– Alle kan ha godt av å løfte blikket

Hva skjer under Living with Climate Change-konferansen 8.-9. mai?

På konferansens første dag vil over 100 påmeldte forskere, studenter, politikere, journalister og andre få med seg et variert program i universitetsaulaen hvor blant annet arrangørene i forskningsprosjektet CLIMLIFE skal presentere sine funn. Det vil også bli debatt om hva ulike generasjoner kan lære av hverandre når det gjelder klimavennlig livsstil.

I tillegg blir det panelsamtale om journalistikkens skiftende rolle i kommunikasjon om klimaendringer, og keynotes fra blant andre klimajournalist Andrew Revkin og leder for Senter for klima og energiomstilling (CET), professor Håvard Haarstad.

På konferansens siste dag skal forskere presentere hva de selv arbeider med, og få tilbakemelding fra andre forskere. Med over 50 presentasjoner gir konferansen stor plass til forskning og til de mange spennende perspektivene på feltet.

Konferansen avsluttes med en keynote av Connie Hedegaard, tidligere EU-kommissær for klimaspørsmål og Danmarks tidligere miljø- og klima- og energiminister, samt en storslått mottakelse i Håkonshallen.

CLIMLIFE-prosjektet har undersøkt hvordan nordmenn forholder seg til klimautfordringer i dagliglivet. Hva var hovedfunnene?

CLIMLIFE-prosjektet startet innenfor forskningsgruppen LINGCLIM med professor Kjersti Fløttum som spydspiss og initiator. “Hvordan relaterer mennesker de eksistensielle utfordringene ved klimaendringer til deres vanlige livsvalg i deres hverdag i Norge?”, har vært det overordnede spørsmålet.

Noe av det som kom frem i prosjektet er at nordmenn i hovedsak er motiverte til å endre livsstil, men gjør det ikke først og fremst av økonomiske grunner. De gjør det heller av etiske og miljømessige grunner.

Personene som ikke beskriver seg selv som motiverte til å endre livsstil, sier ofte at de allerede lever et klimavennlig liv, og at de dermed ikke behøver å endre så mye.

Unge og eldre er enige om at de vil leve et klimavennlig liv, men ikke om hvem som er best til å gjøre det.

Flertallet av politikerne hevder at suksessen til deres respektive politiske partis klimapolitikk i stor grad avhenger av at enkeltpersoner tar klimavennlige valg i hverdagen.

Journalister rapporterer at livsstilsspørsmål er relevante for de fleste journalister, og ikke bare for dem som spesialiserer seg på klimaspørsmål.

Du jobber som vitenskapelig assistent på CLIMLIFE-prosjektet. Hvorfor ville du jobbe innen dette feltet?

Jeg har lenge hatt en fascinasjon for de store spørsmålene: hva er naturen, og hva er menneskets plass, rolle og mening i denne? Da jeg gikk på ungdomsskolen begynte jeg å høre om globale klimaendringer og filmen 'An inconvenient truth' av Al Gore satte sine spor i et ungt sinn. Senere skrev jeg mastergradsoppgave om klimaetikk ved UiB og La Sapienza i Roma, hvor jeg tok for meg hvordan individet skal kunne forstå seg selv som moralsk aktør i en ny verdenstilstand. Jeg tok også flere emner i andre humanistiske fag, deriblant på de norske instituttene i Athen og Roma – fantastiske opplevelser som jeg unner alle studenter. Jeg synes den humanistiske tilnærmingen er veldig givende.

Professor og prosjektleder for CLIMLIFE Kjersti Fløttum, førsteamanuensis Øyvind Gjerstad og de andre i LINGCLIM og CLIMLIFE-gruppen hadde jeg kjent til i flere år før jeg selv begynte å jobbe for CLIMLIFE. Som student fikk jeg gleden av å delta på emnet KLIMA200 Klimafortellinger ved Institutt for fremmedspråk før jeg søkte jobben. Dette var et veldig berikende emne som underbygget interessen min for arbeidet som ble gjort av CLIMLIFE og LINGCLIM. I tillegg har CLIMLIFE og LINGCLIM en tydelig tilknytning til Frankrike gjennom både forskning og tilhørighet. Som norsk-fransk følte jeg meg derfor ekstra kallet til å søke jobben, og jeg er veldig takknemlig for at jeg får arbeide med så viktige temaer sammen med så hyggelige mennesker.

Du skal holde et innlegg i sesjonen kalt ‘Youth/justice’ på konferansens siste dag. Hva skal du formidle der?

Både ‘ungdom’ og ‘rettferdighet’ er interessante begreper i klimasammenheng som absolutt fortjener oppmerksomhet. Globale, menneskeskapte klimaendringer er nok den mest komplekse og altomfattende utfordringen som mennesket noen gang har stått overfor. Utfordringen er høyaktuell for den yngre generasjonen, og det 21. århundre er en helt avgjørende periode for håndteringen av klimautfordringene. Klimaendringene re-aktualiserer også rettferdighetsspørsmålet på en helt egen måte.

I innlegget mitt skal jeg formidle en filosofisk-konseptuell forståelse av mennesket som del av et nytt globalt klimakollektiv: Hva er de moralske implikasjonene av å være menneske i en verden hvor klimagassutslipp fra så mange mennesker og aktører på den ene siden av jorden påvirker helt andre mennesker på den andre siden av jorden over tid? Hvordan skal vi kunne forstå oss selv i en slik virkelighet? Det skal jeg prøve å si noe om. Vi må spørre oss selv; hva gjør vi, men også hva bør vi gjøre og hvorfor?

Så hva mener du vi bør gjøre for å leve mer klimavennlig?

