NYHET

Dragefjellet skole er en av UIBs bygninger som har fått installert systemet.

Bedre inneklima på hele UiB

Et nytt system skal gi bedre inneklima og spare energi i alle UiBs hundre bygninger. Det vil merkes både av ansatte og studenter.

Publisert Sist oppdatert

SENTRALSTYRT TOPPSYSTEM

  • UiBs har rundt 100 bygg fordelt på rundt 380 000m2
  • Det sentralstyrte toppsystemet tar hensyn til værvarsel fra Yr.no, bruksmønsteret og klimaet i bygningen
  • 46 av 100 bygg har fått installert toppsystemet
  • 10 bygg skal få innført toppsystemet i året
  • Prisen pr. bygg er i snitt 1 mill, men varierer etter størrelse på bygget
  • 94 000 datapunkter med logg er så langt installert i byggene

Nå blir det mulig for UiB å bedre styre både temperatur, Co2-nivåer og luftfuktighet i de fleste rom. Dette er særlig gode nyheter for universitetets arkiver, museet, laboratorier og lesesaler.

– UiB har mange avanserte bygg, som laboratorier og andre bygg som brukes til forskning. I tillegg har vi mange gamle, verneverdige bygninger som ikke har hatt god ventilasjon. Også museet, magasiner og arkiver krever stabile forhold hele året på grunn av ømfintlig materiale. Nå får vi mer kontroll på inneklimaet, forteller prosjektleder ved Eiendomsavdelingen, Svein-Erik Johannessen.

Innføringen av det sentralstyrte toppsystemet er også en del av UiBs målsetning om å spare 30 prosent energi innen 2030, sammenlignet med tall fra 2009.

Nye, smarte løsninger

Det omfattende prosjektet begynte for nesten åtte år siden, og er nå kommet halvveis. Så langt har 46 av UiBs hundre bygninger allerede fått systemet installert, som Realfagsbygget, BB-bygget, Alrek og Nygårdsgaten 5.

Byggene får også løsninger som luftkvalitetsmålere og bevegelsessesensorer. En av disse er Dragefjellet skole hvor jussen holder til. På lesesalen startet tidligere ventilasjonen etter et tidsprogram klokken sju om morgenen, og slo seg av åtte om kvelden uavhengig om studentene var der.

Bevegelsessensorer fanger opp når studentene er der, og hvor stor folkemengde som er i bygningene.

– Nå ser vi et helt annet bruksmønster. Studentene kommer gjerne i 11-tiden på formiddagen, og de sitter helt til midnatt. Dette fanges opp av toppsystemet som justerer lys, temperatur og ventilering etter aktiviteten, sier Johannessen.

En døgnåpen sentral i Christes Gate holder oversikt over byggene.

Innebygd værvarsling fra yr.no

UiB bruker enormt mye energi i bygningsmassene, og dette vil derfor spare miljøet

Svein-Erik Johannessen

Også værvarslene fra yr.no er innebygget i systemet. Temperaturen reguleres derfor etter endringer 12-24 timer frem i tid.

– Et stort bygg som Realfagsbygget tar det nesten et døgn å varme opp. Ved å ta høyde for fremtidige temperatursvinger, får vi et jevnere inneklima og kan spare mye energi på de store bygningene, sier Johannessen.

Når alle byggene har fått installert systemet, vil UiB spare 5-10 prosent energi årlig.

– UiB bruker enormt mye energi i bygningsmassene, og dette vil derfor spare miljøet. Et unntak er de gamle og verneverdige byggene. Museet hadde tidligere ikke god ventilasjon og regulering av varme, og med det nye systemet bruker det derfor mer energi enn før. Samtidig blir inneklimaet mye bedre, og vi tar bedre vare på museumsgjenstander som UiB er forpliktet til, sier han.

Sjekk temperaturen på kontoret

Selv om systemet kan styres fra en vanlig PC, gjør en ny vakt- og driftssentral i Christies Gate det enklere å holde oversikt over de ulike byggene, i tillegg til bedre beredskap. Her sitter driftsansatte på dagtid, og vektere både dag og natt.

– På sikt ser vi også for oss at det blir mulig å inkludere andre systemer som brannvarsling, sikkerhet og adgangskontroll i sentralen, sier Johannessen.

Lurer du på hva temperaturen er på kontoret eller lesesalen din? Er du ansatt eller student, kan du faktisk selv logge deg på med ditt UiB-brukernavn og passord når du er på UiB-domenet: https://sd.uib.no

Powered by Labrador CMS