I vinden: Ny utstilling om menneskenes utvikling

Forskerne som utgjør SapienCE ble for alvor oppdaget da de publiserte funnet av det som til nå er kjent som verdens eldste tegning. Funnet ble publisert i Nature i 2018 og ble skrevet om i medier over hele verden. Tegningen ble funnet i Blomboshulen i Sør-Afrika og er datert til å være 73 000 år gammel.

Hva har gjort mest inntrykk på deg når du har arbeidet med denne utstillingen?

– Det var en utrolig sterk opplevelse å komme til Blomboshulen. Det å stå der inne i hulen og holde en gjenstand som forskerne har gravd frem fra huleveggen, og vite at den forrige personen som holdt det samme objektet gjorde det for 90.000 år siden, gjør inntrykk. Det var også fantastisk å se og oppleve det nydelige landskapet rundt Blomboshulen.

– I tillegg var jeg heldig å få gå hele kystveien frem til hulen sammen med Professor Simon Armitage. Da forklarte han hvordan landskapet har endret seg siden våre forfedre levde i området for 100 000 år siden. Vi som jobber med kulturhistorie ser kanskje etter ruiner og materiell kultur i landskapet, men her finner vi rester av geologiske formasjoner som hinter til prosessene det kan ha sett ut.

Hvordan har det vært å samarbeide med forskerne i SapienCE?

– Vi på Universitetsmuseet har hatt et veldig tett og godt samarbeid med forskerne. Jeg var blant annet sammen med utgravningsteamet som jobber i Blomboshulen i flere uker denne våren for å dokumentere arbeidet de gjør der. Med kameraet fikk jeg komme tett på den arkeologiske utgravningen og følge alle prosessene i dette omfattende arbeidet. Det gjør at vi også kan la publikum komme tettere på forskningsprosessen i denne utstillingen, og få ta del i hvordan det er å gjøre arkeologisk feltarbeid på akkurat dette stedet i Sør-Afrika.

Hva håper du publikum vil oppdage gjennom denne utstillingen?

– Jeg håper publikum oppdager hvor banebrytende forskningen i dette prosjektet er. At vi kan bidra til en bedre forståelse av vår felles opprinnelse som mennesker. I tillegg håper jeg at utstillingen viser at dette er et pågående forskningsarbeid som forskerne ved SapienCE jobber med nå. Det betyr at det kan dukke opp flere spennende funn og resultater som gir oss enda flere svar på hvem vi er og hvordan vi har utviklet oss - oppdagelser som gjør at vi kanskje må skrive historien om igjen flere ganger.

Fem kjappe

Rektor for en dag - hvilken sak tar du først tak i?

Jeg ville sett på utviklingsmuligheter for det gode samarbeidet vi allerede har med skolene i Bergensområdet. På museet utvikler vi skoleprogram og tar imot store grupper med elever fra hele regionen, og på museet får de ta del i eksperimenter og undervisning som de ikke har tilgang til i klasserommet. Gjennom skoleprogrammene når vi ut til alle barn og unge, uavhengig av bakgrunn, og dette mener jeg er viktig for museets samfunnsoppdrag – som er å demokratisere kunnskap, skape forståelse for forskningsprosessen og ikke minst inspirere og rekruttere flere til høyere utdanning.

Hva gjør du helst når du ikke er på UiB?

Akkurat nå bruker jeg en del tid i en bydelshage der jeg bor. Der jobber naboer i alle generasjoner sammen for å dyrke grønnsaker midt i Bergen sentrum, som er et tiltak jeg setter veldig pris på.

Kan du anbefale en bok flere UiB-folk bør lese?

Da jeg var i Sør-Afrika fant jeg «The inheritance of loss» av Kiran Desai på et bruktmarked. Den hadde reist hele veien fra en bokhandel i Kathmandu til Still Bay, og er dessuten en fin bok.VI som jobber på museum er opptatt av gjenstanders biografi, og siden jeg også arbeider i Nepal satte jeg pris på den ekstra historien som fulgte denne boken.

Du får en tidsmaskin! Hvilken tid drar du til og hvorfor?

Da ville jeg fått med meg alle forskerne i dette prosjektet, samt kollegene mine fra museet, og så skulle vi reist sammen tilbake 100.000 år tilbake i tid til Sør-Afrika. Deretter hadde vi reist tilbake cirka 70.000 år og sett hvordan det så ut da. Forskerne har jo allerede dannet et bilde av hvordan eksempelvis kystlinjen har forflyttet seg, og hvordan klimaet har endret seg, og det hadde vært ganske fabelaktig å se landskapet. Og så har vi jo lært mye om hvilke ferdigheter vi måtte ha kunnet for å overleve, så det kunne jo vært noe å teste ut.

Hvilket sted i Bergen viser du først til en som er ny i byen?

Alltid Universitetsmuseet.