Krev karrieretieren tilbake

Rønnaug Tveit

Sammen Karriere

Opprettelsen av et karrieresenter for studenter var et bredt initiativ fra mange gode krefter i byen. Både UiB, HiB og NHH, Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune, Bergen Næringsråd, Aetat og Studentsamskipnaden i Bergen var med. I likhet med flere av initiativtakerne har også karrieresenteret skiftet navn, i dag heter vi Sammen Karriere og lever godt som en avdeling i Sammen. Nær kontakt med både utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet har vært med på å prege utviklingen av Sammen Karriere gjennom 20 år.

Bakgrunnen for at man ønsket et karrieresenter for byens studenter var dels at læresteder «man ønsket å sammenligne seg med», særlig internasjonalt, hadde egne karrieresentre tilknyttet campus, og dels et lokalt behov for å bedre kontakten mellom akademia og byens arbeidsliv. Det var skapt et inntrykk av at den beste kompetansen dro fra byen med en gang eksamen var over, og studentene selv hevdet at det ikke var mulig å få relevant jobb i Bergen. Myten om hjerneflukten østover var skapt, og mange mente at et karrieresenter for studenter kunne bidra til å avlive den. Arbeidsmarkedet for nyutdannede var dessuten svært krevende rundt tusenårsskiftet.

Etter 20 års drift, kan det passe å reflektere over noen utviklingstrekk. Det første som slår meg, er at det ikke er så stor forskjell på studenten anno 2001 og 2021. Hun eller han som satt på kontoret mitt i en veiledningssamtale i 2001 var like usikker på framtiden som studenten i 2021. Men det er noen klare forskjeller: Tidligere kom studentene når de var i slutten av studiene, og det var framtidige jobbmuligheter de var opptatt av og usikre på. Sammen med karriereveilederen drøftet de hva de kunne bruke for eksempel HF-utdannelsen eller SV-utdannelsen til, hvor jobbene fantes og hvordan de kunne komme dit.

I dag kommer studentene tidligere til karriereveiledning. I 2020 holdt 73 prosent på med en bachelor eller årsstudium, og nesten 25 prosent kom i løpet av første studieår. Bare 18 prosent holdt på med master. Denne utviklingen har dels vært ønsket og lagt til rette for, og dels oppstått «av seg selv». Som karriereveiledere så vi tidlig at det var altfor seint å oppsøke karrieresenteret i siste semester før eksamen. Da var toget gått for å tilegne seg ferdigheter og erfaring som studentene ville trenge i en relevant jobb, og ikke minst i prosessen for å få den. Mange av de nesten ferdige studentene var ikke i stand til å forklare hva de hadde lært gjennom et langt studieløp, og såkalte overførbare eller generiske ferdigheter var et ukjent begrep. Derfor har vi jobbet bevisst for at studentene skulle få karrierehjelp gjennom hele studieløpet.

Den største forskjellen på før og nå er imidlertid at langt flere studenter i dag er usikre på utdanningsvalget sitt. I 2020 ville 59 prosent av studentene som bestilte karriereveiledning snakke om studievalg. De oppsøker karrieresenteret for å få luftet en nagende uro for om de har valgt feil. Dersom uroen varer ved langt ut i studiene, er det på tide å stoppe opp og finne ut om man er på rett plass. Men mange opplever denne uroen nesten med en gang de har begynt å studere. Karriereveilederens oppgave er å kartlegge hvor alvorlig denne uroen er for den enkelte. Mens noen trenger mest til oppmuntring og støtte for å holde ut en motbakke eller to før de kommer skikkelig i gang, må andre etter mye tvil og tro erkjenner at de kanskje bør skifte fag eller utdanning.

Usikkerheten karriereveilederne møter hos mange ferske studenter kan ha mange årsaker, men en påtagelig forskjell mellom 2001 og 2021 er det enorme tilbudet av fag og utdanninger som møter dagens student – og elev. “En mur av muligheter”, som en student kalte det en gang. Det stiller ekstra store krav til de unge som skal velge og rådgiverne rundt dem - enten det er i skolen, foreldre, medier og samfunnet generelt. Altfor ofte er valgene preget av tilfeldigheter.

På karrieresenteret erfarer vi at behovet for individuell karriereveiledning bare vokser. Et selvpålagt krav om alltid å velge riktig og en tilsvarende frykt for å velge feil, gjør studiehverdagen vanskelig for mange studenter. Jeg tror at karrierelæring tidlig, og gjennom hele studieløpet, vil kunne gi studentene et bedre grunnlag for trygge og tydelige valg. Karrierelæring går i korthet ut på å hjelpe studenten til å bli bevisst på ferdigheter og kunnskap man tilegner seg gjennom studiene og ved det å være student. Her inngår også metoder for å foreta valg og utforsking av framtidige muligheter. Det kan hjelpe den usikre studenten til i større grad å se meningen med faget, både det som fenger og det som krever litt mer - akkurat som i arbeidslivet.