I VINDEN

Professor Esperanza Diaz er konstituert leder for Pandemisenteret

- Fysisk avstand betyr ikke sosial avstand

Esperanza Diaz leder Norges eneste senter i sitt slag, og har tydelige planer for Pandemisenterets fremtid.

Publisert Sist oppdatert

I VINDEN DENNE UKA

Navn: Esperanza Diaz, professor ved Institutt for globalhelse og samfunnsmedisin, konstituert leder for Pandemisenteret.

Aktuell med: Konstituert leder for det nyåpnede Pandemisenteret. Som skal forske på alt som påvirkes av pandemier fra medisin til økonomi og kunst og kultur. Senteret arrangerer paneldebatt og webinar 9. desember.

Hvordan har du det om dagen?

Jeg sitter litt for mye fremfor PCen, men jeg prøver å mosjonere litt hver dag. Det går i grunnen veldig bra.

Hvorfor et eget pandemisenter

Det er et godt spørsmål. Fordi vi mennesker har korttidshukommelse, vi har en tendens til å glemme at vi har vært gjennom en pandemi. Senteret skal bidra til en litt bedre kollektiv hukommelse slik at vi kan være bedre forberedte til neste pandemi. På pandemisenteret tenker vi ikke bare medisin, vaksine og behandling. Men også økonomi, juss, barnehage, skole, kunst og mye mer – for alt påvirkes av pandemien. Det er ikke et spørsmål om vi får en ny pandemi, men når den kommer.

Hvordan har det vært siden åpningen

Veldig hektisk, har jobbet mye med å involvere alle fakulteter på UIB. I tillegg har jeg blitt kontaktet av andre institusjoner i Norge og nordiske forskningsgrupper som vil samarbeide med oss. Vi er et helt nytt senter, ideen ble utredet i juli og 27. oktober kom forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim og åpnet senteret.

Hva er planene fremover?

På kort sikt arrangerer vi et webinar onsdag 9. desember – det er åpent for alle og vi skal ha en spennende paneldebatt. Vi jobber nå med å involvere partnerne i Alrek helseklynge før vi skal se etter flere nasjonale og internasjonale partnere. Det er et spennende, men tidkrevende arbeid.

Hvorfor et webinar?

Vise bredde av hva pandemien gjør med samfunnet og prøve å se ting fra det andres perspektiv. Mange tenker umiddelbart medisin, men det er mye mer enn det. Jeg håper folk ser på dette også som en invitasjon til å ta kontakt med oss.

Målet med webinaret er å vise noe av det vi ønsker å få til med Pandemisenteret: legge til trette for tverrfaglighet og brukermedvirkning – lage gode prosjekter for UiB og for å få finansiering til senteret på lengre sikt.

Som forsker vet jeg at jeg lager bedre og mer relevante prosjekter dersom jeg lytter til samfunnet.

Ditt beste tips i pandemihverdagen?

Fysisk avstand betyr ikke sosial avstand, ta vare på hverandre.

FEM KJAPPE

Rektor for en dag – hvilken sak tar du først tak i?

Jeg ville gjennomført en systematisk gjennomgang av hvor mangfolds vennlig UIB er. Dette gjelder både studenter, ansatte, prosjekter og undervisning. En slik gjennomgang krever at vi registrerer bakgrunnen til folk, du kan ikke vite hva status er og eventuelt gjøre noe med det ikke samler inn data.

Det er nok en del som vil ha motforestillinger om at dette kan virke stigmatiserende. Jeg mener det er motsatt, vi kan ikke gjøre noe med noe vi ikke vet noe om. For eksempel bruker Matnat mye ressurser for å få en høyere andel av kvinner blant professoren. Du kunne ikke gjort noe med dette om du ikke visste hvor mange menn og kvinner det er. Jeg vil åpne UiBs øyne til hva situasjonen er med tanke på mangfold.

Hva gjør du helst når du ikke er på UiB?

Jeg er med venner eller trener. Gjerne grupper trening, zumba, yoga eller går turer. Da går jeg helst tur i Smøråsfjellet som ligger rett ved der jeg bor.

Kan du anbefale én bok flere UiB-folk bør lese?

Momo av Michael Ende. Jeg leste den når jeg var liten, den viser oss hva som er viktig i livet. I våre dager når livet er preget av rutiner og vi løper, løper og løper – må vi huske på hva som faktisk er viktig. Jeg burde kanskje lest den en gang til selv. Det er faktisk en av få bøker jeg tok med meg fra Spania når jeg flyttet.

Du får en tidsmaskin! Til hvilken tid drar du til og hvorfor?

Jeg ville reist rett inn i en Agatha Christie bok – Storbritannia i mellomkrigsårene, 1930-1940. Jeg har lest bøkene hennes minst fem ganger hver. Veldig spennende hvordan hun beskriver perioden, samfunnet og handlingen i bøkene.

Hvilket sted i Bergen viser du først til en som er ny i byen?

Mitt eget hjem. Men hvis jeg skal ut herfra så er min favoritt det Hanseatiske Museum.

Hver uke intervjuer På Høyden en aktuell UiB-ansatt eller student. Tips oss om UiB-folk som er i vinden på interndesk@uib.no

Powered by Labrador CMS