– Jeg har trengt hele meg i arbeidet

Hvordan har du det?

Jeg har det nesten alltid bra, men så er jeg også en optimistisk person.

Når ble du spurt om å være med i Koronakommisjonen?

Akkurat det var jo litt morsomt. Jeg satt ute på terrassen på Haukeland i slutten av april i fjor. Da ringte en dame meg, som sa at hun var fra SMK. «SMK, hva er det?» spurte jeg. Det var selvfølgelig Statsministerens kontor. Det tok meg ikke lang tid å si ja til å bli med.

Hva er din rolle i Koronakommisjonen?

Jeg er det eneste medlemmet med infeksjonsmedisinsk bakgrunn fra sykehus og klinikk, og med erfaring fra forskning på utbrudd. Ellers er kommisjonen bredt sammensatt fra hele samfunnslivet, med yrker som tingrettsdommer, tidligere helseleder, ordfører, statsforvalter, og kommunikasjonsdirektør.

Hvordan er det å jobbe i gruppen?

Både arbeidet og selve gruppen er utrolig spennende. Da jeg sa ja, visste jeg ikke hvem de andre var, og antok at det skulle være et ekspertutvalg. Men jeg synes det er en gruppe som er klokt og vidt sammensatt. Det er fint å få andre perspektiver fra pandemien. Jeg har trengt hele meg i arbeidet, og ikke bare eksperten og infeksjonsmedisineren. Jeg har aldri tidligere tenkt så mye på menneskerettigheter og grunnloven som nå, selv om jeg har jobbet med smittevernloven i lang tid.

For en av konklusjonene var at regjeringen ikke forsikret seg om at tiltakene var i tråd med menneskerettighetene og Grunnloven?

Pandemien kom bardust på alle, og regjeringen måtte selvfølgelig gjøre tiltak. Vi må samtidig aldri la være å vurdere om tiltak er forholdsmessige til målet. Etter dette arbeidet har jeg fått mer respekt for de grunnleggende rettighetene i Norge og andre land, og jeg tror vi alle har fått mer kunnskap om det. Nå er mange i Norge klar over at det finnes en smittevernlov, men samtidig at myndigheter og beslutningstakere ikke kan gjøre hva de vil med den som begrunnelse.

Hvordan har dere jobbet sammen?

Vi møttes kun fysisk fra mai til oktober, noe jeg er utrolig glad for, siden det gir en mye bedre dialog og diskusjon. Senere hadde vi digitale møter. Vi så på alt faktamaterialet sammen, fra SMS-er som hadde løpt fra den ene til den andre personen i starten av pandemien, til dokumenter og beredskap. I fellesskap ble vi enige om hvilke tema vi skulle fokusere på, og begynte å jobbe i grupper. Materialet var for omfattende til at alle kunne gå i dybden på enkeltemnene. Nå er den første rapporten levert, men arbeidet vårt fortsetter.

Har dere møtt på utfordringer underveis?

Den største utfordringen var prioriteringene, som ikke var enkelt. Vi fikk tilbakemeldinger om hvorfor vi ikke så på ulike temaer. Svaret er at vi tenkte på det, men det var ikke mulig å rekke over alt. Vi var midt i andre smittebølge, hadde frister og måtte bestemme hvor vi skulle sette sluttstrek.

Hvordan har Norge klart seg totalt sett i forhold til andre land?

Nå svarer jeg som forsker. Hvis du ser på antall smittede og døde i norsk befolkning, har vi klart oss veldig bra. Hva som er årsaken til det, det er jeg ikke sikker på. Vi bor jo mer spredt enn mange andre land, er færre innbyggere per kvadratmeter, og er relativt gode til å følge smittetiltak. Samtidig tror jeg det er mer komplekst enn det.

Når kommer neste pandemi, og er vi forberedt på den?

Det eneste vi vet er at neste pandemi blir annerledes. Det er det som er spennende med å drive med forskning. I løpet av 25 år har alle utbrudd jeg har jobbet med hatt utrolig forskjellig karakter, fra resistente bakterier, Giardia og svineinfluensa. Det vi gjør i denne pandemien vil kanskje ikke hjelpe i den neste. Den viktigste lærdommen vi tar med oss er at vi er avhengige av hverandre og andre land.

Fem kjappe

Rektor for en dag – hvilken sak tar du først tak i?

Rektorjobben overlater jeg helst til rektor.

Hva gjør du helst når du ikke er på UiB?

Da er jeg med familien og venner på fjellet. Jeg er både glad i å gå på ski og fjellturer.

Kan du anbefale én bok flere UiB-folk bør lese?

Jeg liker litteratur hvor jeg lærer om hvordan det er å leve i en annen kultur, og som får meg til å forstå hvordan politiske omveltninger påvirker livet. En slik bok er «Huset ved moskeen» av den iranske forfatteren Kader Abdolah.

Du får en tidsmaskin! Til hvilken tid drar du til og hvorfor?

Jeg vil være der jeg er akkurat nå, og flytter meg hverken frem eller tilbake i tid. Jeg synes også alltid at den beste alderen er den jeg har til enhver tid.

Hvilket sted i Bergen viser du først til en som er ny i byen?

Jeg har med gjester opp Fløysvingene til Fløyen, hvis de er i form til å gå litt.