NYHET

Får Holbergprisen for forskning på miljøkonflikter
Holbergprisen 2023 tildeles den katalanske forskeren Joan Martinez-Alier for hans arbeider innen økonomi, politisk økologi og miljørelatert urettferdighet. Nils Klim-prisen går til danske Simona Zetterberg-Nielsen.
Tirsdag 14. mars ble vinnerne av årets Holberg- og Nils Klim-priser kunngjort i Universitetsaulaen i Bergen.
Holbergprisvinneren er professor emeritus Joan Martinez-Alier ved Institute of Environmental Science and Technology ved Universitat Autònoma de Barcelona (ICTA-UAB).
Hvert år tildeles Holbergprisen en forsker som har preget internasjonal forskning innen fagområdene humaniora, samfunnsvitenskap, jus og teologi på en avgjørende måte. Prisen er en internasjonal forskningspris verdt 6 millioner kroner, og ble opprettet av Stortinget i 2003.
Martinez-Alier vil motta prisen under en seremoni i Universitetsaulaen i Bergen den 8. juni.

«Nedvekst» og velferd

Martinez-Alier er kjent for å kritisere rådende økonomisk teori og den dominerende forståelsen av hvordan økonomisk vekst fungerer. Han har en fremstående posisjon både som fagperson og offentlig intellektuell innen den stadig voksende bevegelsen for agroøkologi og «nedvekst». Nedvekst innebærer en reduksjon av globalt forbruk og produksjon, hvor sosial og miljømessig velferd erstatter BNP som et mål på velstand.


— I min forskning vil jeg vise hvordan økonomisk vekst, endring i strømmen av energi og materialer i økonomien og økende miljørelatert urettferdighet er ulike sider av samme sak, sier prisvinneren.
Kartlegger miljøkonflikter
Martinez-Alier har blant annet vært sentral i å utvikle «The Environmental Justice Atlas», som dokumenterer kamper for miljø og rettferdighet på verdensbasis.
— Mitt hovedanliggende er å synliggjøre de mange miljøkonfliktene i verden. Nå er vi snart oppe i 4000 unike oppføringer av miljøkonflikter verden over, sier økonomen.
Flere konflikter fra Norge er med på listen, for eksempel vindkraftanlegget på Fosen, utbyggingen av Alta-vassdraget og klimasøksmålet for å forhindre oljeboring i Arktis.
— Martinez-Alier utmerker seg ved sin særegne evne til både å forutse og kontinuerlig engasjere seg i de sammenfiltrede, globale utfordringene som fattigdom, klimaendringer og matsikkerhet utgjør. Han er utvilsomt en høyst verdig mottager av Holbergprisen, sier lederen av Holbergkomitéen, Heike Krieger.
Romanens historie
Den danske forskeren Simona Zetterberg-Nielsen er vinneren av årets Nils Klim-pris.
Zetterberg-Nielsen er lektor i nordisk språk og litteratur ved Aarhus Universitet, og hun er blant annet medlem av Det Unge Akademi under Det Danske Videnskabernes Selskab.
Prisen er verdt 500.000 kroner og tildeles hvert år en yngre forsker som har utmerket seg innen Holbergprisens fagområder. Prisvinneren må være fra eller arbeide i et nordisk land. Vinneren må også være under 35 år ved nominasjonsfristens utløp.
Det virkelige og det oppfunne

Zetterberg-Nielsen mottar prisen for sin forskning på romanens historie, narratologi og fiksjonalitet, altså hvordan litteraturen relaterer seg til levd virkelighet og til individuelle og sosiale erfaringer.
— De viktigste funnene i min forskning er at kategoriene fakta og fiksjon, slik vi forstår dem i dag, ble til rundt 1700-tallet, og at romanen i den sammenheng var den første fiksjonssjangeren som oppstod. Min forskning viser utviklingen av vår evne til å kommunisere om det oppfunnede og spesielt hvordan dette i Danmark ble til en romansjanger som tjente både som underholdning og opplysning, forteller Zetterberg-Nielsen.
Prisvinneren mener at Nils Klim-prisen er særlig viktig fordi det er få priser for forskning innen humaniora, samfunnsvitenskap, jus og teologi.
Vitenskap og hverdagskommunikasjon
Leder for Nils Klim-komiteen, Ástráður Eysteinsson, fremhever hvordan Zetterberg-Nielsens arbeid belyser en av vår tids sentrale utfordringer, nemlig hvordan menneskehetens tekniske kommunikasjonsmåter vokser i omfang og uberegnelighet.
— Zetterberg-Nielsen påpeker hvordan fiksjonalitet også spiller en viktig rolle i hverdagskommunikasjon, og hun har nå rettet fokus mot hvordan begrepet også angår vitenskapene, sier Eysteinsson.