FORMIDLING

Henriette Ertsås her representert ved sin karakter Vilde Virus i forsteillingen Vilde Virus og den hemmelige invasjonen av Laryngoland
Henriette Ertsås her representert ved sin karakter Vilde Virus i forsteillingen Vilde Virus og den hemmelige invasjonen av Laryngoland

Karrikerer kreftcellen

Som student fikk Henriette Ertsås ideen om å presentere forskning gjennom teater. I dag arbeider hun med formidling ved UiB.

Publisert Sist oppdatert

FORESTILLINGER

Immunologi og vaksine for voksne:

  • 30. april kl.: 18:00 på Bergen Internasjonale Kultursenter, Kong Oscarsgt. 15
  • 5. mai kl.: 18:00 i Studentersamfunnet på Kvarteret
  • 6. mai kl.: 19:00 Kronstad Hovedgård Kulturforening
  • Slutten av mai. Bergen offentlige bibliotek

Vilde Virus og den hemmelige invasjonen av Laryngoland (familieforestilling):

  • 8. mai kl.: 11:00 Landås Bibliotek
  • 22. mai kl.: 13:00 Bergen Offentlige bibliotek, Sentrum

– Jeg bruker metaforer for å forklare naturvitenskap. Jeg tilegner virus og celler menneskelige egenskaper for at publikum intuitivt skal forstå hvorfor cellene gjør som de gjør. En kreftcelle spiller jeg som en skikkelig drittsekk, forteller formidler Henriette Ertsås.

Hun har utviklet flere forestillinger som forklarer medisinske tema ved hjelp av teater. Den nyeste forestillingen handler om koronaviruset og immunforsvaret.

Menneskeliggjør proteiner

Da jeg selv studerte på universitetet fikk jeg øynene opp for å presentere på en måte som gjør biologiske prosesser lett å forstå for alle, også dem uten naturfaglig bakgrunn, forteller Ertsås.

Ideen om å kombinere naturvitenskap og teater dukket opp første gang hun lærte om proteiner.

– De har en tredimensjonal form som endres når de blir utsatt for varme, endring i pH eller ladning. Dermed er det en smal sak å forklare hvorfor proteiner passer i hverandres former eller tiltrekkes og frastøtes hverandre avhengig av nettopp temperatur, pH og ladning, sier Ertsås.

Henriette Ertsås som Dr. Kvakk Salver, her med sitt Koronameter
Henriette Ertsås som Dr. Kvakk Salver, her med sitt Koronameter

Teaterforestillingene hun produserer er hovedsakelig myntet på barn og unge, men Ertsås har også utvikletopplegg for voksne.

Vanskelige tema

Noen tema Ertsås dramatiserer kan vekke sterke følelser hos publikum og noen har tolket at hun gjør narr av kreftpasienter. Noe som ikke er stemmer.

– Nei, det er ikke tilfellet – det er kreftcellen jeg karikerer for å forklare hvordan den tenker og handler, og hvilke mekanismer den benytter for å invadere kroppen. Kreft er et vanskelig tema så jeg forstår at det kan være en påkjenning å se selveste fienden - kreftcellen - i egen person på scenen. De aller fleste må forholde seg til denne sykdommen en eller annen gang i livet, sier Ertsås.

Det siste prosjektet hennes handler om virus og vaksiner. Både hvordan viruset lurer cellen til å lage viruskopier, og hvordan immunforsvaret kommer til unnsetning og får det fjernet. Når hun involverer publikum i forestillingen, er det dessuten mulig få formidlet litt samfunnsfag.

– Det er gøy når jeg får en dialog med publikum og involverer dem i forestillingen, enkelte stiller veldig gode spørsmål, sier Ertsås.

Vi snakker blant annet om hvor koronaviruset kommer fra og hvorfor det har forårsaket pandemi.

- Noen vil skylde på flaggermus og kinesere, men da må jeg minne om at det nok kommer fra flaggermusen, men er hoppet over til oss fordi vi mennesker – Europeer som Kineser - tar oss til rette og kjøper dyr hentet ut fra der de hører hjemme i jungelen. I bunn og grunn er det menneskelig oppførsel som forårsaker pandemier, forteller Ertsås.

Dr. Kvakk Salver undersøker pasienten for Korona
Dr. Kvakk Salver undersøker pasienten for Korona

– Og så er det altså Koronavaksinen som har fått den utakknemlige oppgaven å skulle redde menneskeheten fra dette problemet vi har påført oss selv, sier Ertsås.

Populærvitenskap som folkeopplysning

Ertsås har også en tydelig mening om hvordan en burde møte vaksineskeptikere.

– Vaksinemotstand kan ikke bekjempes med pekefinger og harde fakta, vi må være kreative i vår formidling. Når jeg leser overskriftene i media forstår jeg godt at noen blir skeptiske. Derfor er mitt utgangspunkt ikke å hovere med sannheter, men å fortelle historien på en slik måte at publikum kan sympatisere med og leve seg inn cellens og virusets skjebne, fortsetter Ertsås.

– Vaksineskeptikere er gode til å få ut budskapet sitt. De lager fengende videoer på youtube og facebook. Det er ikke vitenskapen like god til. Mitt bidrag appellerer derfor til følelsene slik at man kan oppleve cellenes og smittestoffenes kamp for å overleve, og på den måten anerkjenne vitenskapelig kunnskap. Slik når jeg flere enn gjennom en helt korrekt og skikkelig detaljert, men litt kjedelig vitenskapelig artikkel, sier Ertsås.

Anerkjennelse til T-regulerende celler

Å lage teater av vitenskap krever forberedelse. Et pågående forskningsprosjekt eller plutselig begeistring for en bestemt celle eller mekanisme avgjør hvilke historier som ender på scenen.

– Jeg velger gjerne en celle jeg synes får lite anerkjennelse. For eksempel T-regulerende celler. De trer inn etter en immunrespons, når immunforsvaret har håndtert og stoppet en infeksjon. T-regulerende celler ber immunforsvaret roe ned.

– Uten disse cellene ville immunresponsen vare evig, vi får kronisk betennelse. Det unner jeg ingen. Derfor er det på sin plass og gi litt honnør til dem hvis oppgave det er å få ting til ikke å skje. Det kan være vel så viktig, blant celler og i menneskesamfunnet for øvrig. forteller Ertsås.