Først og fremst tror jeg det er viktig å ta stilling til hva som gir oss mening og hvilke verdier som gir oss et godt og lykkelig liv. Å møte klimautfordringene vil kreve at vi konfronterer virkeligheten på det moralske planet: dyder som tillit, moderasjon, mot og solidaritet er viktige å forstå i denne nye konteksten. Jeg vil også understreke viktigheten av å finne glede og verdi i samhold og fellesskap. Vi klarer ikke dette alene, å være så veldig klimavennlige. Ellers er det viktig at vi sykler eller går der vi kan, spiser balansert, lokal, sunn, god og kortreist mat, og reparer og gjenbruker der det er mulig. Ofte trenger gamle skatter bare litt omsorg for atter en gang å skinne.

Hvor villige er vi til å endre vår levemåte for å redde klimaet?

På mange måter kan spørsmålet forstås som hvor villige vi er til å redde oss selv og andre arter som lider som følge av menneskeskapte klimaendringer. Klimaendringene rammer skjevt og forsterker sosial urettferdighet verden over. Klimaspørsmålet er sammensatt. Det som kommer frem i mye av forskningen til CLIMLIFE er at mange er villige til å endre vanene sine i hverdagen. Generelt er nordmenn villige til å spise mindre kjøtt, reise mindre, og så videre, men for en del er det vanskelig å ta disse valgene i hverdagen.

En reell utfordring er at en del nordmenn mener at deres egne valg, eller Norges valg i internasjonal sammenheng, er for små til å bety noe, og at det derfor ikke er grunn til å endre på sin egen levemåte. Dette er en velkjent utfordring som forteller oss at vi står overfor et kollektivt handlingsproblem.

Hva skal til for å motivere folk til å ta mer klimavennlige valg?

Muligheter til å bidra i kampen mot klimaendringer, å gjøre noe for sine barn og barnebarn, redusere konsum, reparere og gjenbruke, motiverer nordmenn til å ta mer klimavennlige valg. Men svarene er sammensatte. Dette bør oppfordre beslutningstakere på lokalt og nasjonalt nivå til å gi mer, og bedre, veiledning og tilrettelegging for at enkeltindivider skal kunne ta gode, grønne valg i hverdagen.

Fem kjappe

Rektor for en dag – hvilken sak tar du først tak i?

De yngre og kommende generasjonene er fremtiden. Jeg ville sørget for at studentene får mulighet til å engasjere seg i forskning, at forskere får frihet til å forske, og at øvrige ansatte får tryggheten av å vite at de jobber på en arbeidsplass som prøver å bli enda mer klima- og naturvennlig. Humanistiske fag muliggjør en rikere forståelse av oss selv i verden, også i møte med store samfunnsutfordringer som klimaendringer. Det har blant annet CLIMLIFE tydelig vist. Derfor ville jeg også jobbet for å styrke de humanistiske fag- og studiemiljøene.

Hva gjør du helst når du ikke er på UiB?

Jeg streber etter å oppsøke alt som er mangfoldig og som kan berike tilværelsen. Det kan for eksempel være et besøk til “Bjerken” og utstillingene på KODE, eller en konsert på Troldhaugen, en dialog om tro og livssyn, et idéverksted for å utvikle rettferdig grønn politikk, eller en vandretur i naturlige omgivelser etterfulgt av en fredelig lesestund. Jeg liker også veldig godt å snakke om (fransk) litteratur med andre. I fjor startet jeg Fransk Lesesirkel Bergen hvor vi samtaler om franskspråklig litteratur, det være seg klassikere eller nyere verker – alle er hjertelig velkommen!

Kan du anbefale en bok flere UiB-folk bør lese?

Den franske 1500-tallsfilosofen og -forfatteren Michel de Montaigne etablerte en ny sjanger med sine velkjente Essais. Likevel er det ikke mange som har grepet muligheten til å lese det han har skrevet. Montaigne fører en fantastisk penn, hvor ærligheten, kunnskapen, nysgjerrigheten, gleden over livet og ydmykheten løper om hverandre. Verkene griper leseren med sitt menneskelige nærvær. Et halvt årtusen skiller oss, men Montaigne er likevel til stede i rommet for den som leser hans Essais. Det er den mest berikende boken jeg noen gang har lest. “At en slik mann har skrevet bøker har sannelig økt gleden ved å leve på jorden”, skrev Nietzsche om Montaigne. For de som foretrekker en myk og kortfattet inngang til Montaigne, kan jeg varmt anbefale "En sommer med Montaigne" av Antoine Compagnon.

Du får en tidsmaskin! Hvilken tid drar du til og hvorfor?

Om ikke til fremtiden for å se om Arne Næss hadde rett i å være fremtidsoptimist for det 22. århundre, så til Athens agora for å stille Sokrates en mengde spørsmål. Jeg kunne også tenke meg å dra til Montaignes bibliotek på hans château i Sørvest-Frankrike i dagene han ferdigstilte første utgave av Essayene og forberedte seg på å dra på en grand tour til Roma for å se Den evige stad.

Hvilket sted i Bergen viser du først til en som er ny i byen?

Vi som har gleden av å bo i Bergen vet at det er en by med fantastiske og vakre sider. Mange kan ramses opp som kjente valg: Byfjellene, Bryggen, Nordnes, den gamle trehusbebyggelsen, middelalderkirkene, Muséhagen, Troldhaugen. Det finnes noe for enhver, og da gjelder det å kjenne sitt besøk, men er det mulig å ta feil med en tur opp til byens luftige tak på Ulrikens topp for å nyte utsikten? Alle kan ha godt av å løfte blikket og se mot horisonten en gang iblant.