I vinden: Spellemannprisvinner Signe Bakke

Gratulerer så mye med Spellemannprisen! Hvordan har det vært å motta en slik anerkjennelse for arbeidet ditt?

Takk for det! Det har vært fantastisk, og veldig rørende. Jeg glad for de mulige følgene en slik pris kan få, og det at CD-en nå får stor oppmerksomhet. Denne anerkjennelsen gjør jo at man føler at det arbeidet vi har gjort har vært verdifullt. Det føles veldig godt.

Komposisjonene på albumet dere har vunnet prisen for, er skrevet av Morten Eide Pedersen som du hadde en nær relasjon til og som døde i 2014. Hvorfor falt valget på Pedersen sine verker og hvordan har det vært å jobbe med dette materialet?

Arbeidet med denne utgivelsen startet med at vi var flere som jobbet sammen om å få tak i partiturene og med å få oversikt over de musikalske verdiene etter Morten, både i boet hans og på de forskjellige mac-maskinene han hadde. Dette materialet har verken vært samlet, utgitt eller innspilt profesjonelt tidligere. Derfor var det viktig for meg at dette arbeidet ikke skulle ende med at vi satt der kun med notene, men at musikken også skulle være hørbar for hele allmennheten. Det er ikke en veldig stor produksjon, men det er veldig fint det som finnes. Dette er den første av to CD-er, så det kommer én til med verker skrevet for større ensembler. Dette prosjektet har som mål å gjøre musikken hans hørbar for ettertiden.

For de som ikke har hørt på utgivelsen, kan du beskrive hvordan musikken er?

Jeg syns musikken som jeg spiller er veldig vakker og poetisk, den har noe åpent ved seg. Partiturene er ganske kompliserte, men det hører man ikke nødvendigvis. Morten har en egen komponiststemme, men var også en utforskende komponist, så verkene på CD-en er ganske forskjellige.

Et av stykkene har for eksempel ikke noter i det hele tatt, men bare en tekst som beskriver hva musikerne skal gjøre. På denne første CD-en har vi fått med alt han har komponerte for piano. Jeg er jo pianist, og året før han døde skrev han noen stykker til meg som jeg framførte på ulike konserter etter å ha innstudert de sammen med ham.

Et annet stykke er skrevet for pianisten James Clapperton, og han kom fra Scotland for å spille det inn på denne CD-en. Det er av stor verdi for innspillingen. Det flotte med denne utgivelsen, er at så og si alle musikerne som er med, hadde en relasjon til komponisten. Da får du et helt eget engasjement. Alle har gitt veldig mye inn og har engasjert seg i å gjøre CD-en best mulig.

Pedersen underviste og forsket ved Griegakademiet helt frem til han gikk bort. Hva har han etter din mening betydd for komposisjonsfaget ved akademiet?

Han ledet arbeidet med å utvikle komposisjonsstudiet fra å bare være et valgemne til å bli et fullverdig komposisjonsstudium med fireårig bachelor-grad og toårig master. Han var studiets eneste faste komposisjonslærer, men hadde et stort nettverk med komponister som han knyttet inn til studiet med blant annet komponisttreff i Bergen. Han var en markant skikkelse, både i Norge og internasjonalt, og gjorde en uvurderlig jobb for det som har blitt en anerkjent komposisjonsutdannelse.

De fleste av artistene du jobber med på albumet har base i Bergen, flere av dere er også tilknyttet Griegakademiet. Hvordan vil du beskrive samtidsmusikkmiljøet i Bergen?

Jeg synes at samtidsmusikkmiljøet er veldig rikt her i Bergen. Jeg husker samtidsmiljøet helt fra jeg var student. Vi hadde faktisk BIT-ensemblet allerede da, og jeg spilte der da det var nytt. Det har utviklet seg til å bli et mangefasettert og fargerikt miljø. Vi har hatt mange festivaler, nå har vi Borealis-festivalen, og vi har mange gode komponister som bor i byen. Det er mange gode krefter i det bergenske samtidsmusikkmiljøet.

Debatten rundt måten Spellemannprisene ble delt ut på, har rullet og gått i landets ulike kulturspalter de siste ukene. Hva synes du om at prisen dere mottok ikke ble delt ut under hovedseremonien?

Jeg har verken vært nominert eller vært med på dette før, så for meg var det utrolig kjekt å bare få den overrakt i Troldsalen, helt overraskende under en konsert. Det var like greit for meg å få det som en overraskelse og ikke ha hatt tid til å forberede seg, for å si det slik.

Fem kjappe:

Rektor for en dag – hvilken sak tar du først tak i?

Da ville jeg ha ansatt en vaktmester på Griegakademiet, en alt-mulig-mann eller -dame som vandrer rundt og passer på at alt fungerer, fra datamaskiner og omsorg for flyglene, til at vinduene kan åpnes og lukkes, og at konsertsalene og gangene ikke er fulle av rot.

Hva gjør du helst når du ikke er på UiB?

Det er mye forskjellig! Jeg er generelt interessert i kunst, så jeg går en del på kunstutstillinger. I tillegg har jeg en hage som jeg liker å være i, jeg går i kirken, jeg går i fjellet, på akademiske foredrag og gjerne på Litteraturhuset. Dette gjør jeg aller helst sammen med venner eller familie.

Kan du anbefale en bok flere UiB-folk bør lese?

Da nevner jeg den som jeg har lest sist, og det er Magnus Takvam sin bok «Hun skrev for å kunne leve», som han har skrevet om sin mor Marie Takvam. Jeg synes den er en flott bok som beskriver kunstnermiljøet på den tiden, der er gode miljøbeskrivelser fra både bygd og by, og ikke minst forteller den mye om hva det vil si å være en kunstnersjel.

Du får en tidsmaskin! Til hvilken tid drar du til og hvorfor?

8. mai 1945, frigjøringsdagen – for å kjenne forskjellen på krig og fred. Det er jo så aktuelt, vi har igjen krig i Europa. Det er utrolig trist at vi mennesker aldri lærer!

Hvilket sted i Bergen viser du først til en som er ny i byen?

Den er enkel: Troldhaugen, Edvard Griegs hjem! Jeg har besøkt mange komponisthjem rundt om i verden, og Troldhaugen er bare helt spesiell. Det er rett og slett en fantastisk nydelig plass. Grieg er jo et verdensnavn, og det å få komme til den nydelige villaen, naturen tett på og Troldsalen – konsertsalen med gras på taket og fantastisk utsikt over Nordåsvannet, - det er helt unikt! Jeg har spilt veldig mange konserter der, så jeg føler en sterk tilknytning til stedet.