- Jeg brenner for utdanning og digitalisering

Hvordan har de siste ukene vært?

Ukene frem til valget var det mer travelt enn jeg noen gang har hatt før. Jeg var på 20 valgmøter og debatter mellom 16. februar og 19. mars. I tillegg til at jeg forberedte meg på det faglige har jeg og Margareth brukt en del tid på å øve før debattene. Dette kommer jo selvsagt på toppen av de arbeidsoppgavene jeg har som instituttleder. En utrolig lærerik periode, men det har ikke vært tid til så mye annet enn jobb.

Hva har du gjort i påsken?

Jeg var på hytten på Ustaoset med mine nærmeste. Gikk på ski og slappet av. Fikk tatt igjen en del søvn.

Hvorfor valgte du informatikk/algoritmer som fagfelt?

Gjennom hele videregående har jeg visst at jeg ville studere realfag. Da jeg begynte på UiB, kunne man begynne på et fakultet og plukke fag som man ville. Kjemi var favorittfaget og jeg tenkte at det kunne være veien for meg. Etter det første semesteret med matte og Ex Phil, meldte jeg meg opp i et programmeringsemne. Mest for å se hva det var og fordi jeg tenkte det kunne være nyttig. Allerede etter noen få forelesinger var jeg hektet. Den måten å strukturere tankene sine til minste detalj for å komme frem til en nøyaktig oppskrift for å løse et problem, altså en algoritme, appellerte veldig til meg. Jeg likte programmering fra første stund, men forskningen min er veldig teoretisk. Jeg trenger i grunn bare papir og blyant, eller tavle og tusj/kritt, for å forske.

Hvorfor ville du bli prorektor?

Under min tid som instituttleder har jeg blitt oppmerksom på at jeg har evnen til å få til endringer og samarbeid, og få mine kolleger med på gode prosesser for å forbedre oss på mange ulike fronter. Jeg har fått mange gode tilbakemeldinger både fra kolleger og samarbeidspartnere som gjør at jeg har troen på at jeg kan gjøre en viktig jobb for hele organisasjonen. Jeg er fryktelig glad i og stolt av UiB, og jeg brenner for utdanning og digitalisering. Derfor var det ikke vanskelig å si ja da Margareth spurte meg.

Hvordan blir det å slutte med undervisning?

Jeg er veldig glad i å undervise, men etter at jeg ble instituttleder har jeg ikke undervist. Det er en ulempe med slike lederstillinger. Men de gir også muligheter, som instituttleder har jeg engasjert meg sterkt i undervisningsfeltet. På instituttet har vi de siste tre årene løftet undervisning ved å ansette en leder for utdanning, flere foredrag om ulike pedagogiske metoder, og allmøter og seminarer hvor vi diskuterer utdanningstilbudet vårt. I tillegg har jeg tett kontakt med Fagutvalget vårt og med studentene våre gjennom regelmessige møter. Jeg føler derfor at jeg fortsatt har mye kontakt med studentene, men da på en annen måte. Som prorektor ønsker jeg å fortsette med dette, å ha mest mulig kontakt med studenter fra ulike fag på ulike nivå for å vite hvordan de har det og hvilke ønsker og forslag de har for at vi sammen kan forbedre studiehverdagen ved UiB.

Fem kjappe

Rektor for en dag – hvilken sak tar du først tak i?

Som instituttleder har jeg innsett at man ikke klarer å fikse noe viktig på en dag. Når jeg blir prorektor vil jeg hele tiden jobbe tett med en meget klok rektor, og da vil vi ha anledning til å ta tak i alle de viktige sakene som vi brenner for.

Hva gjør du helst når du ikke er på UiB?

Da er jeg nok utendørs, helst på lange fjellturer med mange høydemeter eller på løpeturer både i terreng og på asfalt. Gjerne med gode løpevenner, selv om det dessverre har blitt mindre av det i det siste. På Ustaoset og Hardangervidda liker jeg meg spesielt godt, både på ski om vinteren og til fots om sommeren.

Kan du anbefale én bok flere UiB-folk bør lese?

«Never let me go» av Kazuo Ishiguro. Jeg er veldig glad i å lese og forsvinner veldig gjerne helt inni en god historie. Denne boken var den første som slo meg da jeg fikk spørsmålet. Den har en drivende god historie, spennende overraskelsesmomenter, og en interessant etisk problemstilling som åpenbarer seg etter hvert.

Du får en tidsmaskin! Til hvilken tid drar du til og hvorfor?

Til fremtiden helt klart. Kanskje sånn 100-200 år frem i tid? For å se hvordan digitalisering og robotikk har endret livene våre.

Hvilket sted i Bergen viser du først til en som er ny i byen?

Ankerhytten! Da går vi opp via Stoltzekleiven slik at de får opplevd den også. Denne turen har jeg tatt mange ganger med nye stipendiater og postdoktorer fra mange ulike land. Alltid en stor suksess, selv om noen blir mer slitne enn andre. Ankerhistorien fra andre verdenskrig er en slager, selv om ikke alle tror på den.