ørreten skal gyte rundt oktober så går den opp i elva og finner seg et passende sted. Kravene de har er grus og skygge, og eggene kommer ikke til å klekke hvis de ligger i mudder. De trenger oksygen og vann som strømmer forbi, forklarer førsteamanuensis i botanikk, Heidi Lie Andersen.

Skaper skygge langs elva

Ved siden av elven ligger et beiteområde for kalver som drikker vann fra elva, derfor har trærne på denne siden av elva tidligere blitt fjernet.

KLIMAFONDET VED UIB

  • UiB har et eget klimafond i arbeidet med å redusere universitetets miljø- og klimaavtrykk.
  • Støtte gis til tiltak som bidrar til et mer klima- og miljøvennlig universitet, enten ved å direkte redusere UiBs klimafotavtrykk, eller ved å engasjere studenter og ansatte til en felles miljø- og klimadugnad. 
  • Det er mulig å søke til fondet en gang hvert semester.
  • Søknadsfrist for høstsemesteret 2024 er 15. oktober.
Denne delen av Vågelva er allerede restaurert, hvor ørreten har fått mer skygge fra trær og vegetasjon. Nå er også mudderet fjernet, og det er bedre gjennomstrømming av vann.

– Det har en stor konsekvens ved at sollyset får vannvegetasjonen å vokse. Dette skaper mudder i bunnen slik at vannet ikke flyter, og det blir en sump. Da vi startet dette prosjektet var elven helt gjengrodd. Et viktig mål for oss har derfor vært å få fisk tilbake i elva, forklarer Andersen.

Et viktig mål for oss har derfor vært å få fisk tilbake i elva

Heidi Lie Andersen

Noen av tiltakene de har gjort i de fire årene siden prosjektet startet, er å rydde vegetasjon, tilføre gytegrus og kantsteiner, og plante trær som skal skape skygge for gytingen. For å bli kvitt mudderet på bunnen, leide de også inn en slamsuger. Bonden i området ved siden av har brukt slammet til gjødsling av jorder.

– Jeg tror vi har kommet frem til noen gode løsninger. Trærne vi har plantet langs elven hører naturlig til i området, for det meste svartor og selje. De har vokst ganske mye per år, i tillegg sprer de frø så nye kommer til, sier Andersen.

Midler fra Klimafondet

Med støtte fra Klimafondet skal en liten slamsuger leies inn og stå på denne broen i Japanhagen. Da blir det mulig å restaurere siste del av Vågelva.

Nå gjenstår restaurering av siste del av Vågelva i Japanhagen, som har fått midler fra Klimafondet ved UiB. De går blant annet til ryddeutstyr og leie av en mindre slamsuger som kan parkeres på broen, hvor større biler ikke kommer til.

– Nå har vi jobbet for å gjøre alt klart til å fjerne mudderet, blant annet med å renske opp store røtter fra blant andre sverdliljer langs elven, som kan tette det til for slamsugingen, sier Andersen.

Kart over Japanhagen i Botanisk hage.

Gode resultater

Det er snart fire år siden de begynte prosjektet, som viser gode resultater. Nå har elva mindre mudder, og det er tydelig mer gjennomstrømming av vann. Underveis gjør de også kontinuerlige undersøkelser, blant annet for å telle antall og størrelse på fisk og måle oksygen og salter.

– Vi ser på målingene at det har kommet mer fisk i vannet. Til tross for at Mildevannet grenser til jordbruksland, er det heller ingenting som tyder på at det er forurenset. Også bunndyranalysene har vært stabile. At det finnes visse typer insekter, er indikatorer på tilstanden i elva. Akkurat nå ligger målingene midt på treet, men det er mye bedre enn det var før vi startet, sier Andersen.

Søknadsfrist til Klimafondet ved UiB for høstsemesteret er 15.oktober. 

Se andre prosjekter som har fått støtte fra Klimafondet: 

Powered by Labrador CMS