NYHET

Christine M. Jacobsen har hatt utfordrende dager som forsker under koronapandemien.
Christine M. Jacobsen har hatt utfordrende dager som forsker under koronapandemien.

Slik påvirker koronaen forskningen ved UiB

Flere UiB-forskere har opplevd ekstra krevende dager som følge av koronapandemien. For Christine M. Jacobsen har det blitt mye ekstraarbeid.

Publisert Sist oppdatert

- Det har blitt mye ekstraarbeid, og vi har måtte tenke annerledes om mye, sier Christine M. Jacobsen, forsker og leder av Senter for kvinne- og kjønnsforskning ved Universitetet i Bergen.

Selv var hun på forskningsopphold i Marseille da koronaen rammet verden med full kraft i vinter, og skulle etter planen tilbringe store deler av våren der. Hun hadde også planlagt en tur til Berkley i California i forbindelse med et samarbeidsprosjekt som nå er sett på vent.

I tillegg var hun i oppstarten av det EU-finansierte prosjektet PROTECT. Der var det planlagt feltarbeid i og utenfor Europa i høst, men på grunn av pandemien måtte forskerne se på hvordan de kunne gjøre feltarbeid digitalt.

Pinar Heggernes ved Institutt for Informatikk ved UiB.
Pinar Heggernes ved Institutt for Informatikk ved UiB.

- Og det har vært krevende å legge om datainnsamlingen til det som nå har blitt en hybridløsning der vi gjør mye digitalt. Vi har måtte re-designe metodene i prosjektet, og det har vært en stor oppgave. Men det har ikke vært snakk om å utsette eller avlyse prosjekter, for etter dette kommer det nye prosjekter, sier hun.

Frykter publiseringsnedgang

På Institutt for informatikk ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet har pågående forskningsprosjekter stort sett kommet seg greit gjennom koronakrisen. Mye av dialogen mellom forskere i Bergen og ved institusjoner i andre deler av verden foregikk i stor grad på Skype og på e-post også før samfunnet stengte ned.

Men instituttleder Pinar Heggernes mener det er krevende for forskerne på hennes institutt å starte opp nye prosjekter.

- Det er veldig tungt å starte nye prosjekter, og noen prosjekter kommer til å bli forsinket. Dessuten tar det tid å forske. Noen av forskerne følger studentene veldig tett, noe som er svært bra, men det tar også tid. Det er også tidkrevende med den hybride undervisningen vi har, med en miks av digital og fysisk undervisning, sier hun.

Heggernes frykter at koronapandemien på lengre sikt vil føre til en nedgang i antall forskningspublikasjoner.

- Når vi drar på konferanser snakker vi med kollegaer i pausene, og finner på den måten nye ideer til forskningsprosjekter. Nå som vi ikke reiser på konferanser, mister vi den uformelle samtale, og da mister vi også en del ideer til forskningsprosjekter, sier Heggernes.

Margareth Hagen, prorektor ved Universitetet i Bergen
Margareth Hagen, prorektor ved Universitetet i Bergen

Universitetsledelsen kommer med tiltak

Under forrige møte i universitetsstyret ble også styret kort orientert om at koronasituasjonen har medført at det har vært krevende å følge vanlig progresjon i forskning og søknadsarbeid.

Som følge av dette, har universitetsledelsen sett at det er behov for å skjerme forskningen, og se på en helhetlig planlegging av både undervisning og forskning.

- På kort sikt må vi sette av ekstra ressurser til å støtte forskning som følge av økt arbeidspress. Det gis særskilt støtte til ekspertvurdering og forskningstid inn mot viktige søknader i form av finansiell støtte, og vi vil gi ekstra tilgang på administrativ forskningsstøtte ved behov, sier prorektor Margareth Hagen.

Mange deltakere på digital konferanse

Digitalisering som følge av pandemien har imidlertid også hatt noen mer positive konsekvenser for arbeidet med forskningsformidling. I forbindelse med avslutning av et prosjekt om venting og irregulær migrasjon, arrangeres denne uken en digital konferanse med oppunder 200 deltakere.

- Det er langt flere som deltar nå, enn hva det ville vært om konferansen ble avholdt fysisk her i Bergen, sier Christine M. Jacobsen ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning. Hun legger imidlertid til at hun ønsker mer støtte fra UiB til digitalisering av forskning og forskningsformidling på samme måte som man har gjort med undervisningen.