Nordsjøen trenger kompetanse og god forvaltning

Neste uke er havets uke i Bergen. Havbyen Bergen med One Ocean Week gir oss en møteplass på tvers av sektorer for og om havet.

Den har alltid vært der - Nordsjøen. Matkammers, handelsåre og et vindu til den store verden sett fra vest. Vi liker ofte å tro at det var oljefunnet på Ekofisk lille julaften 1969 som virkelig løftet velstanden og økonomien på Vestlandet. Men det er bare en del av historien. I årene etter krigen skjedde det en voldsom utvikling i fiskeriene. Ny teknologi, større og bedre båter sørget for et langt mer effektivt fiske etter pelagisk fisk. Deretter kom olje og gass, supply, shipping og oppdrettsnæringen. Vår marine og maritime næringshistorie er rik.

Nå snur vi oss igjen, mot framtidens akvakultur, karbonfangst og –lagring, havvind og dypvannsoperasjoner. Alt som foregår på havet er basert på avansert kunnskap og teknologi, og det krever sterke forsknings- og utdanningsmiljø, og ungdom som fortsatt lar seg trekke til havet som arbeidsplass – ofte med base på land.

Værhardt hav

Nordsjøen er et hav med mye vind og sjø: en utfordring for sjøfart og fiske, men en velsignelse for høsting av havvind. Bergen Offshore Wind Centre (BOW) ved Universitetet i Bergen utvikler kunnskapsgrunnlaget for det enorme kraftpotensialet i vinden. Regjeringens ambisjonene for norsk havvindenergi er enorme: å tilrettelegge for 30 gigawatt (GW) innen 2040. Det er nesten like mye som hele vannkraftsystemet vårt. Ved UiB samarbeider ulike fagmiljøer, juridiske, teknologiske og geofysiske, med å belyse viktige spørsmål. Hvordan og hvor høster vi av vindressursene på best mulig måte. Nordsjøen deles av mange: hvem eier vinden?

Nordsjøen har et næringsrikt vann. Plankton som strømmer inn over grunnområdene gir gode vilkår for brisling, sild, makrell og tobis. Men fiskeressursene fullt utnyttet og vel så det. Forvaltning av fiskebestander som beveger seg i havet uten respekt for landegrenser og delelinjer er krevende, men godt internasjonalt samarbeid gir resultater. Ifølge det internasjonale havpanelet bør vi doble matproduksjonen fra havet – men det må skje gjennom nye former for oppdrett av alger, skjell og kanskje sekkedyr?

Bergen har svarene

Intet er så rommelig som havet skrev Alexander Kielland. Det er en stund siden. Sjøen er også natur som skal forvaltes og respekteres. Nordsjøen er ikke uendelig, og rommer mange aktiviteter. Oljeinstallasjonene er godt synlige på overflaten – det er også skipsfarten. Langs bunnen er det lagt kabler, fiskeriene skal ha plass til fiskeredskaper og trålfelt, og store areal er planlagt utbygd til vindkraft. Vi kan også trenge areal til lagring av karbon, og til nye former for havbruk til havs. Kanskje bør vi samle aktiviteter i konsentrerte industriområder for å redusere arealbruken. En slik løsning skaper igjen juridiske spørsmål som må avklares, tekniske spørsmål om operasjoner i all slags vær, og økologiske spørsmål - vil en industripark påvirke vandring, gyting og algeproduksjon? Et enormt behov for forskning og innovasjon åpner seg. Og alt ligger til rette for at det er nettopp her i Bergen vi kan finne svarene på disse spørsmålene.

Vi må bruke havet, men vi må gjøre det smart. Vi trenger ungdom som vil forstå havet og som vil finne nye måter å gjøre ting på, som kan hente ut proteiner og kilowatt uten å redusere naturkapital og biodiversitet unødig. Vi trenger sterke utdannings- og forskningsmiljø som kan gi ungdom det de trenger for å finne svar, og vi trenger industri og investorer som tar dem med videre.