I VINDEN

Professor Tone Hellesund har ledet programkomiteen for konferansen Why (Queer) History Matters: The Politics of History.
Professor Tone Hellesund har ledet programkomiteen for konferansen Why (Queer) History Matters: The Politics of History.

-Stolt og takknemling

Professor Tone Hellesund ønsker at Norge skal få økt kunnskapen om vår egen skreive historie. Selv skriver for tiden om Agnes Mathilde Wergeland - den første norske kvinnen med doktorgrad.

Publisert Sist oppdatert

I VINDEN

Navn: Tone Hellesund, professor i kulturvitenskap ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap.

Aktuell med: Hellesund er leder for programkomiteen for "Why (Queer) Histoty Matters: The Politics of History" - konferansen arrangeres på UiB 29.-30. august. Konferansen er både fysisk og digital.

Meld deg på konferansen.

Konferansen er UiBs faglige bidrag til skeivt kulturår. Er du fornøyd med programmet dere har fått i stand?

Ja, jeg er utrolig stolt og takknemlig for at så mange fantastiske forelesere vil komme til UiB, og jeg er veldig fornøyd med at UiB får markert seg på et så høyaktuelt tema. LHBT-tematikk har blitt et sentralt symbol i mange pågående kulturkriger, og forfalsking og sensur av historien er virkemidler som aktivt brukes av mange ulike aktører.

Dere har fått inn fantastiske forelesere fra hele verden. Er det noen du gleder deg spesielt til å høre?

Jeg gleder meg til helheten, til det å få belyst tematikken fra så mange ulike posisjoner og se på likheter og forskjeller i måten skeiv historie brukes politisk rundt omkring i verden.

Hva ønsker dere at folk sitter igjen med etter å ha vært på konferansen?

Jeg håper at vi har fått eksempler på hvilke politiske konsekvenser manglende historiekunnskap eller forfalsket kunnskap kan få, og diskutert hva vi som akademikere eventuelt kan bidra med.

Og så håper jeg jo også at vi i Norge skjønner at vi må få opp kunnskapen om vår egen skeive historie. Det finnes så vidt jeg vet ingen egne emner i skeiv historie ved Norske universiteter, og det er bare et par år siden den første læreboken for grunnskolen tok tematikken inn i historiefaget i stedet for å plassere den i seksualundervisningen. Skeiv historie er en selvsagt, men svært forsømt, del av den norske kulturhistorien.

Har du selv fått nye perspektiver så langt i det skeive kulturåret?

Jeg blir mer og mer opptatt av kompleksiteten i den skeive historien, og av hvordan det har vært mulig å leve skeive liv i mange sammenhenger rundt omkring i Norge også langt bakover i tid. Elendighetsforståelsen som har festet seg må nok korrigeres, og mye tyder på at skeivhet som et sentralt moralsk symbol er et ganske nytt fenomen.

Du forsker selv på skeiv historie. Hva går ditt pågående forskningsprosjekt ut på?

Jeg holder på å skrive om Norges første kvinne som tok doktorgrad, historikeren Agnes Mathilde Wergeland. Hun tok doktorgraden i 1890, og endte opp som professor i det ville vesten i USA. Skjebnen hennes sier mye om akademisk liv i perioden, om kvinnesak og intellektuelle kvinner, om klasse, eksil og kjærlighet. I likhet med mange andre pionerkvinner, hadde Wergeland sine kjærlighetsforhold med andre kvinner.

Fem kjappe:

Rektor for en dag – hvilken sak tar du først tak i?

Jeg ville fortsatt å snakke med sentrale politikere om finansiering av grunnforskningen slik Margareth Hagen gjør. Det er kjempeviktig. Og når det er på plass ville jeg tatt en alvorsprat med innkjøpere både lokalt og ikke minst i Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning. Det må da være menneskelig mulig å lage systemer som ikke sluker så mye av vår forskningstid og energi, og skaper så mye frustrasjon? Jeg ønsker meg et plagiatsystem som faktisk fungerer, et eksamenssystem som er mer lettbetjent og selvforklarende, elektroniske pensumlister som ser ut slik litteraturlister skal se ut, osv. osv.

Hva gjør du helst når du ikke er på UiB?

Jobber i hagen.

Kan du anbefale en bok flere UiB-folk bør lese?

Jeg syns jo de burde lese noe interessant skeiv historie, f.eks. Susan Strykers bok Transgender History.

Du får en tidsmaskin! Til hvilken tid drar du til og hvorfor?

1880-tallet uten tvil. Det var så utrolig mye nytt og spennende som skjedde da, ikke minst når det gjaldt kvinners plass i samfunnet.

Hvilket sted i Bergen viser du først til en som er ny i byen?

Musehagen og Arboretet

Powered by Labrador CMS