I 10 år har UiB-forskere målt tillit til politikere, holdninger til innvandrere og politiske hjertesaker

For ti år siden startet en liten suksesshistorie ved UiB: Norsk Medborgerpanel. Hvert år takker mer enn ti tusen norske innbyggere i hele landet ja til å bidra til forskning. De svarer på spørsmål om helse, klima, økonomi, mangfold, reformer, ekstremisme, samfunnsengasjement og mye mer.

Det som skiller denne typen spørreundersøkelse fra «vanlige» spørreundersøkelse er at det her måles trender over lang tid, og de samme personene svarer på undersøkelser flere år på rad.

– Noe av det som nå ble mulig var å få lange serier, og se hvordan holdninger utvikler seg, og hvordan folk reagerer på forskjellige hendelser, sier Elisabeth Ivarsflaten, faglig leder av Norsk medborgerpanel.

Forskerne ved UiB kan bruke informasjonen herfra videre i forskning og undervisning, og nå kan de vise hva som har skjedd med partioppslutning, tillit til politikere og klimaengasjement i løpet av det siste tiåret. 

Vil samle data i mange flere år

– Medborgerpanelet er egentlig etablert i et 100-årsperspektiv, sier Ivarsflaten.

Torsdag 23. november blir det et storslått jubileumsarrangement i Vestlandshuset. Arrangementet er åpent for alle. Her vil det blant annet bli presentert nye notater som tiårstrender om temaer på nordmenns holdninger til innvandrere tillit til politikerne, bekymring for klimaendringer og folks politiske hjertesaker.

– Helt ferske data blir også presentert. Vi vil blant annet diskutere funn rundt økonomi og oppfatninger om hvordan det går. Så lurer vi alle på hvordan det går med tilliten til politikerne. Her har det allerede vært en dalende trend en stund. Jeg er spent på hva de siste datapunktene viser. Jeg har en følelse av at den kan komme til å bli historisk lav. 

Gir innspill til politikere

En del av forskningen rundt Medborgerpanelet deles videre med politikere og beslutningstakere.

– Vår forskning gir et godt øyeblikksbilde, og kan for eksempel peke på at når det gjelder vindmøller holder ett eller annet på å gå galt nå, sier Elisabeth Ivarsflaten. 

Utover på 2010-tallet begynte det nemlig å vokse fram en betydelig motstand mot vindmøller på land, viser tall fra Medborgerpanelet.

– Det har så langt ikke vært en like sterk økning i motstand mot vindmøller til sjøs, sier Ivarsflaten. 

Mye forskning kommer ut av få minutter

Norsk medborgerpanel er det som kalles en heldigital forskningsinfrastruktur, og det blir ledet av Digital samfunnsvitenskapelig kjernefasilitet (DIGSSCORE) som holder til ved UiB. Medborgerpanelet trekker ut folk over 18 tilfeldig fra folkeregisteret, og spør om de kan tenke seg å være med. 

– Deltakerne bruker ca. ett kvarter, tre ganger i året på å svare på noen spørsmål. For dem vil det føles som en ordinær spørreundersøkelse, men det som ligger bak er veldig mye dataprogrammering. Den gjør at vi får mye forskning ut av de få minuttene, sier Elisabeth Ivarsflaten og fortsetter:

– Det er egentlig veldig rørende for universitetet og oss som forskere hvor utrolig mange folk vi har kontaktet som har sagt seg villige til å bruke tid på dette.

Noen spørsmål går igjen hvert år: «Hvor stor tillit har du til norske politikere?», «Hvor tilfreds er du med det demokratiske systemet?» «Hvor godt liker du Senterpartiet?» 

– Vi har bestemt at dette er lure ting å følge med på. Da lærer vi noe om samfunnsutviklingen, sier Ivarsflaten.

Inspirert av andre land

Ideen om Medborgerpanelet kom i 2012, men første datainnsamling skjedde for akkurat ti år siden, i november 2013.

– Vi ville forandre måten man tenkte rundt surveyforskning for vitenskapelige formål, og lage en måte å høste egne erfaringer for å gjøre vitenskapelige oppdagelser. Vi gikk til fakultetet med ideen og fikk støtte, og etter hvert fikk vi også støtte fra universitetsledelsen og Trond Mohn stiftelse, forteller Ivarsflaten. 

Det fantes allerede lignende opplegg i Sverige, Tyskland, Nederland og USA, og Norsk medborgerpanel har siden oppstarten hentet inspirasjon fra og samarbeidet tett med ledende internasjonale fagmiljøer i disse landene.

Viktig dokumentasjon om pandemien

Under Covid-19-pandemien var mange interessert i dataene fra Medborgerpanelet. 

– Vi kunne følge med på tilliten til politikerne i tråd med innføring tiltak, og dette var jo veldig viktig med tanke på etterlevelse av tiltakene. Det vi dokumenterte var at det var enorm oppslutning om både regjeringen, det politiske systemet, fagmyndigheter og tiltak. Det var en veldig liten grad av politisering, sier hun og legger til:

– I etterpåklokskapens lys var det kanskje litt lite kritikk i offentligheten. Det ble det etter hvert, men det tok ganske lang til. Nå kan vi bruke kunnskapen fra Medborgerpanelet til å reflektere over hvordan vi eventuelt burde respondert annerledes som samfunn, og hva det var som gjorde at det var så høy grad av tillit.

Ivarsflaten tror den type kunnskap Medborgerpanelet bidrar med bare kommer til å bli viktigere framover. 

– Med teknologisk utvikling, kunstig intelligens, «deep fakes» og så videre vil det være forsøk på å påvirke hva vi tror om oss selv, og hva som er gjengs i samfunnet. Det å ha autoritative data laget av uavhengige forskere, som bare har hatt kvalitet for øyet og ingen kommersielle interesser, vil være helt avgjørende, sier Ivarsflaten.