UNIVERSITETSDIREKTØREN TAKKER AV

– UiB er som et tankskip. Vi bruker tid på å endre kurs.

Kjell Bernstrøm er nesten klar for pensjonisttilværelsen, men slipper ikke alle arbeidsoppgaver. På sikt lover han å holde seg lenger borte, for eksempel på Gran Canaria.

Publisert Sist oppdatert

FAKTA OM KJELL BERNSTRØM

Kjell har hovedfag fra Institutt for økonomi UiB der han også var vitenskapelig assistent en periode. Etter utdannelsen fikk han jobb på Fylkesarbeidskontoret før han i 1986 begynte i Den Norske Creditbank (DNC). Senere ble han regiondirektør i Norges Bank. Kjell kom til UiB i 1997 som personal- og økonomidirektør i 1997. Siden 2014 har han vært universitetsdirektør

– Det er ambivalent å gå fra lang arbeidsdag til å være frikar. Jeg har knapt hatt en kjedelig dag på jobben! Men jeg kjenner at jeg har jobbet i 42 år, uten avbrekk, så det skal nok gå bra å bli pensjonist, sier Kjell Bernstrøm.

Kontoret er snart ferdigryddet, og siste formelle arbeidsdag som universitetsdirektør er før jul. Men Kjell gir seg ikke helt. Det er fortsatt noen styreverv å holde i, og han skal også bidra i det nasjonale BOTT-prosjektet.

Fra student til direktør

Kjell har vært UiB-er i totalt 31 år, og debuterte som økonomistudent.

– Det er litt historisk, for jeg begynte i 1970, samme året som SV-fakultetet ble etablert. De skulle jo ha feiret storstilt 50-års jubileum i år. Jeg var med i Institutt for økonomis første fase, eller sosialøkonomi som det het den gangen.

Hva fikk det til å søke deg tilbake til UiB, som personal- og økonomidirektør?

– Helt tilfeldig møtte jeg daværende universitetsdirektør Kåre Rommetveit på Lagunen. Han tipset meg om jobben. Kåre og jeg kjente hverandre fra studietiden, men jeg hadde verken sett han eller Nygårdshøyden på 20 år.

Timingen var god, for Kjell var klar for nye utfordringer etter noen år som regiondirektør i Norges Bank:

– Etter en digitaliseringsprosess var jobben redusert til administrasjon av sedler og mynter. Tidligere hadde vi også ansvar for oppfølging av banker i regionen, analyse og utvikling. Nå har jeg jobbet med digitalisering i 24 år her ved UiB, så jeg må få understreke at det ikke var digitaliseringen i seg selv som var problemet.

Kjell har vært sjefen min nesten hele tiden fra jeg til UiB som lærling for 17 år siden. Han er veldig til stede – vennlig, morsom og lett å jobbe for. Kjells favorittord er digitalisering. Men da UiB gikk over til digital reiseregning, fortsatte han som økonomidirektør med papirskjema. Til slutt måtte jeg snike meg inn på kontoret og fjerne blankettene.

Laurice-Solveig Majlaton Høie, Universitetsdirektørens kontor

I 1997 opplevde Kjell at UiB hadde forandret seg mye siden han var student.

– På 70-tallet var UiB i en tydelig oppbyggingsfase. På 90-tallet opplevde jeg en kamp for det bestående. Det tok meg vel et år å forstå beslutningsmekanismene. Jeg måtte også lære meg at alt på universitetet tar mye lengre tid enn i det private.

Men jeg har hørt at du er veldig tålmodig?

– Jeg er egentlig ganske utålmodig, men du må ha langsiktighet i det du gjør ved universitetet. Når du sitter i ledelsen, er det viktigste å få med seg folk. Det fungerer ikke med autoritær tilnærming, og det er ikke lett å gjennomføre noe mange er uenig i.

Kjell er en raus leder med glimt i øyet. En av Kjell sine sterkeste sider er at han har vært løsningsorientert og verdsetter en god diskusjon med reell meningsbrytning. Jeg kommer spesielt til å savne morgenpraten over kaffekoppen der Kjell har delt sine gode refleksjoner om universitetssamfunnet.

Tore Tungodden, assisterende universitetsdirektør

Endring er mulig – over tid

Et ofte gjengitt sitat i sektoren er «Å endre en akademisk institusjon er som å renovere en kirkegård, du får ikke mye hjelp nedenfra» (Jan Grund). Passer beskrivelsen på UiB?

– Nei! UiB er mer som et tankskip som siger uansett, i motsetning til en speedbåt som snur på en femøring. Du må beregne god tid når du skal endre kurs. Et eksempel er sammenslåingen av odontologi og medisin, som på gikk i flere faser. Enda mer krevende var sentralisering av IT-avdelingen; to år med masse motstand. Nå står vi overfor det virkelig store systemskiftet hvor vi bytter ut hele grunnstrukturen for administrasjon av økonomi, lønn og personal. Jeg var med på å få inn Oracle i 1998 og nå er jeg med på å avskaffe det.

Kjell bruker gjerne uttrykket «universitetssamfunnet», men nyanserer gjerne.

