I vinden: Viktig at fagfolk skriver på norsk

Kan du overbevise folk om å få med seg frokostmøtet i to setninger?

I NOU-en om akademisk ytringsfrihet som kom i fjor slås det fast at akademia har et viktig oppdrag med å formidle kunnskap til samfunnet og skape forståelse for at kunnskapen er et resultat av forskning. Når undersøkelsen som nå er gjennomført samtidig viser at få vitenskapelig ansatte opplever at de oppmuntres til å skrive fagtekster på norsk, og at de i langt større grad oppfordres til å skrive slike tekster på engelsk, trenger vi alle å ta en samling i bånn.

Hvor vanlig er det at vitenskapelig ansatte skriver fagtekster på engelsk?

For å svare kort på dette så er det svært vanlig at vitenskapelig ansatte skriver fagtekster på engelsk. Og satt på spissen så oppleves det ikke som smart for karrieren å bruke mye tid på å skrive tekster på norsk. Delta på frokostseminaret for å få et mer detaljert svar.

Hva blir konsekvensene hvis vitenskapelig ansatte slutter å bruke norsk i fagtekster?

Dersom vitenskapelig ansatte slutter å bruke norsk i fagtekster vil vi ikke klare å ivareta et norsk fagspråk på det aktuelle fagområdet. Studenter vil ikke finne norsk terminologi som navngir kunnskapen de skal tilegne seg og det blir vanskelig å formidle kunnskapsinnholdet videre på norsk. Da vil vi etter hvert få domenetap på det området, dvs. at engelsk fortrenger norsk og tar over som bruksspråk.

Hva kan UiB gjøre for å styrke norsk fagspråk og terminologi?

UiB har alt tatt en nasjonal rolle gjennom å huse Termportalen og legge til rette for arbeidet vi skal gjøre der. Men vi må også ta fatt på språkstrategien vi har vedtatt og ha den med som en naturlig del i institusjonens strategiarbeid generelt.

Fem kjappe

Rektor for en dag - hvilken sak tar du først tak i?

Det sier seg selv at hele dagen settes av til å ta tak i punktet i forslaget til ny strategi for UiB (2023-2030) som sier at UiB skal ha en tydelig rolle i utviklingen av norsk fagspråk og terminologi. Det er et stort og viktig tema som det haster å ta tak i. Målet må være å klare å koble det til kvalitet i utdanningen Ansvar må plasseres på alle nivå i organisasjonen og vi må diskutere tiltak som så skal kunne måles over tid.

Hva gjør du helst når du ikke er på UiB?

Da jobber jeg nok mest sannsynligvis dugnad for Sotra sportsklubb. Jeg er lagleder for klubbens seniorlag i fotball, kvinner og er nok trolig å finne på sidelinjen enten på trening eller kamp. I helgen har jeg hatt ansvar for en innecup for gutter og jenter som damelaget arrangerte. Det er hektisk, men veldig kjekt.

Kan du anbefale en bok flere UiB-folk bør lese?

Rett før jeg begynte i stillingen min på LLE leste jeg Dei sju dørene av Agnes Ravatn. Selv om hovedhandlingen ikke var til å smile av, koste jeg meg med beskrivelsen i boken av det instituttet jeg selv har blitt en del av. Men siden mange nå bør i gang med å lage termlister i fagene sine, anbefaler jeg Termlosen, skrevet av Heidi Suonuuti, som gir en kort innføring i begrepsanalyse og terminologiarbeid.

Du får en tidsmaskin! Hvilken tid drar du til og hvorfor?

Det har egentlig vært et mål for meg å bli bedre på å være mest mulig til stede her og nå. Men kunne jeg reist tilbake i tid, ville det blitt en kort tidsreise tilbake til 2019. For vel et år siden døde datteren min av kreft etter å ha vært syk siden våren 2020. Hadde jeg kunnet, ville jeg gjerne vært tilbake til tiden før hun ble syk.

Hvilket sted i Bergen viser du først til en som er ny i byen?

Som bømling er jeg ekstra glad i havet, og siden jeg er bosatt i Øygarden kommune tillater jeg meg å tenke Bergen og omland. Turen ville da gått til Bølgekraftverket en fin dag når bølgene fremdeles er høye etter en periode med mye vind. Da får du rå og vakker natur!