Begrensning av forskningsideer er ikke veien å gå

Vi trenger å diskutere hva som er beste strategien for å få realisert så mange som mulig av alle de gnistrende gode forskingsprosjektene som blir utviklet i fagmiljøa ved UiB, skriver Samdal og Kvamstø i et nytt innlegg i Khrono. Der uttrykker de også glede over at vi i vårt tidligere innlegg var enige med dem i at man bør søke midler i et stort spekter av finansieringsprogrammer. Vi tror ikke noen er uenige i at hovedmålet er fremragende forskning og at man må søke ulike støtteordninger som passer til ulike ideer og som på forskjellige måter kan støtte utvikling av kraftfulle program. Vi erfarer også at UiBs ledelse i samarbeid med fagmiljøene og Forsknings- og innovasjonsavdelingen arbeider bredt mot EUs virkemiddelapparat. Vi kan således ikke se at Samdal har oppdaget noe nytt her, selv om det er deler av Horisontprogrammene der UiB kan markere seg sterkere.

Hovedpoenget i vårt første innlegg var skepsis til Team Samdals uttalelse om streng intern siling av SFF-initiativer. Dette er vi skeptiske til. Vi er undrende til at den ideskapningen, som skjer på tvers i fagmiljøene i SFF-prosessen, blir sett på som en viktig utfordring for UiB. Prosessen frem til innvilgelse av en SFF-søknad har mange ledd, og det må være kvalitetssikring av søknadene, slik det jo har vært i siste runden. Men en sterk innsnevring slik det tas til orde for vil kunne komme til å sile vekk søknader som ellers ville blitt innvilget, eller stoppe ideutvikling som kaster av seg senere i form av nye innovative søknader mot andre virkemidler.

Det er rett at det er krevende å arbeide frem SFF-søknader, men det er utlysning bare hvert femte år og ideer som utvikles, men ikke blir finansiert, kan i de mellomliggende årene søkes brukt mot andre finansieringsordninger. Et krafttak hvert femte år vil kaste av seg i bredden og skulle heller ikke stå i veien for en bred innretning av ekstern finansiering ved UiB. Her opplever vi at UiB allerede er gode på å støtte sine forskere, selv om støtten naturligvis alltid kan bli bedre. Men vi tror det blir helt feil å fokusere på siling av prosjekt-initiativ og den ideutviklingen som skjer i fagmiljøene. For hvem skulle sile prosjektene? Har rektoratet nødvendig oversikt over fagmiljøene og kompetanse til å gjøre en siling av søknader fra hele UiB? Institusjonen må heller støtte, veilede og heie fram søknadene – slik at vi sammen kan styrke forskningsuniversitetet UiB.

Inge Jonassen
Professor og senterleder, Computational Biology Unit
Matematisk-naturvitenskapelig fakultet

Nicolai Østgaard
Professor og senterleder, Birkeland Centre for Space Science
Matematisk-naturvitenskapelig fakultet

Pål Rasmus Njølstad
Professor og senterleder, Senter for diabetesforskning
Medisinsk fakultet

Eystein Jansen
Professor, tidl. senterleder Bjerknessenteret og nestleder ved SapienCE Centre for Early Sapiens Behaviour
Matematisk-naturvitenskapelig fakultet