– Det er ikke bare ett samfunn, men flere. Det er mange ulike kulturer internt å ta hensyn til. Etter at jeg ble universitetsdirektør, har vi bygget opp igjen en sentral ledergruppe og etablert bedre forbindelser til fakultetene. Tidligere konflikter mellom rektor og direktør hadde ødelagt mye av dette. Gode relasjoner til de ansattes fagorganisasjoner og vernetjenesten er også veldig viktig, og gjør at du slipper mye konflikter og gnisninger.

Kjell er ein veldig fin fyr, både som leiar og kollega. Han er passe uformell og har godt humør og eit skarpt blikk. Han let seg sjeldan stresse og er stort sett den som klarar å halde temperaturen nede og vere saksfokusert, men om Kjell seier «Hør no her, Sonja (eller eit anna namn)», så veit ein at det er slutt på tålmodigheten hans.»

Sonja Dyrkorn, HR-direktør

Kvalitet sikrer UiB-fremtiden

Hva er UiB på sitt beste?

– At vi står for kvalitet for det vi gjør. Det er også vårt fremste konkurransefortrinn og grunnen til at vi har hatt så god vekst. Den viktigste ressursen er jo mennesker, men det er økonomien i bunn som finansierer mennesker.

Når Kjell blir bedt om å beskrive den største utfordringen for UiB, svarer han raskt og peker på to ting som henger sammen:

– Hvor lenge kan Norge fortsette å bruke oljepenger i det volumet man gjør? På et tidspunkt må det strammes inn, og da blir det mer konkurranse om pengene. For universitetenes del er det blitt veldig mange deltakere i denne konkurransen. Vi merker det allerede med Universitetet i Stavanger som ønsker å bli et breddeuniversitet med for eksempel medisin og juss. Det er noe annet med Høgskolen på Vestlandet, som har et helt annet tilbud enn oss.

Burde Norge ha så mange universiteter?

Nei, jeg mener jo ikke det. Desentralisert utdanning er viktig hvis vi skal sikre lærere og sykepleier til hele landet, men det betyr ikke at vi trenger 14 universiteter i Norge. Vi må unngå at alle løper etter de samme pengene.

(saken fortsetter etter bildet)

Kjell Bernstrøm fikk onsdag 16. desember sitt portrett på Muséplassen 1, i rekken etter Kåre Rommetveit og Kari Tove Elvbakken
Kjell Bernstrøm fikk onsdag 16. desember sitt portrett på Muséplassen 1, i rekken etter Kåre Rommetveit og Kari Tove Elvbakken

Dødskjedelig med korona

Kjells siste år som universitetsdirektør ble ikke helt som planlagt, selv om han er fornøyd med hvordan UiB har kommet gjennom koronasitasjonen så langt.

– Koronaen er jo dødskjedelig, særlig det å sitte på hjemmekontor. UiB har likevel klart seg veldig bra. Mye av grunnlaget handler om nettopp sentraliseringen av IT-ressurser og at vi lenge har ligget i front på digitalisering.

Hvor er UiB om fem år?

– Jeg tror administrasjonen vil være enda mer preget av digitaliseringen. Vi får færre produksjonsmedarbeidere og krav om høyere kompetanse på alle områder. På faglig side har vi nå et veldig godt grunnlag for å holde produktiviteten oppe. Noe av det viktigste Dag Rune har gjort som rektor er å satse på klynger, og å åpne universitetet ut mot samfunnet. Det er viktig at dette videreføres.

Hvor er Kjell om fem år?

– Da er han hundre prosent pensjonist, sannsynligvis på Gran Canaria. Der har jeg vært 2-3 ganger i årene de siste årene. Januar er en fantastisk tid der som jeg håper jeg får oppleve i 2022. Min kone og jeg liker å reise og håper også på nye turer andre steder, som til København og Berlin.

(saken fortsetter etter bildet)

Kjell er klar for å overlate kontorstol og -utsikt til Robert Rastad som overtar som universitetsdirektør i januar 2021.
Kjell er klar for å overlate kontorstol og -utsikt til Robert Rastad som overtar som universitetsdirektør i januar 2021.

Er det sant at ...?

Til slutt må jeg nesten få sjekke sannhetsgehalten i noen historier vi har fått servert.

Du ble kastet ut av sosialistisk ungdomsforbund (SUF)?

– Jada, jeg var politisk aktiv fra 1968-73 og det var veldig spennende. Etter bruddet med SF i 1968, ble jeg ekskludert fra SUF og var i stedet med på å danne Sosialistisk folkepartis ungdom (SU) hvor jeg satt i sentralstyret.

Du hadde pistol på kontoret i Norges bank?

– Ja, det stemmer. Direktøren og to vaktmestre skulle være bevæpnet. Ordningen forsvant i 1995, og jeg fikk aldri bruk for pistolen.

Du har skrevet ned gode historier om UiB og gjemt dem i en skuff? Blir det bok?

– Ja, jeg har «Skuff 3» hvor de virkelig hemmelige sakene ligger, hehehe. Neida, det blir ikke bok, men skulle jeg skrevet en, ville det blitt en fagbok med tittelen Styring og ledelse ved universitet, rasjonelle og irrasjonelle beslutninger.