Til minne om Eirik Sundvor

I sommer mottok vi den triste beskjeden om at tidligere professor og dekan ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eirik Sundvor er død, 86 år gammel.

Eirik var bergenser på sin hals, oppvokst på Nordnes med stort engasjement for både buekorps og idrettslag. Han hadde også røtter i- og hjerte for Tysfjord i Nordland, der han og familien tilbrakte et par år etter at barndomshjemmet på Nordnes ble skadet i den store eksplosjonsulykken i 1944.

Da Eirik startet studiene ved Jordskjelvstasjonen på Universitetet i Bergen tidlig på 1960-tallet kombinerte han studentlivet med jobb som sportsjournalist for Morgenavisen, og rapporter fra lokale idrettsarrangement, spesielt fotballkamper. Etter fullført Cand. Real. eksamen ved Jordskjelvstasjonen i 1967 ble han værende for å ta fatt på en yrkeskarriere ved UiB som strakte seg over 40 år, og oppnådde sin professortittel i 1985. Han var en pioner innen marin geofysikk og innsamling og bruk av marinseismiske data. Av hans mange faglige bidrag var «kontinentalsokkelprosjektet» som han ledet i perioden 1968-1981 blant de viktigste, og bearbeiding av dataene derfra ga et viktig grunnlag for etableringen av det norske oljeeventyret. Men han var også en pioner og initiator i bruken av andre metoder som varmestrømsmålinger og sidesøkende sonar for å kartlegge havbunnen og studere prosessene som formet den.

Eirik tok også på seg tunge administrative oppgaver og lederoppgaver. Etter å ha vært instituttstyrer i to ulike perioder og prodekan, ble han valgt som dekan ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet i perioden 1996-2001. Som dekan var han en god og synlig ambassadør for fakultetet med et stort kontaktnett, og var flink til å initiere og følge opp saker både internt og i ulike nasjonale fora.

For oss som kjente Eirik fra hans virke på Jordskjelvstasjonen og den senere arvtakeren Institutt for geovitenskap, vil vi huske ham for hans gode humør, og omsorg og interesse for studenter og kolleger. Han var et muntrasjonsråd som var i sitt ess i sosiale sammenhenger. Han hadde et oppkomme av gode historier, fortalt på en så smittende måte at vi lo like godt hver gang, uavhengig av om vi hadde hørt en spesiell vits eller historie før.

Eirik hadde omsorg for studentene og interesserte seg for hvordan det gikk med dem både faglig og sosialt. Dette sosiale engasjementet kom blant annet til uttrykk da han opprettet «Jordskjelvstasjonens idrettsforening» der studenter og ansatte kom sammen til ukentlige fotballtreninger, og var instruktører for hverandre i ulike typer fysisk fostring. Utallige er også de studentene som har vært innom Eirik sitt kontor for å få veiledning, råd og hjelp. Han var direkte og satt skapet på plass, men med et varmt og stort hjerte for alle.

Musikalsk har også Eirik satt sine spor. Han var en av de siste som behersket tamburtradisjonen og gamle trommeslåtter, som nå er en nær utdødd del av folkemusikken. Dette var en ferdighet som vakte betydelig interesse også i seriøse musikkretser, men trommen kunne også bli trukket frem i mer uhøytidelig festlig lag.

Med Eirik Sundvor har vi mistet en god og verdsatt kollega, og en betydelig fagperson. Våre tanker går til Eli og resten av familien.

Venner og tidligere kolleger ved Jordskjelvstasjonen og Institutt for geovitenskap