En ny strategisk agenda for Europa

Margareth Hagen

Rektor

På toppnivåmøtet i slutten av juni kom Det europeiske råd til enighet om EUs nye styringsdokument, den strategiske agendaen 2024-2029. Det skjer hvert femte år og i sammenheng med valget til Europaparlamentet og før utnevnelsen av den neste Europakommisjonen.

Erkjennelsen av sårbarhet og behovet for å styrke Europas konkurranseevne i verden er den sterkeste politikkdriveren på EU-nivå de neste årene. Denne vil også prege det nye rammeprogrammet for forskning og innovasjon (FP10). For oss er det viktig å følge aktivt med, og bidra med innspill. Jeg er glad Norges posisjonsnotat oppfordrer til at programmet også holder fast ved de langvarige utfordringene.

Det er interessant å sammenligne dette nye politiske styringsdokumentet med det forrige, som var forhandlet fram før covid, før Ukraina, før Gaza, mens Europas politiske kart var annerledes. Den strategiske agendaen som Ursula von der Leyen har frontet siden 2019 handlet mye om «tvilling-transisjonen», en grønn og digital definering av Europa, et klimanøytralt og teknologisk sterk union. Det grønne og det teknologiske er fortsatt retningsgivende, men Europas ferske strategiske agenda er også merket av den truende geopolitiske situasjonen, med en tung vektlegging av sikkerhet og behovet for å styrke europeisk konkurransekraft. Den fremstår også mer europeisk innovervendt, eller fokusert, om man vil.

Den nye agendaen er delt i tre hoveddeler:

• a free and democratic Europe
• a strong and secure Europe
• a prosperous and competitive Europe

Det er fem år mellom de to viktige styringsdokumentene, men de er skrevet i ganske forskjellige politiske kontekster, og med en større konkurranse fra Kina og USA. Andre vil nok gi kompetente analyser av forskjellene mellom disse to styringsdokumentene, men vi kan enkelt notere at forskning og høyere utdanning har fått en litt justert valør i den nye agendaen. For fem år siden var forskning skrevet tettere sammen med utdanning og kompetanseheving, og agendaen understreket behovet for samspill og samarbeid i den europeiske forskningen: At the same time, we must step up investment in people’s skills and education, do more to foster entrepreneurship and innovation and increase research efforts, in particular by addressing the fragmentation of European research, development and innovation.

I det ferske styringsdokumentet nevnes forskning eksplisitt to ganger. Det finnes ikke i kapitlene som omhandler demokrati og sikkerhet, men i delen som handler om europeisk vekst og konkurransekraft, og her omtales også forskning som har flerbrukspotensial: Promoting innovation and research, as well as leveraging tools such as public procurement, is crucial in this endeavour. Det understrekes at økonomien blir stadig mer kunnskaps- og datadreven og den globale konkurransen sterkere. Det er derfor viktig å holde på talentene og være et attraktivt kontinent å investere i.

We will boost Europe’s research and innovation capacity in emerging and enabling technologies, including for dual use. Achieving industrial strength in key sectors also requires the Union to safeguard fair competition,fight unfair practices, and ensure a level playing field both internally and globally.

Rammeprogrammets fremste mål var og er å styrke Europas konkurranseevne og kraft.

Den utgående agendaen var påvirket av Lamy-rapporten fra 2017, som beskrev Europa som et globalt fyrtårn for forskning og innovasjon, og fremmet eksellense som styrende prinsipp, tett sammenheng mellom forskning og utdanning, et tett og samlet europeisk forskning- og innovasjonssystem, og forskningens rolle i å løse samfunnsutfordringer. Lamy-rapporten om europeisk forskning ble også et viktig referansepunkt i utformingen av dagens rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont Europa.

Nå er det andre koordinater ute, og det er godt å vite at det ikke bare handler om forsvar og sikkerhet. En av disse er Enrico Lettas rapport, Much more than a market som kom i april, på bestilling fra Europakommisjonen og Det europeiske råd. Verdiene sosial samhørighet, solidaritet og beskyttelse av demokratiske prinsipper, gjennomsyrer rapporten og gjør den til en viktig veistake. Og mange vil referere til den femte friheten som det argumenteres for: friheten til å styrke forskning, innovasjon og utdanningens rolle.