NYHET

PANDEMIORD: Artikkelen "kohort" ble lest 80.000 ganger i fjor. Sigmund Grønmo og Eirik Holmøyvik er fagansvarlige i SNL.
PANDEMIORD: Artikkelen "kohort" ble lest 80.000 ganger i fjor. Sigmund Grønmo og Eirik Holmøyvik er fagansvarlige i SNL.

Populære pandemiord fra UiB-forskere

Pandemien har gitt oss mange nyord og en egen koronalov. I fjor var artikkelen «kohort» blant de mest leste i leksikon, og bak står UiB-professor Sigmund Grønmo.

Publisert Sist oppdatert

Etter at begrepet «kohort» kom inn i hverdagen vår, har mange tydeligvis lurt på hva det egentlig betyr.

I fjor ble artikkelen nemlig lest hele 80.000 ganger på Store norske leksikon (SNL), og ble den 20. mest leste. Den er skrevet er professor emeritus og tidligere rektor på UiB, Sigmund Grønmo.

Helt tilbake i Romertiden kunne en kohort være en del av en romersk legion

Sigmund Grønmo

– Det er veldig hyggelig at artikkelen blir mye lest, som sikkert kommer fra den omfattende bruken av begrepet i smittevern, sier Grønmo, som er fagansvarlig for samfunnsvitenskapelig forskningsmetode i SNL.

Fra romertid til pandemi

Selve ordet kohort er ikke nytt, men på grunn av pandemien måtte Grønmo oppdatere betydningen av det.

– Tidligere har ordet hovedsakelig vært knyttet til epidemiologi, så jeg måtte utvide det til å også omfatte samfunnsvitenskapelig forsking. I tillegg har ordet blitt brukt på en ny måte under pandemien. Nå beskriver det små grupper i for eksempel skoler og barnehager, som kan ha kontakt seg imellom, men ikke med andre grupper, sier Grønmo.

Historisk sett har det vært vanligere å bruke ordet for større grupper, gjerne for mange individer som deler opplevelsen av betydningsfulle hendelser, forklarer han.

Store norske leksikon

  • Store norske leksikon er eid av de norske universitetene og flere andre ideelle organisasjoner
  • En fagansvarlig er en håndplukket fagperson som har faglig kvalitetskontroll, og er et betalt tillitsverv.
  • Mange fagansvarlige jobber på universitetene

– Helt tilbake i Romertiden kunne en kohort være en del av en romersk legion, og omfatte rundt seks hundre mennesker. Det har også blitt brukt for en generasjon som har opplevd krigen samtidig, eller en aldersgruppe som for eksempel er født i samme år.

Hvem som begynte å bruke begrepet «kohort» under pandemien er usikkert, men Grønmo tror det ble tatt fra epidemiologisk forskning.

– Veien derfra til praktisk epidemiologisk smittevern har nok vært kort, sier han.

Var med på å lage koronaloven

På juridisk fakultet har også professor Eirik Holmøyvik jobbet med flere nye pandemi-begreper. Han er fagansvarlig for statsforfatningsrett i SNL.

Artikkelen «koronaloven» var helt ny i 2020, og er rangert av SNL blant de beste fra UiB dette året. Ikke bare har Holmøyvik laget artikkelen, han har også vært med på å utforme selve loven, som ble vedtatt av Stortinget 24. mars.

Da regjeringen sendte det kontroversielle lovforslaget til Stortinget, ble blant andre Holmøyvik bedt om å vurdere den.

Vi fikk kort frist, faktisk bare en natt, for å vurdere loven opp mot rettstatsstandarder og konstitusjonelle standarder

Eirik Holmøyvik

– Vi fikk kort frist, faktisk bare en natt, for å vurdere loven opp mot rettstatsstandarder og konstitusjonelle standarder, forteller han.

Han kjente derfor både godt innholdet og prosessen rundt loven da han lagde artikkelen til SNL.

– Siden jeg allerede hadde kommet med en utgreiing til Stortinget, gikk det veldig greit å skrive den da loven var vedtatt, sier Holmøyvik.

Portforbud på høring

Når begreper plutselig havner i nyhetsbildet, må artikler ofte legges til eller justeres på SNL. Da regjeringen nylig sendte forslag om portforbud på høring til Stortinget, måtte Holmøyvik raskt oppdatere artikkelen om begrepet.

– Vi har foreløpig ingen lov for portforbud i Norge, selv om regjeringen egentlig allerede har hjemmel til å innføre restriksjoner som tilsvarer det, både i fredstid og krigstid, forklarer Holmøyvik.

I mange andre land har derimot portforbud vært mye brukt, men på ulike måter, særlig under pandemien.

– Artikkelen var derfor litt krevende å skrive, fordi vi må være så generelle som mulig. Samtidig er det viktig å få med historikken, og hvordan portforbud brukes både nasjonalt og internasjonalt, sier Holmøyvik.

– Utfordringen er å skrive enkelt og presist, og samtidig forståelig for leserne som er helt ned i barneskolealder. Det er også lærerikt for meg å forklare begreper på en kortfattet måte for de som er utenfor fagfeltet. En av de aller viktigste oppgavene for oss som er forskere på universitetet er jo formidling, sier han.